– Enda kulere\t<\/p>\n
Ogs\u00e5 norsk ekspert lar seg imponere over det studien kommer fram til.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84088284.webp.webp\" "\\"KJEMPEN")
<\/p>\n
\n KJEMPEN I DYPET: H\u00e5kjerringa er ingen liten pingle akkurat – utstrakt er den st\u00f8rre enn dens mer fryktede slektning, hvithaien. Foto: Wikimedia Commons\n <\/p>\n
– At
\nh\u00e5kjerringas \u00f8yne ser ut til \u00e5 holde seg friske og funksjonelle i flere hundre
\n\u00e5r, er banebrytende forskning, sier marinbiolog og haiekspert Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond til Dagbladet.<\/p>\n
– Disse fantastiske haiene blir jo bare
\nenda kulere med den nye kunnskapen p\u00e5 plass.<\/p>\n
Ville v\u00e6rt blind for lengst\t<\/p>\n
Hos mennesker og andre virveldyr forsvinner synsceller gradvis med alderen. Men hos h\u00e5kjerringa skjer det noe helt annet.<\/p>\n
<\/p>\n Norsk haimysterium: – Spektakul\u00e6rt<\/p>\n <\/a><\/p>\n – Hadde et menneske levd like lenge som h\u00e5kjerringa, ville over halvparten av synscellene v\u00e6rt borte, p\u00e5peker forskerne i pressemeldingen fra universitetet.<\/p>\n Bak studien st\u00e5r f\u00f8rsteamanuensis Dorota Skowronska-Krawczyk, sammen med kollegene Walter Salzburger og Lily G. Fogg fra Universitetet i Basel i Sveits.<\/p>\n Dette er h\u00e5kjerring<\/p>\n Kilde: Store norske leksikon<\/a><\/p>\n Vis mer Avliver gammel myte\t<\/p>\n H\u00e5kjerringa har lenge hatt rykte p\u00e5 seg for \u00e5 ha d\u00e5rlig syn. Parasitter p\u00e5 \u00f8ynene og et liv i m\u00f8rke, iskalde hav har bidratt til myten.<\/p>\n Men forskerne fant det motsatte:\u00a0Haiens synssystem er intakt og perfekt tilpasset et liv i svakt lys.<\/p>\n \n BLINDPASSASJER: De fleste h\u00e5kjerringer som blir observert har en parasittisk hoppekreps som er festet i \u00f8yet. Foto: Wikimedia Commons\n <\/p>\n – Tidligere mistenkte forskere at h\u00e5kjerringa ble blindet av parasitten som ofte – Om Perfekt H\u00e5kjerringa Forskerne <\/p>\n – Oslofjorden d\u00f8r av manglende politisk vilje<\/p>\n <\/a><\/p>\n – V\u00e5re – Mens vi Kan hjelpe mennesker\t<\/p>\n Forskerne VEKKER AVSKY: Islandske fiskere skj\u00e6rer av halen p\u00e5 en h\u00e5kjerring de har f\u00e5tt p\u00e5 kroken og ler. Reporter: Mariann Habbestad. Video: Hjelp Havets Haier<\/p>\n If\u00f8lge Skowronska-Krawczyk kan funnene f\u00e5 stor betydning ogs\u00e5 for mennesker.<\/p>\n – Dette kan bane vei for nye m\u00e5ter \u00e5 forebygge aldersrelatert synstap p\u00e5 og kanskje bidra til behandling av sykdommer som gr\u00f8nn st\u00e6r<\/a> og![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/83392179.webp.webp\" "\\"Norsk")
<\/p>\n\n
\nav havets mest mystiske dyr, og kan muligens bli s\u00e5 gammel som 400 \u00e5r, som er
\nrekord blant virveldyrene.<\/li>\n
\ntilh\u00f8rer en familie av haier som dukket opp for over 100 millioner \u00e5r siden.<\/li>\n
\ner den haiarten som lever lengst nord, og den er utbredt langs det meste av
\nnorskekysten og i andre nordlige farvann.<\/li>\n
\nkan bli opptil 7,5 meter lang og veie over et tonn. Det er imidlertid sjelden
\nden n\u00e5r st\u00f8rrelser over fire meter.<\/li>\n
\nog dvask, noe det latinske navnet henspiller p\u00e5: Somniosus microcephalus – den s\u00f8vnige. Den
\nsv\u00f8mmer aldri raskere enn et menneske kan g\u00e5, og vokser ekstremt sakte – bare
\n\u00e9n centimeter hvert \u00e5r.<\/li>\n
\nville v\u00e6rt i stand til \u00e5 angripe mennesker, er det ingen bekreftede historier
\nom at de gj\u00f8r det. Selv ikke dykkere som merker dem under vann er blitt
\nangrepet.<\/li>\n
\nfortsatt ikke sikkert hvor mange unger den kan f\u00e5, veldig lite om
\nbestandsst\u00f8rrelsen, og vandringsm\u00f8nsteret er ogs\u00e5 nesten helt ukjent for oss.<\/li>\n
\np\u00e5 de gravide hunnene som er funnet, og kunnskapen om hvor sakte h\u00e5kjerringa
\nvokser, gj\u00f8r at forskerne kan konkludere med at den ikke har sex f\u00f8r det er
\nminst 100 \u00e5r gammel, og trolig helst 150 \u00e5r.<\/li>\n
\n Vis mindre<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84088283.webp.webp\" "\\"BLINDPASSASJER:")
<\/p>\n
\nsetter seg fast p\u00e5 \u00f8ynene, forklarer Myhre.<\/p>\n
\ndet ikke er direkte overraskende at haien ivaretar synet sitt til tross for
\ndisse parasittene, er det i alle fall utrolig fascinerende at \u00f8ynene holder
\nfunksjonen gjennom b\u00e5de parasitter og tidens tann.<\/p>\n
\nfor m\u00f8rket\t<\/p>\n
\nlever i m\u00f8rke, iskalde havomr\u00e5der. Nettopp der er synet hennes best tilpasset.<\/p>\n
\nfant at haien har tettpakkede, langstrakte sanseceller som er spesielt gode til
\n\u00e5 fange opp svakt lys – typisk for arter som lever dypt nede i havet. Alle de
\nviktigste celletypene i netthinna var bevart, selv hos individer som var over
\nhundre \u00e5r gamle.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/82457853.webp.webp\" "\\"-")
<\/p>\n
\n\u00f8yne inneholder tapper og staver. Tapper gir oss blant annet fargesyn, mens
\nstaver er viktige for m\u00f8rkesyn og kontraster, forklarer Myhre.<\/p>\n
\nmennesker har begge deler, har h\u00e5kjerringa i praksis bare staver. Studien viser
\nat haiens \u00f8yne har et sett med DNA-reparasjonsgener som holder
\nnetthinna sunn og frisk gjennom hele den flere hundre \u00e5r lange levetiden, fortsetter han.<\/p>\n
\nfant nemlig h\u00f8y aktivitet i gener som er knyttet til DNA-reparasjon i
\nnetthinna. Det kan v\u00e6re n\u00f8kkelen til hvorfor synet holder seg s\u00e5 godt – i ett
\n\u00e5rhundre. Eller fire.<\/p>\n
\nmakuladegenerasjon<\/a>, sier hun i pressemeldingen.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/82888345.webp.webp\" "\\"Haisv\u00f8mmeren\\"")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/83392160.webp.webp\" "\\"MARINBIOLOG:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/82882801.webp.webp\" "\\"-")
<\/p>\n