{"id":138898,"date":"2026-01-16T07:15:44","date_gmt":"2026-01-16T07:15:44","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/138898\/"},"modified":"2026-01-16T07:15:44","modified_gmt":"2026-01-16T07:15:44","slug":"at-vi-ikke-tester-for-covid-19-skaper-problemer-sier-forskere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/138898\/","title":{"rendered":"At vi ikke tester for covid-19, skaper problemer, sier forskere"},"content":{"rendered":"

Flere nordiske studier peker i samme retning: Vi g\u00e5r mer til lege, og flere er borte fra jobben enn f\u00f8r pandemien. Skyldes det ettervirkninger etter covid-19 eller noe helt annet?\u00a0<\/p>\n

En helt ny norsk studie<\/a> fra Folkehelseinstituttet viser at fastleger og legevakt hadde over sju prosent flere konsultasjoner i 2024 enn utviklingen f\u00f8r pandemien skulle tilsi.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Richard Aubrey White er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og har ledet flere studier om utviklingen av helsa v\u00e5r etter pandemien.
\n (Foto: Privat)\n <\/p>\n

Det er rundt 1,2 millioner ekstra legebes\u00f8k sammenliknet med trenden fra 2010 til 2019.\u00a0<\/p>\n

Tallet \u00f8ker i alle aldersgrupper og s\u00e6rlig for luftveisinfeksjoner, utmattelse, psykiske symptomer og kognitive problemer som hukommelsessvikt.<\/p>\n

Handler det egentlig om covid-19?<\/p>\n

En av dem som mener at senf\u00f8lger etter covid-19 er en mulig forklaring p\u00e5 \u00f8kningen, er Richard Aubrey White. Han er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og hovedforfatter av studien.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Mange har hatt covid-19 flere ganger, og hver infeksjon gir en risiko for senf\u00f8lger. I tillegg tyder forskning p\u00e5 at gjentatte infeksjoner kan p\u00e5virke immunsystemet, p\u00e5peker han.\u00a0<\/p>\n

Registerdataene som er brukt i den nye norske studien, sier mye om hva folk kontakter lege for. De sier lite om hvem som faktisk har hatt covid-19 og hvor mange. Dermed kan ikke forskerne sl\u00e5 fast \u00e5rsakssammenhenger.<\/p>\n

\u00d8kningen i legebes\u00f8k kan skyldes senf\u00f8lger av covid-19. Men den kan ogs\u00e5 skyldes ettervirkninger av tiltak under pandemien, \u00f8konomisk usikkerhet og dyrtid \u2013 eller at folk bare g\u00e5r mer til legen enn f\u00f8r, peker White p\u00e5.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Maria Bygdell ved G\u00f6teborgs universitet er med i et nordisk nettverk av long covid-forskere.
\n (Foto: G\u00f6teborgs univeristet)\n <\/p>\n

Sverige gir noen flere svar<\/p>\n

I Sverige har forskere kunnet f\u00f8lge personer f\u00f8r og etter covid-infeksjon og sammenlikne dem med personer som ikke ble smittet.\u00a0<\/p>\n

F\u00f8r pandemien hadde begge samme utvikling i bruk av helsetjenester.<\/p>\n

\u2013 Etter covid-19 \u00f8kte bruken med 33 ekstra kontakter per 100 smittede sammenliknet med dem som ikke ble smittet, sier Maria Bygdell.\u00a0<\/p>\n

Hun er hovedforfatter av\u00a0en ny studie<\/a>\u00a0fra G\u00f6teborgs universitet som ble publisert f\u00f8r nytt\u00e5r.\u00a0<\/p>\n

Den norske studien viser at helsetjenesten merker et samlet press etter pandemien. I Sverige ser forskerne at en mindre gruppe pasienter st\u00e5r for mesteparten av \u00f8kningen, rundt fem prosent av dem som har hatt covid.<\/p>\n

\u2013 Diagnosene som \u00f8kte mest, er typiske for long covid, blant annet utmattelse, sier Bygdell.<\/p>\n

De svenske registerdataene dekker rundt 40 prosent av befolkningen og de to st\u00f8rste regionene i landet, forteller hun.\u00a0<\/p>\n

Rundt 1,5 millioner personer var med i studien. Det var b\u00e5de folk som hadde f\u00e5tt p\u00e5vist covid-19 tidligere og folk som ikke hadde det. I l\u00f8pet av studieperioden testet over 750.000 deltakere for f\u00f8rste gang positivt for covid-19.<\/p>\n

De som ble alvorlig syke, sliter mest<\/p>\n

En europeisk studie <\/a>av 250.000 voksne viser at det er de som ble alvorlig syke av covid-19 som har \u00f8kt risiko for plager i etterkant.\u00a0<\/p>\n

