politikk<\/p>\n
36 professorer ble referert til i Stortinget i 2025. \u00d8verst p\u00e5 siteringslista troner jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.\u00a0<\/p>\n
\n Jussprofessorene Benedikte Moltumyr H\u00f8gberg (oppe til venstre) og Jan Fridthjof Bernt (nede til h\u00f8yre) f\u00e5r konkurranse fra professor Jonas K. N\u00f8land (oppe til h\u00f8yre) og professor Tom Karp p\u00e5 toppen av Khronos uformelle opptelling blant professorene som ble mest sitert p\u00e5 Stortinget i 2025.
\n Foto: Elise Lystad, H\u00f8yskolen Kristiania, Silje Katrine Robinson og Agnete Brun\n <\/p>\n
\u00abJeg tror ogs\u00e5 at professor Jan Fridthjof Bernt har sagt at habilitetsreglene i denne saken er fulgt, s\u00e5 det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 ta med seg\u00bb, sa kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery (Ap) fra Stortingets talerstol 19. november i fjor.\u00a0<\/p>\n
Anledningen var en debatt om rolleblanding i Kultur-Norge etter flere medieoppslag<\/a> om Hooman Sharifi, som fikk tildelt 16,5 millioner kroner til sitt dansekompani samtidig som han satt som leder i utvalget som delte ut pengene.\u00a0<\/p>\n Dette var \u00e9n av seks ganger professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, ble nevnt fra landets fremste politiske talerstol i 2025.\u00a0<\/p>\n Det gj\u00f8r han til den professoren i Norge som ble nevnt hyppigst p\u00e5 Stortinget i fjor, viser en opptelling Khrono har gjort.<\/p>\n Neste p\u00e5 lista er professor i rettsvitenskap, Benedikte Moltumyr H\u00f8gberg, ved Universitetet i Oslo og Tom Karp, professor i ledelse ved H\u00f8yskolen Kristiania. Jonas K. N\u00f8land ved NTNU og jussprofessor Hans Petter Graver runder av topp fem.\u00a0<\/p>\n FAKTA<\/p>\n Slik har vi kommet fram til tallene<\/p>\n 25 prosent kvinner<\/p>\n Khrono har talt opp hvor ofte norske professorer er nevnt av representantene p\u00e5 Stortingets talerstol, i representantforslag, innstillinger fra de ulike komiteene eller i skriftlige sp\u00f8rsm\u00e5l i 2025 (se faktaboks).<\/p>\n Tallene viser:<\/p>\n Hvorfor jussprofessorene \u00e5r etter \u00e5r dominerer p\u00e5 toppen av lista, tror Bernt skyldes at feltet de er eksperter p\u00e5, har bred appell.\u00a0<\/p>\n \u2014 Det skyldes vel f\u00f8rst og fremst at det dreier seg om temaer som ikke sjelden er av betydelig allmenn interesse, og et godt begrunnet svar kan ha betydelig autoritet, sier Bernt.\u00a0<\/p>\n At han selv er \u00f8verst i \u00e5r, tror han er en tilfeldighet.<\/p>\n \u2014\u00a0I f\u00f8rste rekke er det snakk om sp\u00f8rsm\u00e5l eller saker av interesse for media, eller sp\u00f8rsm\u00e5l i offentlig saksutredning eller i politisk debatt der det er usikkerhet eller debatt. I tillegg registrerer media hvem av oss som er villig til \u00e5 stille seg til r\u00e5dighet p\u00e5 denne m\u00e5ten, sier Bernt.<\/p>\n Her er hele lista: <\/p>\n Uavhengige forskere<\/p>\n P\u00e5 en toppliste dominert av jussprofessorer, skiller Jonas Kristiansen N\u00f8land, professor i energiomforming ved NTNU, seg ut.\u00a0<\/p>\n \u2014 Det er viktig at det ikke bare er jussprofessorer som gir politikerne et godt beslutningsgrunnlag. Energifeltet, for eksempel, er dominert av interesseorganisasjoner som \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke politikerne. Det er helt legitimt, men jeg mener ogs\u00e5 at det er viktig for politikerne \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re hva uavhengige forskere uten \u00f8konomiske bindinger mener, slik at de kan f\u00e5 et bredere beslutningsgrunnlag, sier N\u00f8land.\u00a0<\/p>\n F\u00f8r sommeren skrev Universitetsavisa<\/a> at antallet debattinnlegg fra NTNU-forskere har stupt med 70 prosent de fire siste \u00e5rene. Det er en trend N\u00f8land mener m\u00e5 snus.\u00a0<\/p>\n \u2014 Jeg tror at det er mer kultur p\u00e5 andre felt for \u00e5 delta i samfunnsdebatten. Spesielt p\u00e5 teknologifeltet er det en tradisjon for \u00e5 holde seg for seg selv og v\u00e6re nerdete, selv om forskerne har en del perspektiver som har betydning for samfunnsdebatten.<\/p>\n <\/p>\n \nStortinget\n<\/p>\n 45 professorer nevnt fra Stortingets talerstol i fjor. Mannlige jurister dominerer<\/p>\n <\/a><\/p>\n Spiller ballen tilbake<\/p>\n N\u00f8land er for tiden aktuell med boka \u00abEnergikrisen \u2014 og l\u00f8sningen p\u00e5 den\u00bb, og har de siste \u00e5rene blitt en tydelig stemme i det offentlige ordskiftet.\u00a0<\/p>\n Blant annet var han\u00a0\u00e9n av to forskere som ble kritisert av dav\u00e6rende NTNU-rektor Anne Borg i et leserinnlegg i Dagens N\u00e6ringsliv, som senere f\u00f8rte til at\u00a0Borg gikk av.<\/a> <\/p>\n \u2014 Professorer er nevnt 58 ganger i 2025 i opptellingen v\u00e5r. Burde politikerne referere til akademikere oftere?\u00a0<\/p>\n \u2014 Jeg vil heller spille ballen tilbake til akademia. P\u00e5 universitetene har man fire grunnpilarer: Forskning, utdanning, innovasjon og formidling. Sannheten er at det er f\u00e5 insentiver for \u00e5 formidle sammenlignet med de tre andre. Det m\u00e5 det gj\u00f8res noe med p\u00e5 et overordnet, strukturelt niv\u00e5, sier N\u00f8land.\u00a0<\/p>\n\n
\n