{"id":137698,"date":"2026-01-15T00:34:31","date_gmt":"2026-01-15T00:34:31","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/137698\/"},"modified":"2026-01-15T00:34:31","modified_gmt":"2026-01-15T00:34:31","slug":"har-trump-bygget-en-paramilitaer-styrke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/137698\/","title":{"rendered":"Har Trump bygget en paramilit\u00e6r styrke?"},"content":{"rendered":"

KRONIKK<\/a><\/p>\n

Historien viser at slike valg sjelden f\u00f8les dramatiske i \u00f8yeblikket. F\u00f8rst i ettertid blir det klart hvor grensen faktisk ble krysset.<\/p>\n

\n Historien viser at de mest problematiske maktapparatene sjelden oppst\u00e5r i opposisjon til staten. De vokser frem innenfra, og fort\u00e6rer legitimiteten de er bygget p\u00e5, skriver Paul Buvarp.
\n Evelyn Hockstein \/ NTB\n <\/p>\n

For noen dager siden ble Ren\u00e9e Nicole Good skutt og drept under en f\u00f8deral operasjon i Minneapolis. H\u00e5ndteringen av saken markerer et farlig skifte i amerikansk rettspraksis. Mens offeret stemples som en trussel uten bevis, signaliserer Det hvite hus at statens agenter har immunitet.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Deltakere i en lysvake ved USAs ambassade i London hedrer Ren\u00e9e Nicole Good etter at hun ble skutt og drept under en ICE-operasjon i Minneapolis.
\n Alastair Grant \/ NTB\n <\/p>\n

For mange som har fulgt utviklingen rundt ICE tett, kom denne hendelsen ikke helt uventet. I m\u00e5nedsvis har kritikere og lokale myndigheter advart om at noe dramatisk ville skje.\u00a0<\/p>\n

I lys av Trumps mange autokratiske retningsvalg det siste \u00e5ret, er det grunn til \u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye med. <\/p>\n

Drapet p\u00e5 Ren\u00e9e Nicole Good fremst\u00e5r derfor ikke bare som en tragisk enkeltst\u00e5ende hendelse, men som en varslet konsekvens av en praksis der terskelen for vold gradvis er blitt senket, samtidig som den institusjonelle ansvarligheten er blitt svakere.<\/p>\n

Den nye styrken<\/p>\n

ICE er ikke lenger bare en etat for toll- og grensekontroll. I \u00f8kende grad opererer ICE-agenter uten standard politiuniformer, men med en blanding av sivile kl\u00e6r og taktisk utstyr. De er ofte maskerte, tungt bev\u00e6pnede og gjennomf\u00f8rer hurtige, sjokkpregede operasjoner i sivile nabolag. Dette skjer ogs\u00e5 i byer der lokale myndigheter eksplisitt har motsatt seg deres tilstedev\u00e6relse.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n I \u00f8kende grad opererer ICE-agenter uten standard politiuniformer, men med en blanding av sivile kl\u00e6r og taktisk utstyr, skriver Buvarp.
\n Ryan Murphy \/ NTB\n <\/p>\n

Samtidig har rekrutteringen \u00f8kt, og signalene fra ledelsen har v\u00e6rt tydelige. Dette er en maktut\u00f8velse som skal v\u00e6re robust, konfronterende og lojal.<\/p>\n

ICE er opprettet av Kongressen, finansiert gjennom lovlige budsjetter og har et klart demokratisk mandat. De eksisterer i en bredere lovkontekst. Styrkingen av ICE er en del av et st\u00f8rre bilde med juridiske innstramminger, men under Trump har etaten blitt spydspissen i den nye politikken.<\/p>\n

Det er nettopp dette som gj\u00f8r utviklingen alvorlig. For historien viser at de mest problematiske maktapparatene sjelden oppst\u00e5r i opposisjon til staten. De vokser frem innenfra, og fort\u00e6rer legitimiteten de er bygget p\u00e5.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Maskerte ICE-agenter p\u00e5griper en demonstrant i et boligomr\u00e5de i Minneapolis etter drapet p\u00e5 Ren\u00e9e Nicole Good.
\n OCTAVIO JONES \/ NTB\n <\/p>\n

Gufs fra fortiden<\/p>\n

Autorit\u00e6re og paramilit\u00e6re styrker blir nesten aldri etablert som autorit\u00e6re. De selges inn som n\u00f8dvendige, defensive og midlertidige svar p\u00e5 reelle problemer. Hitlers SA begynte som \u00abSaalschutz\u00bb \u2013 hallvakter som skulle beskytte politiske m\u00f8ter i et voldelig Weimar-Tyskland. Mussolinis svartskjorter ble fremstilt som frivillige ordensvern i m\u00f8te med kaos og streiker. I Sovjetunionen ble Tsjekaen etablert som et midlertidig unntaksorgan for \u00e5 beskytte revolusjonen mot sabotasje.<\/p>\n

