Motti-taktikk<\/a> er en finsk milit\u00e6r strategi fra Vinterkrigen (1939-1940), der russiske, veibundne enheter ble omringet i sm\u00e5 lommer i skogen for \u00e5 kutte forsyninger og \u00f8delegge dem gradvis med sm\u00e5, mobile enhete. Finnene utnytte terrenget, vinterforholdene og overraskelsesmomentet for \u00e5 n\u00f8ytralisere en numerisk overlegen fiende. Russerne ble angrepet med infanteri, snikskyttere og geriljalignende metoder, noe som f\u00f8rte til store tap for Sovjetunionen, som i slaget ved Suomussalmi. <\/p>\nOg ikke bare det. Med n\u00e6rmere 90 000 falne, tap av store landomr\u00e5der og nesten en halv million finner p\u00e5 flukt, spiller vinterkrigen og fortsettelseskrigen fortsatt kraftfullt inn i finsk beredskap og forsvarspolitikk.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/0Chh9rZe7RY.jpg\")
<\/p>\n
Vinterkrigen. Finske soldater under slaget om Viborg. Scan-Foto:Lehtikuva Oy.<\/p>\n
Det er ikke vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne hvor tydeligheten til den finske presidenten Alexander Stubb kommer fra. Den er forankret i en kollektiv forst\u00e5else av at frihet kan v\u00e6re veldig kostbar.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Stubb.jpg\")
<\/p>\n
Vil du ha innblikk i selve kjernen i den finske motstandskraften, er det bare \u00e5 lese V\u00e4in\u00f6 Linnas \u00abUkjent soldat\u00bb og hans monumentale Polstjerne-trilogi. \u00abUkjent soldat\u00bb er ogs\u00e5 filmatisert (2017). Den b\u00f8r vises p\u00e5 norske skoler.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/1699483556.jpg\")
<\/p>\n
Ukraina viser i dag en lignende utholdenhet. Selv om de har moderne v\u00e5pen, foreg\u00e5r mye av krigen i gj\u00f8rmete skyttergraver og iskalde bunkere. Mange av de ukrainske soldatene kommer fra en bakgrunn der man fortsatt m\u00e5 fikse ting selv, der man kjenner verdien av fysisk arbeid, og der man har et n\u00e6rt forhold til jorda.<\/p>\n
De har en eksistensiell stamina. De vet at alternativet til \u00e5 t\u00e5le ubehaget er utslettelse.<\/b><\/p>\n
Vokste opp ute i dels ekstrem kulde<\/p>\n
Min generasjon\u2013 babyboomerne, oss som er f\u00f8dt mellom 1946 og 1964 \u2013 hadde i noen grad en oppvekst ikke s\u00e5 ulik de finske soldatenes. Fellesnevneren er et liv ute, ofte i ekstrem kulde.<\/p>\n
For det f\u00f8rste var vintrene p\u00e5 60-tallet satans kalde.<\/b><\/p>\n
Det var et av de kaldeste ti\u00e5rene i Norge i forrige \u00e5rhundre. For Innlandet og Hallingdal der jeg vokste opp, betydde dette lange perioder med stabilt h\u00f8ytrykk og sprengkulde. Karasjok hadde med minus 27,1 grader i 1966 den laveste m\u00e5nedlige middeltemperaturen som noen gang er m\u00e5lt.<\/p>\n
Vinterutrustingen v\u00e5r var skrall. Anorakk, vadmelsbukse, uforede beks\u00f8mst\u00f8vler, hjemmestrikkede ullvotter med nylonovertrekk og skjerf. Barn blir ikke sendt ut i s\u00e5 sterk kulde i dag og i alle fall ikke s\u00e5 d\u00e5rlig kledd.<\/p>\n
V\u00e5rt svar var \u00e5 bevege oss. Og det veldig mye.<\/p>\n
Inn kom vi med brennende neglsprett p\u00e5 hender og f\u00f8tter. Vottene m\u00e5tte vi ofte bite av oss. Evnen til \u00e5 gripe hadde forlatt hendene v\u00e5re. Vi hadde kompetanse i det \u00e5 v\u00e6re ute i sterk kulde som kanskje bare spesialsoldater har i dag.<\/p>\n
En barndomsvenn av meg fra \u00c5l i Hallingdal la nylig ut dette diplomet han hadde f\u00e5tt for innsatsen i Skolelandsskikampen skole\u00e5ret 1967\/68 p\u00e5 Facebook. If\u00f8lge diplomet gikk Alf-Egil (f. 1955) 857 kilometer den kalde vinteren med temperaturer ned mot minus 30 grader.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Arneg%C3%A5rd.jpg\")
