et intervju<\/a> (den mest omfattende og opplysende teksten jeg har funnet om Young), med No Depression-journalisten Sandy Carter i 2016, om konsertene hans, hvor intense og sterke de var:<\/p>\n\u00ab\u00c5 v\u00e6re i samme rom der Steve spilte, og h\u00f8re den stemmen \u2013 en vokal tilstedev\u00e6relse og kraft helt p\u00e5 h\u00f8yde Roy Orbison \u2013 det kunne gj\u00f8re hele rommet elektrisk.<\/p>\n
Og p\u00e5 gitar, med selvl\u00e6rt teknikk i overflod, drev han l\u00e5tene fram med en fysisk kraft, fra komp opp langs gripebrettet til solo og rett tilbake igjen. Det var nesten som \u00e5 h\u00f8re to musikere p\u00e5 \u00e9n gang. Han sugde all oppmerksomhet til seg der han til enhver tid opptr\u00e5dte\u00bb (min oversettelse, red.anm.).<\/p>\n
Sangteknikken hans er et eget kapittel, for han ligner absolutt ingen andre. Den norske musikeren Dag Vagle, en av de beste vokalistene som er der ute, p\u00e5pekte en observasjon han hadde lagt merke til med Steve Youngs vokal, som jeg ikke hadde tenkt p\u00e5 f\u00f8r han sa det, nemlig at han hadde en egen evne til \u00e5 dra ut konsonantene i enderimene sine. Der de fleste andre, logisk nok, bruker vokalene til \u00e5 dra p\u00e5, snudde Young alt p\u00e5 hodet.<\/p>\n
I hans episke l\u00e5t, den nevnte \u00abAlabama Highway\u00bb, er det supertydelig allerede i \u00e5pningslinja:<\/p>\n
\u00abI\u2019m ridin\u2019 downnnnnnnnnnnn, by your old shack today\u00bb. Han gjentar den lange N-en i de tre neste linjene. Eller i helt eminente \u00abRock Salt & Nails\u00bb: \u00abBy the banks of the riverrrrrrrrrrrrr\/ Where the waterrrrrs run cold\/ And the wild birds warblllllllllllllllllllllle\/ A strange-soundinnnnng soul\/ By the banks of the riverrrrrrrrrrrrr\/ Where the willows growwww\/ It was there I first listennnnnnnnnnnned\/ To the lies you told\u00bb.<\/p>\n
N\u00e5r du f\u00f8rst blir gjort oppmerksom p\u00e5 dette, blir du helt opphengt i det. Faen ta deg, Dag! Men det var s\u00e5nn har var. Steve Young gjorde alt p\u00e5 sin egen m\u00e5te. Derfor passet han aldri inn i platebransjen mer konforme og trange rammer.<\/p>\n
Han trivdes ikke p\u00e5 innsiden, og var livredd for \u00e5 bli oppfattet som en trubadur-papeg\u00f8ye av de streite og dresskledde markedsfolkene. Hans oversensitive bull-detektor gjorde at han r\u00f8k uklar med de fleste folkene litt oppe i etasjene hos plateselskapene, og endte derfor ofte opp med heller \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 utsiden og kjefte. Et stadig galopperende rusproblem gjorde det ikke lettere for ham, og det var ikke f\u00e5 i bransjen som fikk f\u00f8le hans ufiltrerte vrede.<\/p>\n
Selv etter at han ble rusfri (han p\u00e5pekte i flere intervju at han ikke r\u00f8rte knark eller alkohol etter et avrusningsopphold i 1979), vedvarte b\u00e5de motforestillingene og forakten for denne delen av bransjen, og han byttet plateselskap som om det var undert\u00f8y.<\/p>\n
Skivene har derfor v\u00e6rt et helvete \u00e5 f\u00e5 tak i, b\u00e5de p\u00e5 CD og vinyl, ogs\u00e5 de som kom ut p\u00e5 store plateselskap. Han var innom b\u00e5de RCA, A&M, Reprise\/Warner og anerkjente nisjelabler som Watermelon og Rounder, men ble aldri v\u00e6rende mer enn ei, maks to, plater per selskap, og opplagene var sm\u00e5 og forsvant inn i hyllene til nerder og samlere, og ble ellers v\u00e6rende i bortstuede platekasser og roteloft.<\/p>\n
