{"id":140746,"date":"2026-01-18T12:28:49","date_gmt":"2026-01-18T12:28:49","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/140746\/"},"modified":"2026-01-18T12:28:49","modified_gmt":"2026-01-18T12:28:49","slug":"trump-influensernes-skjulte-maktspill","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/140746\/","title":{"rendered":"Trump-influensernes skjulte maktspill"},"content":{"rendered":"

– Hvis lyset g\u00e5r, s\u00e5 ikke f\u00e5 panikk. F\u00f8lg meg. For hvis det blir m\u00f8rkt her nede, s\u00e5 blir det veldig m\u00f8rkt og da kommer dere til \u00e5 g\u00e5 i veggen.<\/p>\n

Orlogskaptein Per Egil Grimstad er kommandant og museumssjef p\u00e5 Oscarsborg festning. Denne iskalde januardagen har han tatt med Dagbladet ned til et hemmelig anlegg der f\u00e5 har satt sin fot.<\/p>\n

ST\u00c5TT UR\u00d8RT: Mange tror Oscarsborgs historie slutter med \u00abBl\u00fccher\u00bb, men festningen spilte en viktig rolle ogs\u00e5 etter okkupasjonen.<\/p>\n

I sin gr\u00f8nne milit\u00e6rungdom var Grimstad selv p\u00e5 Oscarsborg i forbindelse med befalsskolen i 1988. Den gang slapp han aldri forbi de l\u00e5ste st\u00e5ld\u00f8rene som leder ned til en underjordisk, bortgjemt verden fra den kalde krigens dager.<\/p>\n

– I 2010 begynte jeg i jobben som museumssjef og det var utrolig spennende \u00e5 g\u00e5 ned hit alene for f\u00f8rste gang. Jeg husker jeg tenkte: \u00abHvor er jeg hen n\u00e5?\u00bb.<\/p>\n

Bremset nazistenes invasjon<\/p>\n

Oscarsborg festning ligger midt i Dr\u00f8baksundet, der Oslofjorden smalner inn – et strategisk punkt som i generasjoner har voktet innseilinga mot hovedstaden.<\/p>\n

Den 9. april 1940 ble stillheten her brutt av dr\u00f8nnene fra kanonene \u00abMoses\u00bb og \u00abAron\u00bb. I l\u00f8pet av noen dramatiske morgentimer ble den tyske krysseren \u00abBl\u00fccher\u00bb senket og den tyske framrykningen mot Oslo forsinket.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KRIGSFILM: De dramatiske hendelsene som utspilte seg 9. april 1940 er blitt dramatisert en rekke ganger, sist i den norske storfilmen \u00abBl\u00fccher\u00bb. Foto: Ymer Media\n <\/p>\n

Hendelsen ga konge, regjering og Storting tid til \u00e5 unnslippe, og festningen skrev seg for alltid inn i norsk krigshistorie.<\/p>\n

Mange av de som bes\u00f8ker den lille \u00f8ya i dag, tror at historien om Oscarsborg starter og stopper med \u00abBl\u00fcchers\u00bb undergang.<\/p>\n

Sannheten er at etter okkupasjonen fortsatte festningen \u00e5 spille en viktig rolle i forsvaret av hovedstaden mot fiendtlige styrker.<\/p>\n

Under bakken, bak tykke st\u00e5ld\u00f8rer og i trange tunneler, vokste et hemmelig anlegg fram – et produkt av den kalde krigens frykt og beredskap.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abDommedagsrommet\u00bb: – Et kaldt gufs<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Skjult ammunisjonslager<\/p>\n

Sn\u00f8en laver tjukt ned denne januardagen og legger seg som et teppe over Oscarsborg festning.<\/p>\n

Sammen med Grimstad og driftsleder Irene Udahl g\u00e5r vi ned ei steintrapp i den ene enden av det buede hovedfortet. I bunnen av trappa kommer vi inn til et hvelvet rom med grove murvegger og et lavt tak av teglstein.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SJ\u00d8FORSVAR: Oscarsborg festning er et festningsanlegg som fungerte som indre forsvarsring i Oslofjorden. Ringen viser hvor den skjulte kommandosentralen befinner seg. Foto: Per Egil Grimstad\n <\/p>\n