<\/p>\n
Han gikk ikke med tanke p\u00e5 \u00e5 trene for \u00e5 bli god i konkurranser. Vi gikk for \u00e5 f\u00e5 gullmerket (mer enn 500 km) og for at skolen v\u00e5r skulle vinne Skolelandskampen p\u00e5 ski.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/pins.jpg\")
<\/p>\n
Sv\u00e6rt mange barn gikk uhorvelig mange kilometer p\u00e5 ski. Vi gikk til og fra skolen, i alle friminutt, etter skolen og lange skiturer i helgene.<\/p>\n
Staminaen Alf Egil fikk fra barnsben, har fulgt ham gjennom livet. Han ble yrkessj\u00e5f\u00f8r og har kj\u00f8rt en distanse som tilsvarer avstanden til m\u00e5nen 3,5 ganger.<\/p>\n
Selvf\u00f8lgelig kj\u00f8rer han fortsatt.<\/p>\n
Lav foreldrekontroll<\/p>\n
V\u00e5r oppvekst var dessuten uten s\u00e6rlig foreldrekontroll. Vi var p\u00e5 en m\u00e5te bemyndiget til \u00e5 oppdra oss selv. Som en eldre kollega skrev i en nekrolog om en venn:<\/p>\n
\u00abGata var v\u00e5r lekeplass, idrettsarena, og utgangspunkt for ekspedisjoner til forbudte omr\u00e5der. Det var null kontroll. Ute kunne vi gj\u00f8re som vi ville.\u00bb<\/p>\n
Barn p\u00e5 selvstyr finner selvf\u00f8lgelig p\u00e5 mye rart. Langs veier, stier, elver, opp og ned tr\u00e6r og fjell l\u00f8p, syklet, klatret, kr\u00f8p og kravlet vi. Selvf\u00f8lgelig var vi ofte i fare. Selv kan jeg takke en barndomsvenn for at jeg lever. Han grep h\u00e5nda mi akkurat da jeg var i ferd med \u00e5 falle ned fra et fjell.<\/p>\n
Disse erfaringene gjorde oss i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere natur, vurdere risiko og \u00e5 ta beslutninger uten \u00e5 r\u00e5df\u00f8re oss med voksne. I og med at vi var skulder til skulder med v\u00e5re venner, l\u00e6rte vi dem \u00e5 kjenne under alle slags forhold. Vi hadde et enormt stort og viktig barnefellesskap de voksne ikke var involvert i. Et fellesskap som i dag er borte.<\/p>\n
Det f\u00f8rte til at vi p\u00e5 godt og vondt kunne hverandre ut og inn.<\/p>\n
Mine foreldre og dagens har likevel det til felles at de elsket barna sine. De gj\u00f8r det bare p\u00e5 veldig forskjellig vis. V\u00e5re foreldre oppdro oss med tanke p\u00e5 at vi skulle bli selvstendige individer. <\/b><\/p>\n
De lyktes med kirurgisk presisjon.<\/p>\n
Les ikke dette som at allting var bedre f\u00f8r. Det var slett ikke rosenr\u00f8dt \u00e5 vokse opp som babyboomer.<\/p>\n
Mange fra min generasjon har selvf\u00f8lgelig traumer fra en t\u00f8ff barndom uten egentlig s\u00e5 mye voksensupport. Min generasjon, s\u00e6rlig menn, er veldig d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 ventilere f\u00f8lelser.<\/p>\n
Det som er helt sikkert, er at barnevernet hadde kommet og hentet de fleste av oss om vi hadde blitt transportert i tid fram til i dag. Vi har masse s\u00e5r \u00e5 bale med.<\/p>\n
Ikke tro at jeg ikke ser svakheter med boomernes barndom. <\/b><\/p>\n
Mangler fysisk beredskap<\/p>\n
Likevel: V\u00e5r oppvekst gjorde oss bedre til \u00e5 h\u00e5ndtere fare, treffe valg, stole p\u00e5 egne vurderinger og gjorde oss langt tidligere voksne enn dagens unge.<\/p>\n
De har en annen type utholdenhet mentalt og digitalt, men mangler den fysiske og praktiske beredskapen som kreves n\u00e5r teknologien svikter.<\/p>\n
I denne konteksten er kvintessensen av min analyse:<\/p>\n
