{"id":139648,"date":"2026-01-16T23:41:20","date_gmt":"2026-01-16T23:41:20","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/139648\/"},"modified":"2026-01-16T23:41:20","modified_gmt":"2026-01-16T23:41:20","slug":"hacking-av-den-norske-folkesjelen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/139648\/","title":{"rendered":"Hacking av den norske folkesjelen"},"content":{"rendered":"<p>            <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"696\" height=\"392\" class=\"entry-thumb\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/den-nye-pyramiden.jpg\"   alt=\"\" title=\"den nye pyramiden\"\/>Den nye kostholdspyramiden.<\/p>\n<p>Dette er ikke et meme \u2014 dette er en innr\u00f8mmelse.<\/p>\n<p>Jeg trodde f\u00f8rst den inverterte (omvendte) matpyramiden var en sp\u00f8k. En plakat lavkarbo-milj\u00f8et delte for \u00e5 gj\u00f8re narr av de gamle r\u00e5dene.<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" data-recalc-dims=\"1\" decoding=\"async\" width=\"220\" height=\"220\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/kjetil-tveit-portrett.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-95514\"  \/>Kjetil Tveit.<\/p>\n<p>Men s\u00e5 viste det seg: Dette er knyttet til de nye amerikanske kostr\u00e5dene. Offisielt. Statlig. Lansert i januar 2026.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/cdn.realfood.gov\/DGA.pdf\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Dietary Guidelines For Americans<\/a><\/p>\n<p>Og det blir nesten uvirkelig \u00e5 lese de velkjente navnene p\u00e5 folk som har bidratt med faglige innspill i prosessen: Eric Westman. Nina Teicholz. Ben Bikman. Robert Lustig.<\/p>\n<p>Alts\u00e5: Mennesker som i \u00e5revis ble ignorert, latterliggjort \u2013 eller stemplet som ekstreme \u2013 fordi de sa noe s\u00e5 \u201cfarlig\u201d som dette:<\/p>\n<p>Metabolsk syndrom \u2013 en klynge av risikofaktorer som ofte g\u00e5r foran diabetes type 2 \u2014 er den store epidemien. Og kostr\u00e5dene bidro til \u00e5 skape den.<\/p>\n<p>(Metabolsk betyr noe som har med metabolisme (stoffskifte) \u00e5 gj\u00f8re, alts\u00e5 kroppens prosesser for \u00e5 omsette n\u00e6ringsstoffer til energi og byggesteiner for \u00e5 fungere, hvor ordet ofte brukes i sammenheng med metabolsk syndrom, som er en samling risikofaktorer for hjerte-kar-sykdommer og type 2 diabetes, som h\u00f8yt blodtrykk, \u00f8kt magefett og h\u00f8yt blodsukker. Red.)<\/p>\n<p>Det er som om systemet sier, uten \u00e5 si det h\u00f8yt: \u201cDere hadde rett\u201d.<\/p>\n<p>Hvem er disse folkene?<\/p>\n<p>N\u00e5r jeg nevner navn som Eric Westman, Nina Teicholz, Ben Bikman og Robert Lustig, er det ikke fordi jeg liker \u00e5 name-droppe.<\/p>\n<p>Det er fordi de representerer noe helt bestemt:<\/p>\n<p>De er blant dem som i \u00e5revis har forklart hva som faktisk skjer metabolsk \u2014 mens institusjoner og medier har sittet fast i fettfrykt, kaloriregnskap og assosiasjonsstudier.<\/p>\n<p>1) Dr. Eric Westman \u2013 klinikeren som beviste at det virker<\/p>\n<p>Westman er lege og forsker ved Duke University, og er en av de mest sentrale klinikerne i lavkarbo-bevegelsen.<\/p>\n<p>Mens debatten ofte ble filosofisk (\u201cer fett farlig?\u201d), gjorde Westman det enkelt:<\/p>\n<p>Han satte pasienter p\u00e5 lavkarbo, m\u00e5lte resultatene \u2013 og viste at det virker i praksis.