Aller mest s\u00e5 i den avsluttende scenen, der filmens unge helt, 12 \u00e5r gamle Spike (Alfie Williams), st\u00f8tte p\u00e5 et r\u00f8verpakk der alle medlemmene bisart nok var kledd ut som den redselsfulle BBC-profilen Jimmy Savile<\/a>.<\/p>\n Savile<\/a> d\u00f8de i 2011, og klarte gjennom et 84 \u00e5r langt liv \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 st\u00e5 til rette for sine mange forbrytelser. Det faktum at \u00aballe\u00bb mistenkte at noe var alvorlig galt<\/a>, ogs\u00e5 mens han levde, og at han slapp unna med noe grusomt<\/a>, har medf\u00f8rt at han rider den britiske kollektive psyken som en mare.<\/p>\n Savile var et monster<\/a> i b\u00e5de handlinger og utseende. Latterlig lett \u00e5 etterape<\/a>: Du trenger bare en blond, pistrete parykk, en scht\u00f8gg joggedress og to h\u00e5ndfuller glorete gullringer. Gjengen i \u00ab28 Years Later: The Bone Temple\u00bb dyrker ham som en slags demonisk avgud. Vi m\u00f8ter dem f\u00f8rst bak en vegg med et bittert ironisk skilt: \u00abIngen adgang for barn\u00bb.<\/p>\n Alle disse slemmingene heter \u00abJimmy\u00bb \u2013 eller avarter derav. Men sjefen, selve over-Jimmyen, er han som spilles av Jack O\u2019Connell, som tror han er s\u00f8nnen til Satan selv, og som tvinger unge Spike til \u00e5 verve seg til gruppen deres. Med dette er den unge gutten garantert et vondt og umoralsk liv, dedikert til sadismen og lyst-torturen som Jimmy-gjengen vier seg til. (\u00abVeldedighet\u00bb, kaller de det \u2013 slik virkelighetens Savile brukte veldedig virksomhet som d\u00f8r\u00e5pner for \u00e5 beg\u00e5 overgrep).<\/p>\n Samtidig, i knokkelpalasset vi ble kjent med i den forrige filmen, g\u00e5r doktor Ian Kelson (Ralph Fiennes<\/a>) rundt i de spektakul\u00e6re kulissene han har brukt tiden etter zombieapokalypsen for 28 \u00e5r siden til \u00e5 bygge opp.<\/p>\n Et slags Vigelandspark-anlegg av hodeskaller og skjeletter, som den tidligere ansatte i det offentlige helsevesenet, som i snart tre ti\u00e5r har unng\u00e5tt \u00e5 bli smittet av viruset, har reist for \u00e5 hedre de falne.<\/p>\n Kelson er i ferd med \u00e5 bli kjent med fienden, i form av zombien Samson (Chi-Lewis Parry). Han er en alfa, den farligste typen. Alfaene er kjent for \u00e5 rive skallen av gjenlevende, ikke-smittede mennesker, komplett med ryggmarg og alt, og sette byttet til livs s\u00e5 det knaker i tennene.<\/p>\n Doktoren har en teori om at zombie-infeksjonen har et element av mental lidelse ved seg. Han n\u00e6rmer seg Samson for \u00e5 unders\u00f8ke om han vil bli mer fredss\u00e6l under medisinering. Kelson sitter p\u00e5 noe s\u00e5 misunnelsesverdig som et lite lager med morfin. Kelson og Samson blir drug buddie, og sannelig: Under p\u00e5virkningen av dette stoffet kommer noe av det mennesket Samson en gang var, atter igjen til syne.<\/p>\n Infeksjonen kan med andre ord behandles og bekjempes. Det er et slags h\u00e5p for menneskeheten. Men i \u00ab28 Years Later: The Bone Temple\u00bb skal det handle mest om det som skjer n\u00e5r den gode doktoren blir utsatt for Jimmy Savile-gjengen. Og hvorvidt den uskyldige Spike kan reddes fra dem.