En enslig lysp\u00e6re i taket kaster et kaldt, hvitt lys som avsl\u00f8rer st\u00f8v, ujevn murpuss og \u00e5rtiers slitasje. Gamle planker danner en smal gangbane gjennom rommet og leder inn til hvitkalkede haller.<\/p>\n

– N\u00e5 er vi under den ytterste av festningens to buer, rett under det f\u00f8rste hovedbatteriet, forklarer Grimstad mens vi vandrer gjennom ganger som ser ut til \u00e5 bare fortsette og fortsette.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n GAMMEL AMMUNISJON: Kommandant Per Egil Grimstad forsikrer at ammunisjonen som ligger lagret under festningen er tom for sprengstoff. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Her og der er det lagret ulike granater. Noen under lokk i trekasser, andre st\u00e5r oppstilt utildekket langs veggene med spissen i v\u00e6ret. Samtlige er heldigvis tomme for sprengstoff.<\/p>\n

– Vi har samla en del ammunisjon fra ulike fort i Norge. Oscarsborg skal ogs\u00e5 fortelle kystartilleriets historie, ikke bare Oscarsborgs.<\/p>\n

Oscarsborgs hjerne<\/p>\n

Rekken med haller g\u00e5r over i en labyrint av korridorer. Det sparsommelige lyset og de trange betonggangene gir det hele en litt klaustrofobisk stemning.<\/p>\n

Kort etter stanser Grimstad opp ved en tung, gr\u00e5 st\u00e5ld\u00f8r forsterket med nagler.<\/p>\n

– Den delen vi skal inn i n\u00e5, er bygd fra 1870 og framover, forteller Grimstad mens han tar tak i d\u00f8ra som leder inn til det aller hemmeligste p\u00e5 Oscarsborg festning.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n INNOVER OG INNOVER: Kommandant Per Egil Grimstad, som ogs\u00e5 er museumssjef, viser hva som skjuler seg i tunneler under Oscarsborg. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Den halvkj\u00f8lige gangen innenfor deler seg i to retninger. Begge leder til ulike rom som til sammen utgjorde kommandosentralen der sv\u00e6rt f\u00e5 hadde adgang.<\/p>\n

Da det var fullt bemannet, satt det mellom 15 og 20 mann her inne i det som Grimstad som omtaler som hjernen i festningen.<\/p>\n

– Det var veldig hemmelig. Det var ingen i Dr\u00f8bak som visste hvordan det s\u00e5 ut her inne, forteller Irene Udahl.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Skjult rom: Her l\u00e5 dronninga<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Plottet avstand til fienden<\/p>\n

Noe av det f\u00f8rste som sl\u00e5r en n\u00e5r man kommer inn hit til kommandosentralen er slitte vegger, avskallet maling og et tak merket av fukt og tid. Luftesystemet i taket s\u00f8rger for at det g\u00e5r fint \u00e5 oppholde seg her nede.<\/p>\n

Det andre er at tida har st\u00e5tt stille her siden det ble forlatt en gang p\u00e5 midten av 1990-tallet.<\/p>\n

– N\u00e5 er vi inne i operasjonsrommet p\u00e5 Oscarsborg, hvor sjefen leder striden hvis det skulle skje noe. OPS-pulten her er en standard operasjonspult fra den kalde krigen i kystartilleriet, forteller Grimstad n\u00e5r vi stopper opp.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TIDSKAPSEL: Kontrollbordet er blant annet utstyrt med en svart felttelefon og en mikrofon. En gr\u00f8nn, st\u00f8vete notatbok er merket \u00abKrigsdagbok for Oscarsborg festning\u00bb. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Det mest i\u00f8ynefallende i rommet er sj\u00f8plottet, en vegg av pleksiglass med inngravert kart over Oslofjorden fra Hvaler via Moss og Horten opp til Oscarsborg \u00f8verst.<\/p>\n

Festningens hovedoppgave var \u00e5 bekjempe m\u00e5l som kom sj\u00f8veien. Da rommet fortsatt var operativt, s\u00f8rget lyslister oppe og nede for \u00e5 lyse opp rutenettet og det som ble skrevet med fettstift.<\/p>\n

