Plutselig g\u00e5r den nasjonale beredskapsalarmen. Ja, det er jo den andre onsdagen i januar og klokka er 12. Varslingssystemene fungerer. Mobilen hyler som en stukken gris. Jeg ser for meg at jeg erstatter all skjermtida mi med \u00e5 v\u00e6re med griser.<\/p>\n
En ny sang dukker opp.<\/p>\n
\u00abEg heiter Anne Krigsvoll<\/strong> \u2026 \u00e6 mene \u2026 Knutsdotter, Kari er mi mor\u00bb. Der er de sikkert selvberga med b\u00e5de griser og h\u00f8ns. \u00abVi bur opp\u00e5 ein plass der som ingen skulle tru at nokon kunne bu\u00bb. Nei, ingen skulle tru, eller i sine villeste fantasier forestille seg \u00e5 bo p\u00e5 den berghylla der. Men s\u00e5 m\u00e5 jo noen en gang ha forestilt seg at det kunne blitt riktig fint der. Om ikke hadde jo verken sangen eller serien blitt til.<\/p>\n Men duuu, s\u00e5 tungt \u00e5 b\u00e6re alt sammen opp. Oppover og oppover. Sikksakk med krappe svinger. Enn om det gikk en tr\u00e5d, rett opp? Da kunne vi sveiva de til g\u00e5rds, ting opp, lett som bare det. Og s\u00e5nn ble kanskje den f\u00f8rste l\u00f8ypestrengen oppfunnet? Mange oppfinnelser kommer fra n\u00f8d. Men det er i n\u00f8dens stund vi trenger fantasi.<\/p>\n Astrid Lindgren sa en gang: \u00abAlt stort som skjedde i verden, skjedde f\u00f8rst i et eller annet menneske sin fantasi.\u00bb Vi er helt avhengig av forestillingsevnen for \u00e5 lage nye oppfinnelser, oppleve mening i hverdagen, lage humor og skape en bedre verden.<\/p>\n Fantasien hjelper oss gjennom det umulige. \u00abTomorrow, tomorrow\u00bb, synger Annie. Om dagen i dag er dritt, f\u00e5r vi h\u00e5pe p\u00e5 i morgen. \u00abSomewhere,\u00bb synger Maria og Tony. Om dette stedet er uutholdelig, f\u00e5r vi forestille oss et bedre.<\/p>\n
\n Statuen av Hans Egede ved soloppgang i Nuuk 14. januar.
\n Foto:<\/strong> Evgeniy Maloletka \/ AP \/ NTB<\/p>\n