Fire mesterskap senere st\u00e5r Norge igjen med to sjetteplasser, \u00e9n niendeplass og \u00e9n tiendeplass.<\/p>\n
Ingen semifinaler. Ingen reell medaljekamp.<\/strong> Det er langt unna forventningene fra h\u00e5ndballpresidenten om \u00e5 alltid v\u00e6re topp fire i verden.<\/strong>\n<\/p>\n NRKS H\u00c5NDBALLEKSPERT: H\u00e5vard Tvedten er NRKs h\u00e5ndballekspert, og f\u00f8lger landslagsherrene tett. <\/p>\n Foto: NTB<\/p>\n Et forutsigbart valg med store forventninger<\/p>\n Da Wille ble ansatt, var han ingen ukjent figur. Han hadde v\u00e6rt tett p\u00e5 spillergruppen over tid, og var sterkt \u00f8nsket av flere sentrale stemmer.<\/p>\n Likevel var det et valg som skapte debatt.<\/p>\n Til NRK uttalte jeg f\u00f8lgende da ansettelsen ble kjent:<\/p>\n Fire \u00e5r senere sitter vi med fasiten, og den er krevende \u00e5 bortforklare.<\/p>\n Resultatene har uteblitt<\/p>\n H\u00e5ndball p\u00e5 dette niv\u00e5et er resultatorientert. Det er brutalt, men rettferdig. Over tid lyver ikke tallene, og de forteller \u00e9n historie: Norge har ikke tatt det steget videre som var m\u00e5let under Jonas Wille.<\/p>\n Det betyr ikke at alt har v\u00e6rt svakt. Norge har v\u00e6rt gode i enkeltkamper, sl\u00e5tt sterke motstandere og vist glimt av potensial.<\/strong><\/p>\n Men i mesterskapene, der kampene kommer tett og hvor stadig h\u00f8yere tempo, krav til robusthet og tydelig identitet avgj\u00f8r, har laget dessverre sviktet.<\/p>\n Tempoet i europeisk herreh\u00e5ndball har utviklet seg i rasende fart, har Norge har blitt hengende etter.<\/p>\n Spillemessig bakp\u00e5<\/p>\n Den kanskje st\u00f8rste utfordringen ligger i det spillemessige uttrykket, og spesielt fremover p\u00e5 banen. Norge fremst\u00e5r for ofte som et lag som spiller reaktiv h\u00e5ndball i m\u00f8te med toppnasjoner.<\/p>\n Tempoet er lavere. Angrepsspillet statisk og forutsigbart. For mye \u00e9n-og-\u00e9n, for f\u00e5 kollektive bevegelser n\u00e5r f\u00f8rste trykk stoppes og for f\u00e5 trusler samtidig.<\/p>\n Der de beste lagene i Europa spiller proaktivt med hurtig ballflyt, h\u00f8yt tempo og kontinuerlige kreative bevegelser som tvinger motstanderen til \u00e5 tilpasse seg, har Norges spill blitt for lett \u00e5 lese og relativt enkelt \u00e5 forsvare seg mot.<\/p>\n Det er ikke kun et sp\u00f8rsm\u00e5l om tilgjengelig spillermateriale, for Norge har gode enkeltspillere. Det er etter min mening et sp\u00f8rsm\u00e5l om retning, filosofi og ledelse.<\/p>\n TOPPEN: Sander Sagosen er en av Norges beste spillere. Her p\u00e5 en trening f\u00f8r EM p\u00e5 hjemmebane.<\/p>\n Foto: Stian Lysberg Solum \/ NTB<\/p>\n Nytt lag \u2013 nye rammer<\/p>\n EM 2026 spilles p\u00e5 hjemmebane. Det alene skrur forventningene kraftig opp. Hjemmebanefordelen skal v\u00e6re stor. Publikum, rammene og energien forplikter.<\/strong><\/p>\n Samtidig er dette et fundamentalt annerledes norsk lag enn sist gang vi s\u00e5 dem i Unity Arena. Siden VM-fadesen i 2025, har Norge mistet eller byttet ut ni spillere \u2013 tilsvarende 1133 landskamper i erfaring. Noen er skadet, andre er valgt bort, og \u00e9n har gitt seg.<\/p>\n Sp\u00f8rsm\u00e5let er om dette gir Jonas Wille en desperat livb\u00f8ye, eller om det fjerner hans siste unnskyldning.<\/strong><\/p>\n Ledelse under press<\/p>\n I n\u00e6ringslivet finnes det f\u00e5 prestasjonsmilj\u00f8er der en leder f\u00e5r fire \u00e5r uten m\u00e5loppn\u00e5else \u2013 og likevel full tillit. Over tid forventes utvikling, progresjon og leveranser.<\/p>\n Toppidretten fungerer p\u00e5 samme m\u00e5te. Resultater kj\u00f8per tid. Manglende resultater spiser tillit. <\/strong><\/p>\n SKUFFELSE: H\u00e5ndball-EM i 2024 ble en stor norsk nedtur for de norske herrene da de ikke tok seg videre fra gruppespillet.<\/p>\n Foto: NTB<\/p>\n Jonas Wille er p\u00e5 utg\u00e5ende kontrakt etter mesterskapet. EM 2026 er ikke bare et nytt mesterskap, det er en dom over hans periode som landslagstrener.<\/p>\n Dette handler ikke om enkeltkamper, tilfeldigheter eller marginer. Det handler om retning, utvikling og evnen til \u00e5 f\u00e5 et lag til \u00e5 prestere n\u00e5r det gjelder som mest.<\/p>\n N\u00e5 eller aldri<\/p>\n Det finnes fortsatt et mulig vendepunkt.<\/p>\n Et hjemmepublikum kan l\u00f8fte laget. Nye spillere kan ta nye roller og gi ny energi. Et tydeligere kollektivt uttrykk kan skape et etterlengtet nytt momentum.<\/p>\n Men ett sp\u00f8rsm\u00e5l vil henge tungt over mesterskapet fra f\u00f8rste avkast:<\/p>\n Er Jonas Wille mannen som kan lede Norge tilbake til toppen, eller er dette siste kapittel i et prosjekt som aldri tok steget fullt ut?<\/strong><\/p>\n Svaret kommer ikke i januar alene. Men EM 2026 vil gi oss et tydelig signal.<\/p>\n Og i toppidrett som i n\u00e6ringslivet, er signaler ofte starten p\u00e5 beslutninger.<\/p>\n Sp\u00f8rsm\u00e5let er om beslutningen tas der den b\u00f8r tas \u2013 eller om vi igjen, som i 2022, f\u00e5r den servert som en stillingsannonse p\u00e5 nett.<\/p>\n Publisert<\/p>\n 15.01.2026, kl. 08.17<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Dette blir Jonas Willes femte mesterskap som hovedtrener for det norske herrelandslaget. Da han tok over i 2022,…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":137940,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[30,28,29,83,82],"class_list":{"0":"post-137939","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-sport","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-sport","12":"tag-sports"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115898076566312661","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/137939","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=137939"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/137939\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/137940"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=137939"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=137939"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=137939"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n