![\"Historisk](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/2603795.webp.jpeg\" "\\"Familien")
<\/p>\nOline Pind Muus og Bernt Julius Muus var to av 900.000 nordmenn som reiste til USA for starte et nytt liv der.\u00a0<\/p>\n
De skilte seg ut p\u00e5 flere m\u00e5ter.\u00a0<\/p>\n
Mange utvandrere kom fra sm\u00e5 k\u00e5r og solgte alt de eide for \u00e5 betale billetten til Amerika. Oline og Bernt kom fra familier med utdanning og penger. De slapp ogs\u00e5 \u00e5 betale reiseutgiftene.\u00a0<\/p>\n
Bernt var prest, et ettertraktet yrke i de norske samfunnene i USA. Han ble rekruttert til jobb i Minnesota av Holden menighet. De betalte reisen og ordnet bolig for paret.\u00a0<\/p>\n
Oline var 21 \u00e5r og Bernt var 27 \u00e5r da de i 1859 kom til et lite tettsted i Goodhue County,\u00a0 s\u00f8r for Minneapolis, midt i USA.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Det kan ikke ha v\u00e6rt lett. Oline levde et komfortabelt liv i Norge, s\u00e5 ender hun opp p\u00e5 dette gudsforlatte stedet som s\u00e5 \u00e5 si var villmark, sier Sandra Bestland fra Minneapolis.\u00a0<\/p>\n
Hun skriver og holder foredrag om norske innvandrerkvinner i USA.\u00a0<\/p>\n
Gud p\u00e5 norsk<\/p>\n
De norske innvandrerne hadde egne menigheter, bygde egne kirker og importerte prester fra gamlelandet. Gud skulle tilbes p\u00e5 norsk blant norske. <\/p>\n
Bernt var eneste prest i et omr\u00e5de p\u00e5 st\u00f8rrelse med Danmark, if\u00f8lge Kari Lie Dorer. Hun er professor i norsk p\u00e5 St. Olaf College i Minnesota.\u00a0<\/p>\n
Etter hvert hadde Bernt ansvaret for 28 menigheter.\u00a0<\/p>\n
Ektefellene levde sv\u00e6rt ulike liv.<\/p>\n
\u2013 Bernt reiste rundt med okser og kjerre p\u00e5 d\u00e5rlige veier i all slags v\u00e6r. Hjemme hadde han kone og barn som ble fors\u00f8mt, forteller Bestland.<\/p>\n
Oline reiste ingen steder. Hun tok seg av husholdningen, oppgaver i menigheten og de etter hvert seks barna. Samtidig sydde hun mot betaling, ga pianotimer og solgte urter.<\/p>\n
<\/p>\n
\n Familien Muus foran presteboligen i Holden i Minnesota. Huset var iskaldt og d\u00e5rlig vedlikeholdt, if\u00f8lge Oline. Kl\u00e6rne fr\u00f8s fast p\u00e5 veggen om vinteren.
\n (Foto: Norwegian-American Historical Association)\n <\/p>\n
Skeptisk til Amerika<\/p>\n
Bernt Muus og andre norske prester var opptatt av \u00e5 holde p\u00e5 norsk kultur og spr\u00e5k. De var skeptiske til integrering og amerikanisering av norske innvandrerne. <\/p>\n
Norske innvandrerbarn gikk p\u00e5 offentlige skoler. Bernt mente at disse skolene var for sekul\u00e6re og at de br\u00f8t ned norske, \u00e5ndelige verdier. De startet derfor norske religionsskoler med penger samlet inn blant innvandrerne. Bernt etablerte Holden Academy, som senere ble til St. Olaf College.\u00a0<\/p>\n
![\"Svart-hvitt](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/2603755.webp.jpeg\" "\\"Bernt")
<\/p>\n
\n Bernt Muus var kjent for \u00e5 v\u00e6re stri og kompromissl\u00f8s i kirkelige sp\u00f8rsm\u00e5l. Samtidig la han ned en enorm innsats for \u00e5 bygge de norske menighetene i Minnesota.