De som var sengeliggende i mer enn \u00e9n uke, hadde nesten dobbelt s\u00e5 h\u00f8y risiko for depresjon som resten av befolkningen. Plagene holdt seg lenge, opptil 16 m\u00e5neder etter smitten.\u00a0<\/p>\n

Forskerne tolker det som at det \u00e5 ha hatt covid-19 i seg selv ikke n\u00f8dvendigvis gir psykiske plager. Det handler om hvor syk du blir.\u00a0<\/p>\n

Sykefrav\u00e6ret har \u00f8kt<\/p>\n

De fleste land i Europa har \u00f8kt sykefrav\u00e6r etter pandemien. Det gjelder ogs\u00e5 Norge, viser en annen studie <\/a>fra Folkehelseinstituttet.\u00a0<\/p>\n

\u00a0\u00d8kningen er s\u00e6rlig knyttet til luftveisinfeksjoner, psykiske diagnoser og utmattelse.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Men n\u00e5r vi ser p\u00e5 samlet sykefrav\u00e6r i Norge og i europeiske land, ser det ut som om Norge skiller seg ut ved \u00e5 bli verre og verre \u00e5r for \u00e5r, sier hovedforfatter Richard Aubrey White.<\/p>\n

Han mener at det er flere mulige forklaringer p\u00e5 dette.\u00a0<\/p>\n

Befolkningen kan faktisk ha blitt sykere.\u00a0<\/p>\n

Sykefrav\u00e6ret kan ogs\u00e5 gjenspeile helsetilstanden bedre enn i andre land, ved at folk holder seg mer hjemme n\u00e5r de er syke.\u00a0<\/p>\n

Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at politikken v\u00e5r p\u00e5virker helse- og sykefrav\u00e6r negativt, mener White. Han understreker at han ikke uttaler seg p\u00e5 vegne av sin arbeidsgiver, Folkehelseinstituttet.<\/p>\n

White mener at Norges koronastrategi er avhengig av gjentatte og hyppige infeksjoner for \u00e5 holde oppe immuniteten i befolkningen, slik det beskrives i Folkehelseinstituttet statusrapport<\/a>.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Kostnadene knyttet til langvarige f\u00f8lgetilstander, som long covid, har ikke blitt med i vurderingene. Verken strategien eller risikovurderingene til myndighetene nevner long covid, p\u00e5peker han.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Long covid fremst\u00e5r som alvorlig<\/p>\n

Arne S\u00f8raas, leder av Koronastudien ved Oslo universitetssykehus, deler Whites bekymring.\u00a0<\/p>\n

Studien har fulgt n\u00e6rmere 200.000 voksne deltakere i Norge gjennom og etter pandemien. Deltakerne, b\u00e5de de som har testet positivt og de som ikke har det, har besvart sp\u00f8rreskjema p\u00e5 nett.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Arne S\u00f8raas leder Koronastudien ved Oslo Universitetssykehus. De har funnet at mange sliter med kognitive problemer, slapphet og slitenhet etter pandemien.
\n (Foto: Jil Yngland\/NTB)\n <\/p>\n

\u2013 Funnene v\u00e5re viser at long covid fremst\u00e5r som alvorlig, sier S\u00f8raas.<\/p>\n

Forskerne har funnet en tydelig \u00f8kt forekomst av kognitive problemer etter covid-19, sammenliknet med i en kontrollgruppe. Folk som har hatt sykdommen, rapporterer blant annet om vedvarende problemer med hukommelse og konsentrasjon.<\/p>\n

\u2013 Nyere studier tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at gjentatte infeksjoner kan ha en \u00abadditiv\u00bb effekt. B\u00e5de vi og andre forskere ser at risikoen \u00f8ker litt for hver gang, sier S\u00f8raas.\u00a0<\/p>\n

Han mener derfor at myndighetene b\u00f8r gj\u00f8re mer for \u00e5 begrense smitte.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Befolkningsdata om d\u00f8delighet, sykemeldinger og diagnoser viser utviklingstrekk som er forenlige med funnene i long-covid-forskningen. M\u00f8nstrene er s\u00e5 tydelige at de m\u00e5 tas p\u00e5 alvor.\u00a0<\/p>\n

Br\u00e5 \u00f8kning i psykiske diagnoser<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Tobias Lunde er forsker i Nav. Han har funnet ut at psykiatriske diagnoser har \u00f8kt kraftig etter pandemien.
\n (Foto: David Bard)\n <\/p>\n

Tobias Lunde, forsker i Nav, har bidratt\u00a0i en studie<\/a> som viser at psykiske diagnoser har \u00f8kt kraftig i sykefrav\u00e6rsstatistikken fra 2018 til 2023.<\/p>\n

Han mener at denne \u00f8kningen er vanskelig \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n

