{"id":137981,"date":"2026-01-15T08:55:08","date_gmt":"2026-01-15T08:55:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/137981\/"},"modified":"2026-01-15T08:55:08","modified_gmt":"2026-01-15T08:55:08","slug":"donald-trump-venezuela-reagerer-pa-trumps-signaler-skaper-ny-usikkerhet-i-venezuela","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/137981\/","title":{"rendered":"Donald Trump, Venezuela | Reagerer p\u00e5 Trumps signaler \u2013 skaper ny usikkerhet i Venezuela"},"content":{"rendered":"\n

Da nyheten om p\u00e5gripelsen av Venezuelas diktator Nicol\u00e1s Maduro kom l\u00f8rdag 3. januar, ble den norske debatten raskt dominert av sp\u00f8rsm\u00e5l om folkerett og internasjonal rettsorden. Utenriksminister Espen Barth Eide<\/a> advarte mot operasjonens legitimitet, flere Latin-Amerika-eksperter og aviskommentatorer fulgte samme spor.<\/p>\n

Det som har manglet, er venezuelanernes egen stemme \u2013 etter mer enn tjue \u00e5r med systematiske overgrep, statlig vold og et internasjonalt samfunn som gjentatte ganger har sviktet dem.<\/p>\n

Lettelse, ikke triumf<\/p>\n

Den dominerende reaksjonen i Venezuela etter Maduros p\u00e5gripelse har v\u00e6rt lettelse. Ikke triumf, men lettelse. Det er verken irrasjonelt eller overraskende. Regimet har i over to ti\u00e5r st\u00e5tt bak grove menneskerettighetsbrudd og forbrytelser mot menneskeheten, ofte beg\u00e5tt \u00e5pent og med n\u00e6r total straffrihet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sonia Zapata, jurist og grunnlegger av The Norwegian Venezuelan Justice Alliance.
\n Foto: Privat\n <\/p>\n

Sett fra et strengt juridisk perspektiv reiser den amerikanske operasjonen \u00e5penbare sp\u00f8rsm\u00e5l om brudd p\u00e5 internasjonale rettsnormer, og disse m\u00e5 tas p\u00e5 alvor. Samtidig er det b\u00e5de urealistisk og i praksis urettferdig \u00e5 vurdere venezuelanernes reaksjoner utelukkende gjennom et slikt juridisk rammeverk, l\u00f8srevet fra deres levde erfaring.<\/p>\n

For en befolkning som i over tjue \u00e5r har sett rettsstaten kollapse og internasjonale ansvarliggj\u00f8ringsmekanismer svikte, oppleves dette ikke som et angrep p\u00e5 nasjonen, men som et mulig f\u00f8rste brudd med et regime som har rasert landets institusjoner og drevet millioner p\u00e5 flukt.<\/p>\n

Les ogs\u00e5:<\/b> Konsekvensene blir helt feil <\/a><\/p>\n

Oppfatter USA som en alliert<\/p>\n

Der toneangivende stemmer i den norske debatten tolker hendelsen som et uttrykk for amerikansk maktpolitikk<\/a>, oppfatter mange venezuelanere USA som en potensiell alliert \u2013 snarere enn en trussel \u2013 etter \u00e5r med internasjonal passivitet og tomme erkl\u00e6ringer.<\/p>\n

Dette m\u00e5 forst\u00e5s i lys av Venezuelas faktiske situasjon. Siden Ch\u00e1vez\u2019 tid har landet v\u00e6rt utsatt for dyp og inngripende innflytelse fra autorit\u00e6re akt\u00f8rer som Cuba, Iran, Russland og Kina. Disse statene har ikke bare bidratt til \u00e5 uthule venezuelansk suverenitet, men ogs\u00e5 fungert som sikkerhets- og etterretningspartnere i regimets undertrykkelse av egen befolkning.<\/p>\n

S\u00e6rlig blant yngre venezuelanere finnes det ingen tilsvarende kollektiv erfaring med at USA har p\u00e5f\u00f8rt dem denne typen systematiske overgrep.<\/p>\n

Interesse for oljen<\/p>\n

Det pekes ofte p\u00e5 USAs interesse i venezuelansk olje. Det som sjeldnere nevnes, er at landets naturressurser allerede i dag plyndres av kriminelle nettverk knyttet til regimet og dets utenlandske st\u00f8ttespillere \u2013 blant annet med massive \u00f8deleggelser i Amazonas og dramatiske konsekvenser for landets urbefolkning.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let mange venezuelanere stiller seg, er enkelt: Hvis ressursene uansett utnyttes, hvorfor skal ikke venezuelanerne selv f\u00e5 avgj\u00f8re hvordan \u2013 og med hvem?<\/p>\n

Trump skaper usikkerhet<\/p>\n

Vi ser Maduros fall som begynnelsen p\u00e5 en ny fase. En demokratisk overgang vil v\u00e6re krevende, langvarig og s\u00e5rbar. Samtidig har venezuelanerne gjennom to ti\u00e5r vist en ekstraordin\u00e6r evne til motstand og utholdenhet.<\/p>\n

President Donald Trumps mange og til dels motstridende uttalelser har imidlertid skapt ny usikkerhet. Hans avvisende holdning til Mar\u00eda Corina Machado, manglende omtale av den demokratisk valgte presidenten Edmundo Gonz\u00e1lez Urrutia og signaler om samarbeid med Delcy Rodr\u00edguez er dypt bekymringsfulle.<\/p>\n

Machado ble valgt av venezuelanerne i prim\u00e6rvalget i 2023, og hennes legitimitet er udiskutabel. Det ble tydelig under Nobelmarkeringen i Oslo, da venezuelanere fra hele verden m\u00f8tte opp for \u00e5 vise sin st\u00f8tte.<\/p>\n

Trumps utspill st\u00e5r ogs\u00e5 i kontrast til linjen fra USAs utenriksminister Marco Rubio<\/a>, som har omtalt Machado som et h\u00e5p ikke bare for Venezuela, men for hele regionen.<\/p>\n

Fangene m\u00e5 l\u00f8slates<\/p>\n

Venezuelanernes har et klart krav om at valgresultatet fra 2024 respekteres, og at Gonz\u00e1lez og Machado skal lede overgangsprosessen.<\/p>\n

Like urovekkende har den langvarige stillheten om Venezuelas politiske fanger v\u00e6rt. If\u00f8lge menneskerettighetsorganisasjonen Foro Penal<\/a> sitter rundt 800 fortsatt fengslet.<\/p>\n

En reell overgang mot et demokratisk styresett og en rettsstat forutsetter en umiddelbar og betingelsesl\u00f8s l\u00f8slatelse av alle politiske fanger, og en permanent stenging av landets beryktede tortursenter, El Helicoide<\/a>.<\/p>\n

Det er der Venezuelas vei mot frihet m\u00e5 begynne!<\/p>\n