Solaktiviteten har en syklus p\u00e5 elleve \u00e5r og er n\u00e5 p\u00e5 sitt maksimale. Da er sannsynligheten stor for voldsomme soleksplosjoner. De kan i verste fall skape kaos p\u00e5 kloden v\u00e5r.<\/p>\n
\u2013 Som regel kommer de st\u00f8rste solstormene ett til to \u00e5r etter maksimum, poengterer professor Mats Carlsson p\u00e5 Astrofysisk institutt ved UiO.<\/p>\n
1. september 1859 oppdaget den britiske amat\u00f8rastronomen Richard Carrington den st\u00f8rste soleksplosjonen i menneskets moderne historie. Enorme mengder med plasma og magnetisk energi ble slengt ut i verdensrommet. Bare 17 timer senere traff solstormen jorden med en svimlende hastighet p\u00e5 8,7 millioner kilometer i timen. Det er mer enn 2400 kilometer i sekundet. Vanligvis tar det to til tre dager f\u00f8r solstormer treffer jorden.<\/p>\n
Den vakre effekten av solstormer er nordlys. Nordlys flommet over hele USA og var synlig helt ned til Colombia. Himmelen ble like lys som p\u00e5 dagtid.<\/p>\n
Kraftige solstormer i moderne tid:<\/p>\n
1859: Carrington-hendelsen. Den mest kjente solstormen i moderne tid. Satte telegrafsystemer ut av spill.<\/p>\n
1921: Kraftig, geomagnetisk storm. Branner i telegrafsystemer.<\/p>\n
1989: Quebeq-stormen. Str\u00f8mbrudd i store deler av Quebec i Canada.<\/p>\n
2003: Halloweenstormen. Forstyrret satellitter og str\u00f8mnett.<\/p>\n
2012: Ekstremt kraftig solstorm som heldigvis ikke traff jorden. Kunne ha f\u00f8rt til enorme skader.<\/p>\n
2024: Den kraftigste solstormen p\u00e5 over to ti\u00e5r.<\/p>\n
2025: Solstorm traff mars og ikke jorden.<\/p>\n
\u00d8deleggende<\/p>\n
Det gikk derimot hardt ut over teknologien. Gudskjelov skjedde dette i elektrisitetens barndom. Ellers kunne skadene ha blitt mange ganger verre.<\/p>\n
Telegraflinjer brant opp. Telegrafoperat\u00f8rer fikk st\u00f8t. En rekke elektriske apparater fungerte selv om kontakten ikke var i. Forklaringen er at magnetismen fra en solstorm kan bli s\u00e5 sterk at det dannes kraftige, elektromagnetiske felt rundt elektriske installasjoner.<\/p>\n
Carrington-hendelsen er den mest kjente og kraftigste solstormen i moderne historie. Den er et skrekkeksempel p\u00e5 hva som kan skje neste gang jorden blir truffet av en like sterk storm.<\/p>\n
I dag er vi mye mer s\u00e5rbare.<\/p>\n
\u2013 Med all v\u00e5r elektronikk ville en slik hendelse ha v\u00e6rt katastrofal. Det er ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om det skjer igjen, men n\u00e5r, poengterer Mats Carlsson.<\/p>\n
Solstorm-konsekvens:<\/p>\n
Flere hendelser<\/p>\n
Dr\u00f8ye 60 \u00e5r senere, i 1921, oppstod det nye eksplosjoner i en solflekk. Gigantiske skyer med glovarm plasma ble sendt mot oss og p\u00e5virket jordens magnetfelt i tre d\u00f8gn. En telegrafsentral i Karlstad og en rekke elektriske installasjoner p\u00e5 jernbanestasjoner i New York tok fyr.<\/p>\n
I mars 1989 ble s\u00e6rlig Quebec-provinsen i Canada rammet. En trafostasjon brant opp. Str\u00f8m men var borte i mange timer.<\/p>\n
I oktober 2003 gikk det hardt ut over det s\u00f8rlige Sverige. Deler av h\u00f8yspentnettet ble sl\u00e5tt ut.<\/p>\n
Disse soleksplosjonene var sm\u00e5 i forhold til den voldsomme hendelsen i 1859.<\/p>\n
Kunne blitt ille<\/p>\n
Mandag 23. juli 2012 skjedde det atter en voldsom eksplosjon p\u00e5 solen. Denne solstormen kunne ha f\u00f8rt til uante og dramatiske konsekvenser for den moderne sivilisasjonen v\u00e5r.<\/p>\n
\u2013 Den var kanskje like kraftig som solstormen i 1859.<\/p>\n
Heldig for oss jordboere sendte soleksplosjonen en plasmasky i en annen retning enn jorden. Plasmaet krysset jordens bane, bare ni dager etter at jorden hadde passert. Hvis plasmaskyen hadde truffet oss, ville vi ha v\u00e6rt midt i skuddlinjen.<\/p>\n
\u2013 I dag ville sannsynligvis mange satellitter ha blitt sl\u00e5tt ut. Det gjelder spesielt telekommunikasjonssatellittene, forteller Mats Carlsson.<\/p>\n
De \u00f8konomiske tapene kunne if\u00f8lge det amerikanske finanstidsskriftet Forbes ha kostet oss mer enn to billioner dollar. Gjenoppbyggingen kunne ha tatt fire til ti \u00e5r.<\/p>\n
Forbes mente jorden kunne ha blitt kastet tilbake til teknologisk m\u00f8rketid, der alt fra internett til vannforsyning ville ha v\u00e6rt ut av drift.<\/p>\n
P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor ofte vi p\u00e5 jorden vil oppleve en like dramatisk solstorm, svarer Carlsson:<\/p>\n
\u2013 Kanskje en gang hvert hundrede \u00e5r.<\/p>\n
Men mindre solstormer \u2013 som likevel kan skade infrastrukturen v\u00e5r \u2013 kan forekomme s\u00e5 ofte som fem til ti ganger om \u00e5ret.<\/p>\n