<\/p>\n<p>Han er kjent for:<\/p>\n<p>\u2013 klinisk behandling av overvekt og type 2-diabetes med lavkarbo\/keto,<\/p>\n<p>\u2013 en pragmatisk, \u201cingen bullshit\u201d-tiln\u00e6rming,<\/p>\n<p>\u2013 \u00e5 v\u00e6re en bro mellom \u201cfolkelig lavkarbo\u201d og akademisk medisin.<\/p>\n<p>(Keto, eller ketogen diett, er et kosthold med sv\u00e6rt lite karbohydrater, moderat protein og mye fett, designet for \u00e5 f\u00e5 kroppen inn i en metabolsk tilstand kalt ketose, hvor den forbrenner fett som prim\u00e6r energikilde i stedet for sukker (glukose). Ved \u00e5 drastisk redusere karbohydrater (typisk under 50g per dag) tvinges kroppen til \u00e5 produsere ketoner fra fett, som blir et alternativt \u00absuperdrivstoff\u00bb for hjernen og kroppen, noe som ofte f\u00f8rer til vekttap, \u00f8kt energi og stabilisert blodsukker. Red.)<\/p>\n<p>Han er typen som gj\u00f8r det establishment hater mest: Han leverer resultater \u2014 eksemplariske blodverdier.<\/p>\n<p>2) Dr. Nina Teicholz \u2013 journalisten som punkterte fett-myten<\/p>\n<p>Teicholz er en unders\u00f8kende journalist og forfatter av The Big Fat Surprise.<\/p>\n<p>Hun ble ber\u00f8mt (og forhatt) fordi hun gjorde noe som i dag nesten oppfattes som ekstremt:<\/p>\n<p>Hun gikk tilbake til kildene og gransket hvordan mettet animalsk fett ble syndebukk \u2014 og hva evidensen faktisk viste.<\/p>\n<p>Hun skrev ogs\u00e5 en mye omtalt artikkel i BMJ der hun kritiserte grunnlaget for kostr\u00e5dene \u2013 og den ble st\u00e5ende, til tross for et organisert press for \u00e5 f\u00e5 den trukket.<\/p>\n<p>Teicholz er interessant fordi hun ikke er \u201cen keto-influenser\u201d. Hun er en systemkritiker: hun avsl\u00f8rer prosessene, politiseringen og de svake bevisene.<\/p>\n<p>3) Professor Benjamin Bikman \u2013 insulinmannen<\/p>\n<p>Ben Bikman er forsker\/professor i metabolsk forskning, s\u00e6rlig kjent for sitt fokus p\u00e5 insulinresistens som n\u00f8kkel til fedme, diabetes og metabolsk sykdom.<\/p>\n<p>Mens verden ble opptatt av kalorier og fettprosent, har Bikman hamret inn det samme budskapet:<\/p>\n<p>Det handler ikke bare om hvor mye energi du spiser \u2014 men hva maten gj\u00f8r med hormonene dine.<\/p>\n<p>Han er blitt en av de tydeligste stemmene for at insulinresistens og metabolsk syndrom er selve \u201cmaskineriet\u201d bak livsstilssykdommene.<\/p>\n<p>Hvis Teicholz er \u201csystemkritikeren\u201d, er Bikman \u201cbiologi-nerden\u201d som setter motorlokket opp og peker p\u00e5 mekanismen.<\/p>\n<p>4) Professor Robert Lustig \u2013 sukkerets toksisitet og avhengighet<\/p>\n<p>Lustig er pediatrisk endokrinolog (barne-hormonlege) og professor, kjent for \u00e5 ha formidlet \u00e9n eksplosiv id\u00e9 til folk flest:<\/p>\n<p>Sukker er ikke bare \u201ctom energi\u201d. Det har toksiske effekter ved h\u00f8yt inntak \u2013 spesielt fruktose \u2013 og det har avhengighetskomponenter.<\/p>\n<p>(Fruktose, eller fruktsukker, er et enkelt sukker (monosakkarid) som finnes naturlig i frukt, b\u00e6r, gr\u00f8nnsaker og honning. Det er s\u00f8tere enn vanlig sukker (sukrose) og brukes b\u00e5de i naturen for s\u00f8tsmak og i industrien som s\u00f8tningsmiddel i brus, godteri og bearbeidet mat. I kroppen brytes sukrose ned til like deler fruktose og glukose, og fruktose fra frukt og gr\u00f8nt er en del av et sunt kosthold, mens store mengder tilsatt fruktose i prosessert mat gir tomme kalorier. Red.)<\/p>\n<p>Han er en av de som tidlig gjorde metabolsk sykdom begripelig for vanlige mennesker, og han skrev b\u00f8ker som kombinerer biologi, psykologisk bel\u00f8nning, samfunn og industri.