\u2013 \u00d8kningen er ganske br\u00e5 og gjelder hele befolkningen. Det gj\u00f8r at vi kan ekskludere mange forklaringer som skyldes enkeltgrupper, sier han.\u00a0<\/p>\n

Lunde mener at det er p\u00e5fallende at \u00f8kningen sammenfaller med pandemien.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Ogs\u00e5 finske forskere <\/a>har funnet noe tilsvarende. I Finland har s\u00e5 \u00e5 si hele den finske befolkninge \u00f8kt risiko for \u00e5 f\u00e5 en psykisk diagnose etter pandemien, forteller han.\u00a0<\/p>\n

\u2013 P\u00e5fallende hvor lite vi vet\u00a0<\/p>\n

Lunde mener det er grunn til \u00e5 tro at long covid kan spille en rolle.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Men vi vet det ikke. Vi vet heller ikke om befolkningens psykiske helse har blitt d\u00e5rligere og om dette kan forklare \u00f8kningen.<\/p>\n

\u2013 Vi tester ikke lenger systematisk for covid. Dermed vet vi heller ikke hvem som har hatt sykdommen. Samtidig mangler vi systematiske unders\u00f8kelser av befolkningens psykiske helse.<\/p>\n

Derfor blir mye av diskusjonen om hvor stor del av \u00f8kningen i sykefrav\u00e6ret som kan forklares med long covid og psykisk sykdom, preget av spekulasjoner, mener han.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det er egentlig p\u00e5fallende hvor lite vi vet om et s\u00e5 alvorlig problem, sier Lunde.<\/p>\n

\u2013 Sv\u00e6rt f\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 bygge bro<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Nina Langeland, forsker ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus, har funnet at mange sliter med langvarige symptomer etter covid-19.
\n (Foto: UiB)\n <\/p>\n

Nina Langeland er professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssykehus, der hun forsker p\u00e5 long covid.\u00a0<\/p>\n

Hun er enig i at kunnskapen er mangelfull. Men det er vanskelig \u00e5 forske p\u00e5 dette, mener hun.<\/p>\n

\u00a0\u2013 Sp\u00f8r du folk direkte og f\u00f8lger dem over tid, vil flere rapportere om symptomer p\u00e5 long covid. Da blir forekomsten h\u00f8yere.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Hvis du p\u00e5 den annen side bare bruker diagnosekoder fra sykehus og fastleger, fanger du bare opp dem som faktisk har opps\u00f8kt helsehjelp og der legen i tillegg mistenker sammenheng med covid. Da f\u00e5r du lavere tall.<\/p>\n

\u2013 Ulike metoder gir ulike svar. Ingen metode alene gir hele sannheten, sier Langeland.<\/p>\n

Hun etterlyser mer detaljerte, kliniske studier der funksjon, blodpr\u00f8ver, MR og andre tester kobles til befolknings- og registerdata.<\/p>\n

\u2013 I dag sitter forskerne p\u00e5 hver sin tue med ulike perspektiver og tiln\u00e6rminger. Sv\u00e6rt f\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 bygge bro mellom de ulike forskningsmetodene, sier Langeland.\u00a0<\/p>\n

Problem at vi ikke tester\u00a0<\/p>\n

Maria Bygdell i Sverige peker p\u00e5 at registerforskningen p\u00e5 long covid har blitt krevende \u00e5 gjennomf\u00f8re etter pandemien.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Testingen av covid har avtatt. Vi kan derfor ikke lenger v\u00e6re sikre p\u00e5 hvem som har hatt covid. Det skaper metodiske problemer.\u00a0<\/p>\n

Richard White peker p\u00e5 det samme.\u00a0<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r de f\u00e6rreste tester seg, blir det vanskelig \u00e5 knytte symptomer til covid.\u00a0<\/p>\n

Fastleger i Norge har for eksempel ingen egen diagnosekode for senf\u00f8lger av covid-19 og m\u00e5 bruke symptomkoder som \u00abutmattelse\u00bb.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Uten positiv test kan pasienter i stedet bli registrert med \u00abutbrenthet\u00bb, som er en psykisk diagnose. Dermed kan en del senf\u00f8lger av covid bli feilregistrert som psykiske lidelser, sier White.\u00a0\u00a0<\/p>\n

\u2013 Hvorfor ikke finne ut hva pasienten feiler? <\/p>\n

Nina Langeland sier at hun som infeksjonsmedisiner har vanskelig for \u00e5 forst\u00e5 hvorfor det i dag nesten ikke testes for luftveisinfeksjoner.\u00a0<\/p>\n