<\/p>\n

Saks\u00f8ker Trump-administrasjonen<\/p>\n

nyheter<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ingen av disse ble lansert som terrorapparater. Tvert imot ble de presentert som ansvarlige l\u00f8sninger p\u00e5 uorden. F\u00f8rst senere utviklet de seg til anonyme, paramilit\u00e6re maktinstrumenter med lav terskel for vold og h\u00f8y terskel for ansvar.<\/p>\n

ICE er ikke SA, svartskjortene eller Tsjekaen. USA er ikke mellomkrigstidens Europa. Slike direkte paralleller er feil. Men mekanismen er gjenkjennelig. N\u00e5r staten m\u00f8ter politisk motstand, lokal ulydighet eller sosial uro med mer anonymitet, mer skjerming og hardere taktikker, endres forholdet mellom stat og borger.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Men i en rettsstat er \u00abvi ble provosert\u00bb aldri en tilstrekkelig begrunnelse for \u00e5 endre maktens karakter, skriver Buvarp.
\n Tim Evans \/ NTB\n <\/p>\n

Sikkerhet som unnskyldning<\/p>\n

Et vanlig motargument er at denne eskaleringen er blitt fremprovosert. At aktivister forstyrrer operasjoner. At agenter trues. At maskering og tung bev\u00e6pning er n\u00f8dvendige sikkerhetstiltak. Det er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 argumentet. Staten har en legitim plikt til \u00e5 beskytte sine ansatte.<\/p>\n

Men i en rettsstat er \u00abvi ble provosert\u00bb aldri en tilstrekkelig begrunnelse for \u00e5 endre maktens karakter. Tvert imot er det i m\u00f8te med motstand at rettsstatens prinsipper settes p\u00e5 pr\u00f8ve. Jo st\u00f8rre press staten m\u00f8ter, desto h\u00f8yere m\u00e5 kravene v\u00e6re til \u00e5penhet, identifiserbarhet og etterpr\u00f8vbarhet. Hvis svaret p\u00e5 motstand alltid er mer skjerming og mindre innsyn, har man akseptert en logikk der press nedenfra legitimerer normbrudd ovenfra.<\/p>\n

N\u00e5r dette kombineres med signaler om personlig lojalitet til presidenten, slik vi har sett fra sentrale politiske ledere som Kristi Noem og Tom Homan, blir bildet enda mer urovekkende.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ICE-agenter p\u00e5griper en kvinne i Minneapolis, et bilde p\u00e5 den eskalerende, maskerte maktbruken.
\n STEPHEN MATUREN \/ NTB\n <\/p>\n

Veiskillet<\/p>\n

USA er fortsatt en rettsstat. Nettopp derfor er dette et valg som n\u00e5 tas. Drapet p\u00e5 Ren\u00e9e Nicole Good og hvordan etaten utvikler seg videre vil ha stor betydning for USAs fremtid.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

Turister skremt av Trump: Det kan koste USA dyrt<\/p>\n

nyheter<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Enten insisterer man p\u00e5 et demokratisk regelverk, tydelig ansvarliggj\u00f8ring og en nedskalering av praksiser som undergraver offentlig tillit. Eller s\u00e5 normaliseres en maktut\u00f8velse der anonymitet, immunitet og eskalering blir akseptert som prisen for orden.<\/p>\n

Historien viser at slike valg sjelden f\u00f8les dramatiske i \u00f8yeblikket. De fremst\u00e5r rimelige. Praktiske. N\u00f8dvendige. F\u00f8rst i ettertid blir det klart hvor grensen faktisk ble krysset. I lys av Trumps mange autokratiske retningsvalg det siste \u00e5ret, er det grunn til \u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye med.<\/p>\n

Stemmer<\/a>\u00a0er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet st\u00e5r for skribentens regning. \u00d8nsker du \u00e5 bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til\u00a0stemmer@abcnyheter.no<\/a>. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"KRONIKK Historien viser at slike valg sjelden f\u00f8les dramatiske i \u00f8yeblikket. F\u00f8rst i ettertid blir det klart hvor…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":137699,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-137698","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115896311036280426","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/137698","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=137698"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/137698\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/137699"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=137698"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=137698"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=137698"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}