<\/p>\n Det er med andre ord mennesker, ikke zombier, som utgj\u00f8r de st\u00f8rste farene i denne filmen. Som ikke er regissert av Danny Boyle, som den forrige<\/a> (og den f\u00f8rste, fra 2002), men av amerikanske Nia DaCosta<\/a> (kvinnen bak \u00abCandyman<\/a>\u00bb fra 2021, \u00abThe Marvels\u00bb, 2023 og Henrik Ibsen-oppdateringen \u00abHedda\u00bb, fra i fjor, som enn s\u00e5 lenge ikke har n\u00e5dd norske kinoer).<\/p>\n Manusforfatteren er fremdeles den id\u00e9rike briten Alex Garland<\/a>. En f\u00f8dt high concept<\/a>-mann. Det er itt underlig at \u00ab28 Years Later: The Bone Temple\u00bb ikke synes \u00e5 ha like mye undertekst som forgjengeren. Om man ser bort fra den advarende pekefingeren den retter mot konspirasjonstenkning, vrangforestillinger, sekterisme og massepsykoser.<\/p>\n DaCostas film er minst like g\u00f8rrete som forgjengeren, og hakket mer humoristisk. Det siste representert ved Kelsons usannsynlige oppheng i gamle Duran Duran<\/a>-l\u00e5ter, og \u2013 ikke minst \u2013 forestillingen han gir til beste til Iron Maiden<\/a>s \u00abThe Number of the Beast\u00bb (1982).<\/p>\n Det er intelligent skrekk, nesten intellektuell, si \u2013 med bare et problem: At DaCosta tar seg en smule for god tid. Det er long\u00f8rer her, b\u00e5de i actionsekvensene og ellers. \u00ab28 Years Later: The Bone Temple\u00bb kunne v\u00e6rt strammere.<\/p>\n Jeg likte filmen veldig godt. Men jeg innser at den nok er mer f\u00e6l enn direkte spennende, og ikke helt p\u00e5 h\u00f8yde med forgjengeren. Uansett: Tar gjerne \u00e9n til.<\/p>\n![\"JIMMY,](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/09e3658b-8820-4871-a2a8-4acdbbabde5c.jpeg\")
JIMMY, JIMMY, JIMMY, JIMMY OG JIMMY (FRA VENSTRE): Jack O’Connell, Erin Kellyman og Ghazi Al Ruffai i \u00ab28 Years Later: The Bone Temple\u00bb. Foto: SF Studio \/ Disney<\/p>\n![\"SADISME,](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/a090a145-ddad-4ef1-af28-7ba133e86d5b.jpeg\")
SADISME, TORTUR OG \u00d8DELEGGELSE: Erin Kellyman og Jack O’Connell i \u00ab28 Years Later: The Bone Temple\u00bb. Foto: SF Studio \/ Disney<\/p>\n![\"KNOKKELPALASSET:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/c140d512-4055-4d19-9ac2-0ef85e9f016f.jpeg\")
KNOKKELPALASSET: Ralph Fiennes i \u00ab28 Years Later: The Bone Temple\u00bb.. Foto: SF Studio \/ Disney<\/p>\n![\"\u00abFRIEND?\u00bb:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/cd7bc6ad-8bb6-4806-a4d1-632738aedcf4.jpeg\")
\u00abFRIEND?\u00bb: Ralph Fiennes, til h\u00f8yre, n\u00e6rmer seg fienden, Chi Lewis-Parry, i \u00ab28 Years Later: The Bone Temple\u00bb. Foto: SF Studio \/ Disney<\/p>\n![\"\u00abDRUG](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/e626a7ca-8399-4331-af9c-649772260f6a.jpeg\")
\u00abDRUG BUDDIES\u00bb: Chi-Lewis-Parruy (til venstre) og Ralph Fiennes i \u00ab28 Years Later: The Bone Temple\u00bb. Foto: SF Studio \/ Disney<\/p>\n