\n (Foto: Minnesota Historical Society)\n <\/p>\n
\u00c5rene gikk i Muus-familien. S\u00e5 kom arven som startet br\u00e5ket.\u00a0<\/p>\n
Da faren til Oline d\u00f8de hjemme i Norge, arvet hun tilsvarende 3.700 dollar. De ble sendt til USA, og pengene gikk rett til Bernt som styrte familie\u00f8konomien med hard h\u00e5nd. <\/p>\n
Til sak mot egen mann<\/p>\n
Da ekteparet hadde v\u00e6rt gift i 20 \u00e5r, skjedde det\u00a0utenkelige. Oline gjorde noe en kvinne absolutt ikke skulle gj\u00f8re i det sv\u00e6rt religi\u00f8se og mannsdominerte norske Amerika. Hun gikk til sak mot sin egen mann for \u00e5 f\u00e5 sin farsarv.\u00a0<\/p>\n
Det handlet om hvilken lov som skulle gjelde. If\u00f8lge amerikansk lov fikk og bestyrte kvinner arv selv. Men det fikk ikke Oline, og n\u00e5 krevde hun pengene.<\/p>\n
Motparten, Bernts advokat, viste til at Muusene fortsatt var norske statsborgere og at i norsk lov var det ektemannen som hadde r\u00e5derett over sin kones arv.<\/p>\n
S\u00f8ksm\u00e5let slo ned som en bombe i Holden menighet og det norske innvandrermilj\u00f8et. Saken ble omtalt i norske aviser b\u00e5de i USA og Norge.\u00a0<\/p>\n
Behandlet d\u00e5rlig i 20 \u00e5r<\/p>\n
Oline forklarte at hun trengte pengene til barna. De levde p\u00e5 et minimum, og huset var i elendig stand. Hun m\u00e5tte tigge ektemannen om \u00e5 f\u00e5 kl\u00e6r og n\u00f8dvendige ting til huset. Hun beskrev Bernt som ekstremt gjerrig og at han ikke ville varme opp huset.\u00a0<\/p>\n
Oline fortalte at hun var blitt behandlet d\u00e5rlig av en hjertel\u00f8s og tyrannisk mann i mer enn 20 \u00e5r.\u00a0<\/p>\n
Retten ga Oline medhold. Paret hadde bodd i Minnesota i mer enn 20 \u00e5r, derfor var det amerikansk lov som gjaldt. Deler av kravet var foreldet, s\u00e5 Bernt ble d\u00f8mt til \u00e5 betale Oline rundt 1.000 dollar. Begge parter anket dommen.\u00a0<\/p>\n
Men Oline m\u00e5tte kjempe p\u00e5 to fronter.\u00a0<\/p>\n
Taus kvinne blant menn<\/p>\n
Bernt ba Holden menighet om \u00e5 disiplinere Oline for hennes ulydighet.\u00a0<\/p>\n
Oline hadde brutt med b\u00e5de kirkens og Guds vilje om at en kvinne skal lyde sin ektemann, mente han.\u00a0<\/p>\n
I en rekke kirkem\u00f8ter m\u00e5tte Oline forsvare seg. Som kvinne hadde hun ikke talerett i kirken, men hun skrev uttalelser som ble lest opp av en mann. Det var hundrevis av tilh\u00f8rere. Alle var menn.\u00a0<\/p>\n
I sitt forsvar skrev Oline at hun ikke aksepterte l\u00e6ren om at en kone skal v\u00e6re blindt og ubetinget lydig mot sin mann.\u00a0 \u00abHadde Gud skapt kvinnen for \u00e5 v\u00e6re sin manns slave p\u00e5 alle m\u00e5ter, ville Han ikke gitt henne evnen til \u00e5 handle og tenke selv\u00bb,\u00a0skrev Oline<\/a>.\u00a0<\/p>\n Hun tapte i kirkem\u00f8tene, som hun senere kalte tortur, og forlot menigheten. Men hun vant ankesaken i retten. Hun fikk ogs\u00e5 rettens medhold i \u00e5 separere seg fra Bernt.\u00a0<\/p>\n Splittet sympati<\/p>\n Folk i Holden og Minnesota delte seg i synet p\u00e5 hvem av ektefellene som hadde rett. Det gjorde ogs\u00e5 pressen. Noen st\u00f8ttet Bernt og kirkens syn p\u00e5 kvinners rolle.\u00a0<\/p>\n Bernt var en streng og tradisjonell prest. Hans antiamerikanske holdninger og steile gudstro hadde gitt ham motstandere. N\u00e5 var det flere som ville ta fra ham prestestillingen. Den kampen vant Bernt, men hans posisjon i lokalsamfunnet ble svekket.<\/p>\n Oline fikk ogs\u00e5 mye st\u00f8tte, b\u00e5de av naboer, pressen og av dem som ville styrke kvinners stilling i samfunnet.\u00a0<\/p>\n \u2013 Hun var en kvinnesakskvinne. Dem var det ikke mange av i sm\u00e5byene i Minnesota, sier Sandra Bestland.