<\/p>\n<p>Han har blant annet skrevet The Hacking of the American Mind \u2013 og bare tittelen er verdt \u00e5 dvele ved i 2026, n\u00e5r vi ser hvordan mennesker \u201cprogrammeres\u201d p\u00e5 flere niv\u00e5er enn Lustig f\u00f8rst beskrev.<\/p>\n<p>Dette er ikke \u201ckostholdsguruer\u201d. Det er klinikere, forskere og systemkritikere \u2013 som i \u00e5revis har pekt p\u00e5 metabolsk sykdom som den store epidemien. Og n\u00e5 ser det ut til at myndighetene, omsider, beveger seg i deres retning.<\/p>\n<p>The hacking of the Norwegian mind<\/p>\n<p>N\u00e5r pressen tar fra deg perspektivene.<\/p>\n<p>Robert Lustig skrev som nevnt boka The Hacking of the American Mind. Den handler om hvordan vi manipuleres gjennom bel\u00f8nning, avhengighet, dopamin \u2014 og et system som lever av at mennesket holdes i en slags indre ubalanse.<\/p>\n<p>Men i 2026 ser vi noe annet i tillegg.<\/p>\n<p>Vi ser hvordan et helt folk kan \u201chackes\u201d p\u00e5 et mer primitivt, men ogs\u00e5 mer effektivt niv\u00e5: ved \u00e5 fjerne perspektiver.<\/p>\n<p>Dette er Susanne Hearts kjernepoeng n\u00e5r hun sier at mediene i \u00f8kende grad programmerer i stedet for \u00e5 informere.<\/p>\n<p>Du kan ha all verdens ytringsfrihet p\u00e5 papiret \u2014 men hvis offentligheten kun f\u00e5r ett rammeverk \u00e5 tenke innenfor, er du like fullt styrt.<\/p>\n<p>Og jeg tror kostholdsdebatten er et av de mest pedagogiske stedene \u00e5 avsl\u00f8re metoden.<\/p>\n<p>CASE 1: Kolesterol \u2013 narrativet som aldri fortelles ferdig<\/p>\n<p>Du har h\u00f8rt det tusen ganger:<\/p>\n<p>\u201cMettet fett er farlig fordi det \u00f8ker det d\u00e5rlige kolesterolet: LDL.\u201d<\/p>\n<p>Dette presenteres ofte som ferdig tenkt. Som om saken er avgjort. Men her er perspektivet som vanligvis utelates:<\/p>\n<p>N\u00e5r mettet (animalsk) fett brukes som erstatning for karbohydrater, ser vi:<\/p>\n<p>\u2013 \u00f8kning i HDL,<\/p>\n<p>\u2013 reduksjon i triglyserider,<\/p>\n<p>\u2013 forbedring i mark\u00f8rer for metabolsk helse.<\/p>\n<p>Alts\u00e5: det som faktisk betyr mest for risikoen for hjerte- og karsykdom.<\/p>\n<p>Det pressen ikke gj\u00f8r, er \u00e5 gi publikum dette helhetsbildet:<\/p>\n<p>LDL alene sier lite uten kontekst.<\/p>\n<p>For hvis du ikke har metabolsk syndrom \u2013 alts\u00e5 den typiske pakken med lav HDL og h\u00f8ye triglyserider \u2013 er LDL alene oftest en misvisende risikomark\u00f8r. Selv leger er i mildt sagt varierende grad bevisst dette.<\/p>\n<p>Da sier det seg selv hvor \u00e5ndsvakt det er \u00e5 henge seg opp i \u201ctotalkolesterol\u201d, som i praksis sl\u00e5r sammen \u201cgodt\u201d og \u201cd\u00e5rlig\u201d \u2013 og later som ett tall kan oppsummere hele risikobildet.<\/p>\n<p>Det er som \u00e5 m\u00e5le bilens tilstand ved \u00e5 veie den.<\/p>\n<p>Dette er ikke \u201ckonspirasjonsteori\u201d. Det er fysiologi. Men fysiologi er vanskelig \u00e5 selge som moral. Og nettopp derfor blir den ofte erstattet med et enklere narrativ:<\/p>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>animalsk fett = farlig<\/li>\n<li>grovt korn = trygt<\/li>\n<li>kalorier = alt<\/li>\n<\/ul>\n<p>Det er ikke informering. Det er ramming.