Myk makt anses som essensielt i den nye amerikanske sikkerhetsstrategien<\/a>. Men under Trump har vi sett en systematisk utarming av denne kapitalen.<\/p>\n Summen av kardemumman<\/p>\n Onsdag morgen ble det meldt at visepresident JD Vance tok over <\/a>vertskapet for m\u00f8tet med danske og gr\u00f8nlandske ministre i Washington. Samme morgen satte Trump tonen<\/a> ved \u00e5 hevde at han ikke aner hvem den gr\u00f8nlandske regjeringssjefen er (les: du er ingen) og at nevnte regjeringssjef vil f\u00e5 store problemer. Dette tolkes som b\u00e5de en forn\u00e6rmelse og eskalering av konfliktniv\u00e5et med en av USAs mest lojale v\u00e5penbr\u00f8dre.<\/p>\n Gr\u00f8nlandkrisen er ikke bare en impulsiv kuriositet om \u00e5 \u00abkj\u00f8pe\u00bb territorium og folk; det er en pr\u00f8veballong som flytter normalvinduet \u2013 en fortelling om at territorielle byttehandler kan v\u00e6re legitime n\u00e5r \u00absikkerheten krever det\u00bb.<\/p>\n Venezuela-narrativet om narkoterrorisme tilsl\u00f8rer realpolitikken og gj\u00f8r kompleks statlig handling om til en enkel skurkehistorie.<\/p>\n Og \u00abdogpilling\u00bb av sentralbanksjef Jerome Powell er ikke bare innenrikspolitisk st\u00f8y: N\u00e5r Powell fremstilles som up\u00e5litelig eller illojal, er det tilliten til amerikanske tall, vurderinger og analyser som smuldrer opp.<\/p>\n Effekten er den samme: Kortsiktig innenrikspolitisk nettogevinst, men strategisk nettotap. Det undergraver moralsk troverdighet, senker terskelen for \u00e5 bruke makt instrumentelt mot venner og l\u00e6rer oss \u00e5 forvente uforutsigbarhet. Det fremmer fluenes herres alle mot alle i stedet for musketerens alle for \u00e9n \u2013 og undergraver det lederskapet som har tjent USA s\u00e5 godt de siste ti\u00e5rene. \u00a0<\/p>\n Pisse i buksa<\/p>\n Selv om b\u00e5de Natos og EUs lederskap kritiseres<\/a> som sykofanter, s\u00e5 f\u00f8lger allierte med. Dette ser vi for eksempel i en stadig mer presserende samtale rundt digital suverenitet, tek-oligarker og frykten for at v\u00e5re avhengigheter kan brukes mot oss.<\/p>\n Ansvarlige politikere vil forsikre seg. De sprer risiko og bygger redundans. For n\u00e5r meningsmotstandere straffeforf\u00f8lges og forvaltningen undergraves, n\u00e5r domstolene politiseres og ICE militariseres, faller troverdigheten i sikkerhetsgarantier, standardsetting og tallgrunnlag. Da smuldrer USAs posisjon som bjellesau for prisingsmodeller, eksportkontroll, sanksjonsregimer, kapital, talent og forutsigbare juridiske prosesser.<\/p>\n Hver ny europeisk ammunisjonsfabrikk, hver ny felles standard for sky og data, hver ny romtjeneste, hvert nytt konsortium for luftvern \u2013 alt er sm\u00e5 skritt som gj\u00f8r USA mindre uunnv\u00e6rlig. Det er ikke hevn, det er risikostyring. Og jo mer uforutsigbart USA opptrer, jo sterkere blir presset p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det. Derfor publiserte Foreign Affairs i sommer en artikkel<\/a> med den treffende tittelen \u00abV\u00e6r forsiktig med hvilket Europa du \u00f8nsker deg: Nedsidene og farene ved alliert uavhengighet\u00bb.<\/p>\n I dag versus i morgen<\/p>\n Det er ingen vits i \u00e5 skj\u00f8nnmale. Europa og Norge er i dag sv\u00e6rt avhengig av amerikansk milit\u00e6r kapasitet, etterretning, satellittdata, presisjonsv\u00e5pen, luftvern og logistikk. Interoperabiliteten vi har bygget over ti\u00e5r, gir oss tempo, treffsikkerhet og felles situasjonsforst\u00e5else. Det finnes ingen rask erstatning for dette. Men avhengighet betyr ikke at det er nyttel\u00f8st.<\/p>\n For Norge ligger geografien fast. Vi er sm\u00e5 og m\u00e5 v\u00e6re pragmatiske. Draghi-rapporten\u00a0var deprimerende lesing, og det er lett \u00e5 skylde p\u00e5 EU for alt som er treigt og vanskelig her i verden. EU er heller ingen forsvarsallianse tilsvarende Nato. Men vi kan ikke akseptere JD Vances historie om at europeere er patetiske gratispassasjerer. Ei heller at fremdrift krever vill vest og \u00abbreaking shit\u00bb. Europa m\u00e5 rette seg i ryggen.<\/p>\n I en ustabil verden blir sterke institusjoner, forutsigbarhet og stabile ledere et fortrinn. Europa har befolkningstall, kapital, industri, teknologi, forskningsmilj\u00f8er og regulatorisk kraft. I motsetning til USAs globale nedslagsfelt har Europa mulighet til \u00e5 konsentrere sikkerhetspolitisk s\u00f8kelys p\u00e5 eget territorium. Europa kan \u00f8ke egen produksjonskapasitet p\u00e5 ammunisjon og luftvern, samordne anskaffelser, bygge felles sky og data-lag, investere i rominfrastruktur, kvantesikkerhet og kunstig intelligens (KI). Og, avgj\u00f8rende, styrke evnen til \u00e5 holde kritisk infrastruktur i europeisk kontroll.<\/p>\n Det vil koste b\u00e5de \u00f8konomisk og politisk. Det tar \u00e5r, men det er mulig.<\/p>\n
![\"Arbeidere](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/volkswagen%20ID.3%20elbil%20NTB.jpg\")
<\/p>\n