Vi hadde t\u00e5lt \u00e5 g\u00e5 veldig mange kilometer til fots eller p\u00e5 ski til og med i sterk kulde. Det er en kvalitet vi trodde hadde g\u00e5tt ut p\u00e5 dato.<\/p>\n
Det har den ikke.<\/p>\n
Skal vi gi barna v\u00e5re denne robustheten tilbake, m\u00e5 vi uansett t\u00f8rre \u00e5 slippe taket i den polstrede hverdagen. Det handler ikke om \u00e5 sende dem ut i 30 minusgrader i beks\u00f8msko, men om \u00e5 gjeninnf\u00f8re et eget barneunivers med utfordrende lek som en viktig komponent.<\/p>\n
La dem kjenne p\u00e5 sult og fysisk utmattelse<\/p>\n
Vi m\u00e5 la dem kjenne p\u00e5 kulde, sult og fysisk utmattelse under kontrollerte, men utfordrende former. De m\u00e5 f\u00e5 oppleve at ubehag ikke er det samme som krise, men en tilstand man kan overvinne med egen vilje.<\/p>\n
Dette krever ogs\u00e5 en kursendring i skolen og hjemmet, hvor vi slutter \u00e5 fjerne alle hindringer foran barna v\u00e5re. Vi m\u00e5 stille krav som koster dem noe. Barn og unge elsker denne typen utfordringer.<\/p>\n
N\u00e5r vi l\u00e6rer en ungdom \u00e5 tenne et b\u00e5l i regnv\u00e6r eller \u00e5 navigere etter kart n\u00e5r mobilen er tom for str\u00f8m, gir vi dem noe mer enn bare en ferdighet \u2013 vi gir dem troen p\u00e5 at de kan handle n\u00e5r verden rundt dem svikter.<\/p>\n
N\u00e5r krigsfaren er p\u00e5 oransje niv\u00e5, kan vi ikke bare snakke. Vi m\u00e5 ut av komfortsonen. <\/b><\/p>\n
Gyldigheten i setningen i innsettelsestalen til John F. Kennedy for n\u00f8yaktig 60 \u00e5r siden \u2013 \u00abSp\u00f8r ikke hva landet ditt kan gj\u00f8re for deg \u2013 sp\u00f8r hva du kan gj\u00f8re for landet ditt\u00bb \u2013 er blitt h\u00f8yaktuell igjen. De f\u00e6rreste stiller seg det sp\u00f8rsm\u00e5let i dag. Og svaret p\u00e5 det er over natten blitt annerledes enn det var i g\u00e5r.<\/p>\n
Du blir ikke robust om du ikke \u00f8ver p\u00e5 det. Jeg fryser n\u00e5 lett. Erfaringene med sterk kulde er p\u00e5 en m\u00e5te avl\u00e6rt. Jeg tror til og med at jeg har utviklet kuldeallergi.<\/p>\n
Men vi m\u00e5 begynne med dem som trenger det mest: <\/b><\/p>\n
De unge.<\/b><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Dette frav\u00e6ret av evne til \u00e5 h\u00e5ndtere normale livsutfordringer er ikke lenger bare et problem for unge. Manglende…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":139324,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[36,10536,15847,20,21,24,25,15,266,22,23,13,30,28,29,14,1533,16,26,27],"class_list":{"0":"post-139323","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-art","9":"tag-barndom","10":"tag-boomer-generasjonen","11":"tag-breaking-news","12":"tag-breakingnews","13":"tag-featured-news","14":"tag-featurednews","15":"tag-headlines","16":"tag-kommentar","17":"tag-latest-news","18":"tag-latestnews","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-opinion","25":"tag-overskrifter","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115905614581845167","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/139323","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=139323"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/139323\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/139324"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=139323"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=139323"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=139323"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Skjermbilde+2025-12-17+152248.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/vite+hvem+jeg+er+sammen+med.jpg\")
<\/p>\n