<\/p>\n<p>(Og visste du hva som gj\u00f8r dette narrativet s\u00e5 seigt? Insentivene. Ultraprosessert mat basert p\u00e5 korn, sukker og planteoljer er billig \u00e5 produsere, lett \u00e5 skalere, har lang holdbarhet \u2013 og kan designes for \u00e5 trigge appetitt og vanedannende spiseatferd. Samtidig skaper den metabolske sykdomsb\u00f8lgen et enormt marked for \u201cbehandling\u201d: statiner, blodtrykksmedisin, diabetesmedisin, slankemedisin \u2013 og hele livsstilssykdomsindustrien. N\u00e5r b\u00e5de matvareindustrien og legemiddelindustrien tjener p\u00e5 samme grunnfortelling, blir det ikke bare et kostr\u00e5d. Det blir en forretningsmodell.)<\/p>\n<p>Case 2: \u201cassosiasjonsstudiene\u201d \u2013 det vitenskapelige v\u00e5penet som alltid peker \u00e9n vei<\/p>\n<p>Jeg s\u00e5 dette allerede p\u00e5 1990-tallet.<\/p>\n<p>Man begynte \u00e5 masseprodusere store observasjonsstudier \u2013 ogs\u00e5 kalt assosiasjonsstudier \u2013 som i praksis kan \u201cbevise\u201d nesten hva som helst. Men her er problemet:<\/p>\n<p>Assosiasjon er ikke kausalitet.<\/p>\n<p>At to ting opptrer samtidig betyr ikke at den ene for\u00e5rsaker den andre. Dette er det som kalles spuri\u00f8se sammenhenger: m\u00f8nstre som ser ekte ut, men som egentlig skyldes noe tredje.<\/p>\n<p>Et klassisk eksempel er at b\u00e5de iskrem-salg og drukningsulykker \u00f8ker om sommeren. Iskrem for\u00e5rsaker ikke drukning. Sommeren er den tredje faktoren som gj\u00f8r begge deler mer vanlig.<\/p>\n<p>Kostholdsforskning er ekstremt s\u00e5rbar for denne typen feilslutninger \u2013 fordi datagrunnlaget ofte er svakt allerede f\u00f8r man begynner \u00e5 regne:<\/p>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>\u2013 folk husker ikke hva de har spist,<\/li>\n<li>\u2013 folk underrapporterer \u201cd\u00e5rlig\u201d mat og overrapporterer \u201csunn\u201d,<\/li>\n<li>\u2013 livsstil og klasse f\u00f8lger maten (r\u00f8yking, alkohol, stress, trening, s\u00f8vn, utdanning, sosial status)<\/li>\n<li>\u2013 og til slutt skjer det som sjelden nevnes i pressen: man justerer statistisk til man f\u00e5r et resultat som ser pent ut.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Dermed kan man \u201cbevise\u201d at r\u00f8dt kj\u00f8tt er farlig \u2013 uten samtidig \u00e5 fortelle at gruppen som spiser mest kj\u00f8tt ofte ogs\u00e5:<\/p>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>\u2013 r\u00f8yker mer,<\/li>\n<li>\u2013 drikker mer,<\/li>\n<li>\u2013 spiser mer sukker og ultraprosessert mat,<\/li>\n<li>\u2013 trener mindre,<\/li>\n<li>\u2013 sover d\u00e5rligere<\/li>\n<li>\u2013 og generelt lever mer \u201cmoderne\u201d (alts\u00e5 mer usunt).<\/li>\n<\/ul>\n<p>S\u00e5 skapes en illusjon av vitenskapelig sikkerhet \u2013 mens all usikkerhet og alle forbehold gjemmes i metodekapittelet.<\/p>\n<p>Og n\u00e5r dette kommer ut i offentligheten, gj\u00f8res studien om til propaganda i tre enkle steg:<\/p>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>\u2013 En svak assosiasjon presenteres som om den var \u00e5rsak.<\/li>\n<li>\u2013 Overskriften skrives som om vi har et endelig svar.<\/li>\n<li>\u2013 Motstridende forskning ignoreres.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Og hvis noen kommer med RCT-studier eller intervensjonsstudier som peker motsatt vei? Da blir det stille.<\/p>\n<p>(Visste du at \u201c\u00f8kt risiko\u201d ofte presenteres som relativ prosent? For eksempel ble prosessert kj\u00f8tt koblet til 18 % \u00f8kt risiko for tarmkreft \u2013 men det er relativ risiko (1,18 ganger), ikke \u201c18 av 100 f\u00e5r kreft\u201d. N\u00e5r grunnrisikoen er lav blir \u00f8kningen ofte liten i absolutte tall. Og jo svakere assosiasjon, jo st\u00f8rre er faren for st\u00f8y og forvekslingsfaktorer \u2013 nettopp derfor vektla Bradford Hill at \u201cstyrken i assosiasjonen\u201d betyr mye n\u00e5r man vurderer \u00e5rsak.)