Mange ble aldri reutgitt heller. I tillegg ble flere utgitt p\u00e5 sm\u00e5 etiketter. Noen bare i Australia, noen i kn\u00f8ttsm\u00e5 opplag i enkelte europeiske land.<\/p>\n
Da flere av disse fikk gode anmeldelser, hadde heller ikke de ansvarlige filantropene \u00f8konomiske muskler til \u00e5 gi dem den n\u00f8dvendige markedsf\u00f8ringen som kunne l\u00f8ftet dem inn i det etablerte, og til radiokanaler og s\u00e5 videre.<\/p>\n
Selv var han angivelig mer opptatt av frihetsf\u00f8lelsen med \u00e5 v\u00e6re uavhengig, enn av ber\u00f8mmelse og kommersiell suksess (selv om slikt alltid er litt vanskelig \u00e5 tro fullt og helt p\u00e5), ogs\u00e5 hjalp det nok p\u00e5 at han stadig vekk ble namedroppet og tolket av samtidige og h\u00f8yt respekterte musikere.<\/p>\n
Han dro til og med til Skandinavia p\u00e5 midten av \u00e5ttitallet, p\u00e5 initiativ fra fan og musiker Jonas Fjeld, og skiva \u00abLook Homeward Angel\u00bb (1986) er s\u00e5gar innspilt i Sverige, og gitt ut p\u00e5 BMG Sweden, der Jonas Fjeld og bandet hans backer Young. De spilte ogs\u00e5 en rekke konserter sammen.<\/p>\n
Etter litt graving i Nasjonalbiblioteket later det ogs\u00e5 til at han turnerte litt rundt i Skandinavia ogs\u00e5, og han spilte s\u00e5gar i Bod\u00f8 (muligens ogs\u00e5 Troms\u00f8, men det finner jeg ikke bevis p\u00e5. Gi meg gjerne beskjed om du s\u00e5 ham!).<\/p>\n
Musikkjournalisten, konsertarrang\u00f8ren og velgj\u00f8reren Tom Skjekls\u00e6ther s\u00e5 ham flere ganger, og kunne s\u00e5gar fortelle meg at Steve Young ble flydd til Norge og Rockefeller i 1988, for \u00e5 delta p\u00e5 en hyllestkonsert til den avd\u00f8de Puls- og BEAT-grunnleggeren Tore Olsen, der han sammen med Tom Russell og Lee Clayton fremf\u00f8rte hver sin egen l\u00e5t (Youngs \u00abSeven Bridges Road\u00bb, Russells \u00abSt. Olav\u2019s Gate\u00bb og Claytons \u00abLadies Love Outlaws\u00bb), f\u00f8r de sammen gjorde Dylans \u00abKnockin’ on Heaven’s Door\u00bb.<\/p>\n
Dette skal det etter sigende finnes et videoopptak av. I ytringsfrihetens, musikkens og anstendighetens navn krever jeg at disse tapene slippes ut til folket. N\u00e5!<\/p>\n
Det ligger ogs\u00e5 et intervju med ham p\u00e5 YouTube, fra svensk TV, i 1985 (heldigvis at det finnes folk som tar seg bryet med \u00e5 gj\u00f8re slikt):<\/p>\n
Steve Young levde et sv\u00e6rt omflakkende liv, og klarte aldri \u00e5 sl\u00e5 seg til ro noe sted, uansett hvor lenge han ble p\u00e5 hvert sted. Han bodde i flere av S\u00f8rstatene, men klarte aldri \u00e5 identifisere seg med allmuen. Han plukket bomull som kid, men ble venstreradikal og hadde visstnok et bilde i stua si av en republikansk senator fra Alabama, som han selv hadde tegnet hitlerbart p\u00e5.<\/p>\n
Han fors\u00f8kte \u00e5 bli en del av folk\/protestb\u00f8lgen i Greenwich Village, New York p\u00e5 slutten av sekstitallet, men reiste derfra desillusjonert. Han bodde i California og drev musikkforretningen Amazing Grace, der b\u00e5de Van Morrison og Jerry Garcia var stamkunder og hangarounds. Han bosatte seg p\u00e5 ranch utenfor Nashville, der s\u00f8nnen forteller at folk som Waylon Jennings og Townes Van Zandt ofte kom innom p\u00e5 bes\u00f8k.<\/p>\n