\u2013 Geomagnetisk storm kan f\u00e5 str\u00f8mnettet til \u00e5 bryte sammen. H\u00f8yspentledninger kan sl\u00e5s ut. Store transformatorstasjoner kan \u00f8delegges. Hvis dette skjer, kan det ta flere m\u00e5neder \u00e5 bygge dem opp igjen. Mange bruker bare elektrisk oppvarming om vinteren. Stearinlys er bare romantisk for \u00e9n dag. Norge er spesielt utsatt, p\u00e5peker professor Sven Wedemeyer p\u00e5 Institutt for teoretisk astrofysikk.<\/p>\n
Astronauter i verdensrommet kan bli utsatt for altfor h\u00f8ye str\u00e5ledoser.<\/p>\n
\u2013 Ved store utbrudd sendes det r\u00f8ntgen- og gammastr\u00e5ling mot oss. Noen av de verste stormene oppst\u00e5r hvis det kommer en plasmasky og deretter enda en plasmasky som er raskere enn den f\u00f8rste. Sammen kan de lage et helvete for oss. Dette er veldig komplisert og ikke helt forst\u00e5tt, poengterer Sven Wedemeyer.<\/p>\n
Den moderne sivilisasjonen v\u00e5r blir stadig mer avhengig av satellitter. Satellitter kan sl\u00e5s ut, g\u00e5 tapt eller f\u00e5 forkortet levetid.<\/p>\n
\u2013 Det er f\u00f8rst og fremst de h\u00f8yenergiske partiklene som kan skade elektronikken. For \u00e5 unng\u00e5 dette m\u00e5 satellittene settes i hvilemodus, forteller professor Wojciech Miloch p\u00e5 Fysisk institutt.<\/p>\n
\u2013 Jo n\u00e6rmere satellittene g\u00e5r i bane rundt jorden, desto mer beskyttet er de. De satellittene som g\u00e5r utenfor magnetfeltet til jorden, er veldig s\u00e5rbare. Det er nettopp disse satellittene som brukes til telekommunikasjon, opplyser Mats Carlsson.<\/p>\n
Navigasjonskaos<\/p>\n
Satellitter blir stadig viktigere for navigasjon. Flytrafikken er avhengig av navigasjon. Droner trenger GPS. Og store skip m\u00e5 ha finnavigering for \u00e5 komme til kai.<\/p>\n
\u2013 I USA kj\u00f8rer en rekke autonome landbruksmaskiner p\u00e5 GPS. Under en solstorm kan de kj\u00f8re seg vill, sier Sven Wedemeyer.<\/p>\n
I mai 2024 avstedkom det store problemer med satellittsignaler. Det gikk spesielt ut over kommunikasjonen og navigasjonen i Antarktis.<\/p>\n
\u2013 Signaler som vi stoler p\u00e5, blir ikke like n\u00f8yaktige. De som kj\u00f8rer den hundre kilometer lange ruten fra iskanten og inn til Trollstasjonen, kj\u00f8rer p\u00e5 satellittnavigasjon. Det er store bresprekker langs ruten. N\u00e5r sikten er d\u00e5rlig, er det uheldig om navigasjonen svikter, forteller Wojciech Miloch.<\/p>\n
Sven Wedemeyer legger til:<\/p>\n
\u2013 Etter den store solstormen for tjue \u00e5r siden, som vi har kalt for Halloween-stormen, er vi mennesker blitt enda mer avhengige av systemene. N\u00e5 fungerer ingenting uten internett. S\u00e5 en tilsvarende solstorm som den i 2003 ville ha blitt enda verre for oss i dag, frykter Wedemeyer.<\/p>\n
Datasystemer som stiller klokken etter satellitter, vil ogs\u00e5 f\u00e5 problemer.<\/p>\n
\u2013 Hvis tidssynkroniseringen svikter, kan vi f\u00e5 problemer over hele verden, sier Miloch.<\/p>\n
Frykter enda sterkere solstorm<\/p>\n
Halloweenstormen var en meget kraftig hendelse, men i verste fall kan solstormene bli enda verre.<\/p>\n
\u2013 Vi ser at det finnes mye sterkere utbrudd p\u00e5 andre sollignende stjerner. Det skumle er: Vi forst\u00e5r fortsatt ikke om dette ogs\u00e5 kan skje p\u00e5 solen, hvor fort de oppst\u00e5r og om det finnes muligheter til \u00e5 forutsi dette, sier Wedemeyer.<\/p>\n
Og noe som de f\u00e6rreste skjenker en tanke: Den ekstra energien fra solvinden varmer opp atmosf\u00e6ren. Da ekspanderer den litt, og satellittene bremses opp. De trenger da \u00e5 bruke mer energi for ikke \u00e5 miste h\u00f8yde. Resultat: Levetiden forkortes. Her snakker Wojciech Miloch om s\u00e5 mye som ett til to \u00e5r.<\/p>\n
Det blir ikke problemer bare i polomr\u00e5dene. Hele ionosf\u00e6ren p\u00e5 jorden kan p\u00e5virkes. Det kan ogs\u00e5 f\u00f8re til kaos s\u00e5 langt unna som ekvator. Da er det viktig \u00e5 kunne stole p\u00e5 romv\u00e6rvarsler.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Solaktiviteten har en syklus p\u00e5 elleve \u00e5r og er n\u00e5 p\u00e5 sitt maksimale. Da er sannsynligheten stor for…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":138105,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-138104","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115898689930853482","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/138104","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=138104"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/138104\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/138105"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=138104"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=138104"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=138104"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}