<\/p>\n<p>Slik hackes offentligheten:<\/p>\n<p>Ikke ved \u00e5 lyve direkte \u2013 men ved \u00e5 snevre inn perspektivet til det som st\u00f8tter \u00e9n fortelling.<\/p>\n<p>Case 3: covid \u2013 det samme m\u00f8nsteret, bare med h\u00f8yere innsats<\/p>\n<p>S\u00e5 kom covid-19.<\/p>\n<p>Da fikk vi se den samme metoden brukt i fullskala \u2014 bare med h\u00f8yere innsats, h\u00f8yere frykt og langt st\u00f8rre konsekvenser.<\/p>\n<p>Igjen var trikset ikke f\u00f8rst og fremst \u00e5 lyve. Trikset var \u00e5 fjerne perspektiver.<\/p>\n<p>1) \u201cTilfeller\u201d ble behandlet som skjebne<\/p>\n<p>Vi fikk et helt spr\u00e5kregime bygget rundt tilfeller. Som om en positiv test var synonymt med alvorlig sykdom. Men det er det ikke.<\/p>\n<p>En PCR-test p\u00e5viser genetisk materiale. Den sier ikke automatisk at du er smittsom, alvorlig syk \u2013 eller at samfunnet st\u00e5r foran kollaps.<\/p>\n<p>Likevel ble samfunnet styrt etter \u00e9n indikator, gjentatt hver dag som en v\u00e6rmelding: \u201cTilfellene \u00f8ker.\u201d Og n\u00e5r du f\u00f8rst f\u00e5r befolkningen til \u00e5 tenke i tilfeller, er resten lett.<\/p>\n<p>2) Absolutt risiko ble tonet ned \u2013 relativ frykt ble skrudd opp<\/p>\n<p>Pressen var ekstremt god p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte fram tall som skapte frykt:<\/p>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>\u2013 prosent\u00f8kninger,<\/li>\n<li>\u2013 \u201cdobbelt s\u00e5 mange smittede\u201d,<\/li>\n<li>\u2013 eksponentielle kurver og<\/li>\n<li>\u2013 dramatiske enkelthistorier.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Men noe ble sjelden fortalt med samme tyngde: absolutt risiko, og hvor ekstremt forskjellig risikoen var mellom grupper. Spesielt alder p\u00e5 de som d\u00f8de \u2013 som var langt over gjennomsnittlig d\u00f8delighet.<\/p>\n<p>Da jeg s\u00e5 dette, slo det meg: Det er samme triks som i ern\u00e6ringsforskning. En svak eller kontekstl\u00f8s indikator fremstilles som avgj\u00f8rende sannhet \u2014 mens helhetsbildet holdes tilbake.<\/p>\n<p>3) \u201cRisikogruppe\u201d ble nesten et tabu<\/p>\n<p>Vi l\u00e6rte tidlig at covid rammet skjevt. Og et av de tydeligste m\u00f8nstrene var: d\u00e5rlig metabolsk helse = h\u00f8y risiko.<\/p>\n<p>Fedme, insulinresistens, type 2-diabetes, h\u00f8yt blodtrykk \u2013 alts\u00e5 hele den metabolsk relaterte sykdomspakken \u2013 gikk igjen.<\/p>\n<p>Men i stedet for at dette ble et massivt folkehelsefokus (kosthold, vitamin D, redusere insulin i befolkningen, fysisk aktivitet, m\u00e5lrettet beskyttelse), fikk vi:<\/p>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>\u2013 generelle tiltak for alle,<\/li>\n<li>\u2013 sosial kontroll<\/li>\n<li>\u2013 og et moralsk skille mellom \u201cde ansvarlige\u201d og \u201cde uansvarlige\u201d.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Sannheten var banal og ubehagelig: biologi avgj\u00f8r mer enn moral. Men moral selger bedre.<\/p>\n<p>4) Kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l ble behandlet som smitte<\/p>\n<p>Og her er kanskje den mest avsl\u00f8rende parallellen til kosthold: Hvis du stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved strategien, ble du ikke m\u00f8tt med argumenter. Du ble m\u00f8tt med:<\/p>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>\u2013 psykologisering,<\/li>\n<li>\u2013 skyld,<\/li>\n<li>\u2013 assosiasjoner (\u201ckonspirasjon\u201d)<\/li>\n<li>\u2013 og sosial straff.