Han var veggis, men unte seg likevel en biff n\u00e5 og da. Han utforsket flere av verdensreligionene, men forble en tviler. Han var vitebegj\u00e6rlig og sykt belest, og en grunnleggende skeptiker. Han var genierkl\u00e6rt og hyllet av de f\u00e5, men slo aldri gjennom kommersielt. Fyren var en vandrende kontradiksjon.<\/p>\n
Steve Young var likevel f\u00f8rst og fremst en av de aller beste musikerne og l\u00e5tskriverne i sin egen levetid, selv om han aldri fikk noen stor, kommersiell suksess. Selv artister som Townes og Guy Clark rakk \u00e5 oppleve at de ble reoppdaget av nye generasjoner, mens Gram Parsons, Nick Drake, Sandy Denny, Judee Sill og Tim Buckley d\u00f8de unge og fikk den dertil h\u00f8rende mystikken og mytene rundt navnene sine.<\/p>\n
Han solgte s\u00e5 lite av sine egne plater i sin levetid at har blitt kalt rootsmusikkens Van Gogh. Han har bare ikke f\u00e5tt den samme oppblomstringen som han burde f\u00e5tt etter sin d\u00f8d.<\/p>\n
De siste \u00e5rene har heldigvis flere av platene til Steve Young blitt gjort tilgjengelige i str\u00f8mmetjenestene, og selv om dette per i dag er langt fra komplett, er mange av de mest klassiske og eminente skivene (og l\u00e5tene) n\u00e5 mulig \u00e5 h\u00f8re, b\u00e5de for gamle fans og nye generasjoner musikkelskere. Lytt p\u00e5 ham. Oppdag ham. Digg ham. Elsk det.<\/p>\n
\u00abAt den stemmen, den gitaren og de sangene skulle komme fra \u00e9n og samme person, er et sant mysterium\u00bb<\/p>\n
\u2013 Townes Van Zandt<\/strong><\/p>\n\u00abSteve Young er den nest st\u00f8rste countrymusikk-vokalisten noensinne, etter George Jones. Han har ikke selv en id\u00e9 om hvor stor han selv er\u00bb<\/p>\n
\u2013 Waylon Jennings<\/strong><\/p>\n\u00abSteve er i samme liga som Bob Dylan og Hank Williams, og han synger som en engel\u00bb<\/p>\n
\u2013 Lucinda Williams<\/strong><\/p>\nAnd I ain’t askin’ for nothin’ but my song and a cemetery wind\/ ‘Cause if it’s all right with you, before we get back on my train\/ I wanna go out by Hank’s tombstone and cry me up a thunderstorm chain<\/p>\n
(Steve Young i l\u00e5ten \u00abMontgomery in the Rain\u00bb)<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Han sang som en gud. Han var en eksepsjonell gitarist. Han ble beundret av blant andre Townes Van…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":139907,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[2799,71,2800,15893,30,28,29,15894,15892,72],"class_list":{"0":"post-139906","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-egon-holstad","9":"tag-entertainment","10":"tag-feedback","11":"tag-jonas-fjeld","12":"tag-no","13":"tag-norge","14":"tag-norway","15":"tag-the-eagles","16":"tag-ukas-spilleliste-feedback","17":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115910104997517664","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/139906","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=139906"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/139906\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/139907"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=139906"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=139906"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=139906"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}