\u2013 En av de positive tingene pandemien faktisk f\u00f8rte med seg, er bedre og raskere tester. Teknologien finnes, den er god og billig. Hvorfor skal vi da ikke finne ut hva pasienten feiler?\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Det finnes ikke lenger nasjonale anbefalinger for testing ved covid-19. Det kan derfor v\u00e6re store m\u00f8rketall med hensyn til hvor mye av dette viruset som florerer i samfunnet.
\n (Foto: Anucha Naisuntorn\/Shutterstock\/NTB).\n <\/p>\n

\u2013 Tester kan ogs\u00e5 hjelpe folk \u00e5 beskytte s\u00e5rbare familiemedlemmer \u2013 enten vi snakker om akutt sykdom eller mulige langtidskonsekvenser, sier Langeland.<\/p>\n

Arne S\u00f8raas peker p\u00e5 at nesten alle vestlige land har anbefalinger til befolkningen for \u00e5 bryte smittekjedene.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Noen av de landene med mest vellykket strategi anbefaler testing og selvisolering hvis man har covid.\u00a0<\/p>\n

N\u00e5r man bryter smittekjeder, blir f\u00e6rre syke, og f\u00e6rre f\u00e5r senf\u00f8lger, p\u00e5peker han.\u00a0\u00a0<\/p>\n

\u2013 Vi \u00f8nsker oss covid s\u00e5 sjelden som overhodet mulig.\u00a0<\/p>\n

Dette svarer Folkehelseinstituttet p\u00e5 kritikken<\/p>\n

Preben Aavitsland, fungerende omr\u00e5dedirekt\u00f8r ved Folkehelseinstituttet (FHI), mener at det ut fra studiene ikke er mulig \u00e5 fastsl\u00e5 at \u00f8kningen i legebes\u00f8k og sykefrav\u00e6r skyldes senf\u00f8lger av covid-19.<\/p>\n

Han avviser ogs\u00e5 at Norges covid-19-strategi skiller seg fra det andre land gj\u00f8r.<\/p>\n

\u2013 Vi har hyppige m\u00f8ter med nordiske og europeiske s\u00f8sterinstitutter, og h\u00e5ndtering av covid-19 i Norge er omtrent som ellers i Europa og i tr\u00e5d med WHOs anbefalinger.<\/p>\n

SARS-CoV-2 vil alltid v\u00e6re her. Men det er utbredt immunitet i befolkningen etter vaksinasjoner og infeksjoner, mener Aavitsland.<\/p>\n

\u2013 Befolkningsimmuniteten forhindrer store b\u00f8lger og har redusert faren for alvorlige sykdomstilfeller og f\u00f8lgetilstander. Den opprettholdes ved at mange gjennomg\u00e5r infeksjon med dette viruset n\u00e5 og da, i mange tilfeller uten symptomer eller som regel som en mild forkj\u00f8lelse.\u00a0<\/p>\n

Eldre og kronisk syke kan velge \u00e5 vaksinere seg. En slik balanse som mellom virus og befolkningsimmunitet har vi for en rekke luftveisvirus, og SARS-CoV-2 er et nytt virus i denne rekka, mener Aavitsland.<\/p>\n

\u2013 Vi er klar over at fire-fem norske forskere vil bruke store summer p\u00e5 nye tiltak i samfunnet og p\u00e5 testing og isolering, selv n\u00e5 lenge etter at pandemien er over, trusselen fra viruset er mye mindre og samfunnet har g\u00e5tt videre.\u00a0<\/p>\n

Aavitsland sier FHI mener det er uheldig for b\u00e5de folkehelsa og samfunns\u00f8konomien.<\/p>\n

\u2013 I helsetjenesten bruker vi testing for smittestoffer n\u00e5r resultatet kan ha konsekvenser for behandling eller smittevern. Under pandemien var det s\u00e6rlige regler for covid-19-smittede og derfor vanlig med testing. N\u00e5 er dette un\u00f8dvendig og testing som oftest bortkastet. Fastlegene, legevaktlegene og laboratoriene m\u00e5 bruke tida p\u00e5 unders\u00f8kelser og behandling som er viktig for pasienten og samfunnet.<\/p>\n

Rundt 10.000 personer testes for SARS-CoV-2 hver uke. Testing for luftveisinfeksjoner koster samfunnet flere hundre millioner i \u00e5ret, til liten nytte, if\u00f8lge Aavitsland.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det er fritt fram for dem som er nysgjerrige \u00e5 kj\u00f8pe selvtester for \u00e5 finne ut om det er SARS-CoV-2 som sannsynligvis har gitt dem akutte luftveisplager, sier han.<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Flere nordiske studier peker i samme retning: Vi g\u00e5r mer til lege, og flere er borte fra jobben…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":138899,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-138898","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-main-news","17":"tag-mainnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115903550217580432","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/138898","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=138898"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/138898\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/138899"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=138898"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=138898"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=138898"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}