\u00a0<\/p>\n \n Sandra Bestland skriver og snakker om norske innvandrerkvinner i norsk-amerikanske foreninger i Midtvesten. \u2013 Den prim\u00e6re Vant, men tapte<\/p>\n Oline fikk rettens medhold i \u00e5 flytte vekk fra Bernt, men hun tapte barna. If\u00f8lge amerikansk lov var det faren som skulle ha foreldreretten.\u00a0<\/p>\n I l\u00f8pet av de tre \u00e5rene konflikten varte, d\u00f8de ett av de seks barna. To s\u00f8nner ble satt bort til en familie i menigheten. To andre vokste opp hos Bernt. De traff aldri moren sin igjen.\u00a0<\/p>\n Rettssaken, kirkem\u00f8tene og oppmerksomheten fikk f\u00f8lger.\u00a0\u00a0<\/p>\n \u2013 Du kan jo forestille deg hvordan det var \u00e5 bo i dette lille samfunnet. Skammen rammet hele familien, sier Bestland.<\/p>\n Det hjalp ikke at datteren Birgitte fikk et barn utenfor ekteskapet. Det i seg selv var en skandale, og hun flyttet til Norge med barnet.\u00a0<\/p>\n Drev hotell<\/p>\n Oline dro til Minneapolis, hvor hun hadde st\u00f8ttespillere. Da hun endelig fikk arven utbetalt, flyttet hun videre til Alabama hvor hun kj\u00f8pte og drev et hotell. <\/p>\n Etter mange \u00e5r i Norge flyttet Birgitte tilbake til USA og tok seg av sin n\u00e5 gamle mor. Oline d\u00f8de i 1922, 84 \u00e5r gammel.\u00a0<\/p>\n Bernt hadde da g\u00e5tt bort. Han hadde f\u00e5tt fortsette som prest, men\u00a0tapte etter hvert verv og innflytelse i den norske kirkeorganisasjonen. Han d\u00f8de i 1899 under et bes\u00f8k i Norge.\u00a0<\/p>\n Selv om konflikten mellom Muusene fikk enorm oppmerksomhet da den varte, ble saken dysset ned etterp\u00e5.\u00a0<\/p>\n \u2013 Oline selv skriver om fortielsen som skjedde etter rettsaken, forteller Kari Lie Dorer.\u00a0<\/p>\n \n Kari Lie Dorer har redigert og supplert boka om Oline Muus, som kom ut i USA i fjor. Ogs\u00e5 Bernt rammes<\/p>\n Det finnes minnetavler og statuer av Bernt Muus for innsatsen han la ned for kirken og for St. Olaf College, der han var den f\u00f8rste presidenten.\u00a0<\/p>\n P\u00e5 St. Olaf er bygningene oppkalt etter tidligere presidenter. Men det finnes ikke noe bygg som heter Muus.\u00a0<\/p>\n Kari Lie Dorer mener dette ikke er tilfeldig.\u00a0<\/p>\n \u2013 Jeg har sterke Dorer har forsket p\u00e5 Muus-saken i amerikanske arkiver. Resultatene kom med i den amerikanske versjonen av boka om Oline Muus, skrevet av den norske historikeren Bodil Stenseth.\u00a0<\/p>\n Norsk-amerikanske lesere vil nok v\u00e6re splittet i synet p\u00e5 Bernt Muus, tror Dorer.\u00a0<\/p>\n Ledige stillinger:<\/p>\n Vis alle ledige stillinger<\/a><\/p>\n \u2013 Noen vil avfeie ham som en patriark. Samtidig vil mange verdsette hans betydelige bidrag til etableringen av den norsk-lutherske kirken i Midtvesten og for opprettelsen av St. Olaf College.\u00a0<\/p>\n Hun ser likheter mellom Bernt og Oline.\u00a0<\/p>\n \u2013 Muus-ekteparet er begge to sentrale figurer som arbeidet for \u00e5 hjelpe andre, selv om det er markant forskjell p\u00e5 verdiene deres og hvordan de gikk fram for \u00e5 gj\u00f8re det.\u00a0<\/p>\n Referanser:\u00a0<\/p>\n Stenseth, Bodil: Muus vs. Muus: The Scandal That Shook Norwegian America<\/a>. Redigert av Kari Lie Dorer. Oversatt av Dorer og Torild Homstad. NAHA, 2024<\/p>\n![\"Portrett](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/2603803.webp.jpeg\" "\\"Sandra")
<\/p>\n
\n (Foto: Nina Kristiansen)\n <\/p>\n
\nkampen for Oline Muus var \u00e5 hevde sin stemme og sikre at den ble h\u00f8rt. Hennes
\nhistorie tjener som en kritisk illustrasjon av konsekvensene n\u00e5r noen stemmer,
\nspesifikt kvinners, utelukkes eller nedprioriteres, sier Kari Lie Dorer.\u00a0<\/p>\n![\"Portrett](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/2603789.webp.jpeg\" "\\"Kari")
<\/p>\n
\n (Foto: St. Olaf College)\n <\/p>\n
\nindikasjoner p\u00e5 at det har v\u00e6rt en bevisst innsats for \u00e5 fortie saken, mener hun.\u00a0<\/p>\n