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Det var ikke en informasjonskultur. Det var en lydighetskultur.<\/p>\n<p>5) Og n\u00e5r du f\u00f8rst ser m\u00f8nsteret \u2013 ser du det overalt<\/p>\n<p>Dette var \u00f8yeblikket der mange oppdaget at vi ikke lenger bare har presse: Vi har et narrativsystem.<\/p>\n<p>Et system der sannheten snevres inn til det som gir \u00f8nsket adferd. Og der alt som \u00e5pner perspektivet, m\u00e5 stemples ut.<\/p>\n<p>Slik hackes offentligheten:<\/p>\n<p>Ikke ved at folk holdes uvitende om alt \u2014 men ved at de holdes uvitende om det som endrer konklusjonen.<\/p>\n<p>M\u00f8nsteret<\/p>\n<p>Og n\u00e5r du f\u00f8rst ser metoden i kosthold, ser du den igjen i covid. Derfra begynner du \u00e5 gjenkjenne den i \u00f8konomi, energi og geopolitikk ogs\u00e5: samme perspektivkontroll, samme semantiske triks, samme programmering.<\/p>\n<p>Til slutt: Et lite kvalitetsstempel<\/p>\n<p>Jeg vet at noen kommer til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 avfeie dette med \u201cMAHA\u201d, \u201cTrump\u201d eller \u201cpolitikk\u201d.<\/p>\n<p>Men hvis du gj\u00f8r det, illustrerer du egentlig bare det teksten min handler om: du angriper avsenderen \u2013 ikke argumentene. S\u00e5 la oss gj\u00f8re dette enkelt:<\/p>\n<p>Jeg inviterer alle \u2013 ogs\u00e5 professorer i ern\u00e6ring \u2013 til \u00e5 utfordre meg p\u00e5 faglig niv\u00e5 i kommentarfeltet. Ikke med merkelapper. Ikke med moral. Ikke med partipolitikk.<\/p>\n<p>Angrip meg p\u00e5:<\/p>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>\u2013 fysiologi,<\/li>\n<li>\u2013 metabolsk helse,<\/li>\n<li>\u2013 evidensgrunnlag,<\/li>\n<li>\u2013 metode (RCT vs assosiasjonsstudier),<\/li>\n<li>\u2013 kausalitet vs korrelasjon,<\/li>\n<li>\u2013 hvilke risikomark\u00f8rer som faktisk betyr noe.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Hvis du mener jeg tar feil: vis det. Hva er det konkrete argumentet? Hvor er feilen? Hvilke premisser er gale?<\/p>\n<p>Og hvis det eneste som kommer er \u201cTrump!\u201d og \u201cMAHA!\u201d \u2013 uten faglig substans \u2013 tar jeg det som et signal om at teksten traff nerven.<\/p>\n<p>Jeg sier ikke dette fordi jeg er h\u00f8y p\u00e5 meg selv, men fordi jeg er skrudd sammen s\u00e5nn at hvis jeg tar feil, vil jeg vite det.<\/p>\n<p>Sannhet er viktigere enn stolthet. S\u00e5 v\u00e6r s\u00e5 snill: skyt.<\/p>\n<p>Men skyt med fag \u2013 ikke med merkelapper.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Den nye kostholdspyramiden. Dette er ikke et meme \u2014 dette er en innr\u00f8mmelse. Jeg trodde f\u00f8rst den inverterte&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":139649,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-139648","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115907427235232577","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/139648","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=139648"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/139648\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/139649"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=139648"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=139648"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=139648"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}