– De som plottet inn fart\u00f8y p\u00e5 kartet, sto p\u00e5 baksida og skreiv speilvendt fra h\u00f8yre mot venstre.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SJ\u00d8PLOTTING: Bevegelser ble plottet inn fra baksida. Her inne sto gutta og skreiv speilvendt mens de plottet inn fart\u00f8y. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

P\u00e5 glasset er det en linjal som er oppdelt i nautiske mil og kilometer. Grimstad skyver den langs kartet.<\/p>\n

– Da beregnet man hastighet og avstand, slik at man kunne si n\u00e5r man forventet at fienden ankom i v\u00e5rt omr\u00e5de.<\/p>\n

– Hvem var det som var fienden?<\/p>\n

– Det var Sovjetunionen. Fiendebildet kommer tydelig fram i publikasjoner fra den tida.<\/p>\n

Tilbake til 90-tallet <\/p>\n

Ved beredskapsheving var det folk i operasjonsrommet hele tida. Grimstad l\u00f8fter et noe slitent og utdatert headset fra en krok p\u00e5 veggen.<\/p>\n

– Dette er det siste i st\u00f8ydempende fra Bose, smiler han.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n UTG\u00c5TT: Dette headsettet fra Bose har definitivt sett bedre dager siden det var i bruk fram til 90-tallet. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

P\u00e5 den andre sida av veggen er det som utgjorde n\u00e6r- og luftforsvarsdelen av operasjonsrommet.<\/p>\n

Kart og dokumenter henger fortsatt p\u00e5 plass her inne. Et gr\u00e5tt kontrollbord med gamle telefoner og brytere er flankert av to slitte kontorstoler.<\/p>\n

Grimstad sl\u00e5r p\u00e5 en bryter nede ved gulvet. Plutselig lyser ei tavle med sirkul\u00e6re koordinater opp fra m\u00f8rket.<\/p>\n

– Dette er luftvernplottet p\u00e5 Oscarsborg. Vi er her i midten, og s\u00e5 ligger flykorridorene til Rygge og Fornebu plottet inn.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VIRKER FORTSATT: N\u00e5r Per Egil Grimstad sl\u00e5r p\u00e5 bryteren nede p\u00e5 gulvet, lyser luftvernplottet opp i m\u00f8rket. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

F\u00f8lelsen av \u00e5 g\u00e5 inn i en tidskapsel er noe som ogs\u00e5 den erfarne orlogskapteinen kjenner p\u00e5.<\/p>\n

– Det her setter meg litt tilbake til 90-tallet hvor jeg selv jobbet p\u00e5 tilsvarende som dette andre steder i Norge. Det er utrolig mange minner som plutselig kommer tilbake, episoder som er skjedd og kommentarer som er droppet i OPS-rom under \u00f8velser.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Spektakul\u00e6rt norsk funn: Holdes hemmelig<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Skikkelig gutteklubb <\/p>\n

Vi g\u00e5r inn gjennom ei brun d\u00f8r som er utstyrt med ei luke som kun kan \u00e5pnes fra innsida.<\/p>\n

Innenfor venter et rom fylt med gammelt kommunikasjonsutstyr og kart. Langs en trebenk st\u00e5r gr\u00f8nne milit\u00e6rradioer og kabler. Ei skrivebordslampe lener seg over et detaljert kart over kysten.<\/p>\n

– Dette er radiorommet. Her var det i utgangspunktet bare noen f\u00e5 som fikk lov til \u00e5 komme inn til sambandet, forteller Grimstad.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n LA8PV KALLER: Driftleder Irene Udahl st\u00e5r inne p\u00e5 det som var sambandsrommet i den gamle kommandosentralen. Den digre safen var ul\u00e5st, men dessverre tom for gamle statshemmeligheter. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Det var ikke f\u00f8r utp\u00e5 1980-tallet at det kom kvinner inn i kystartilleriet. Det var med andre ord kun menn som jobbet her i flere ti\u00e5r.<\/p>\n

– Her nede har det v\u00e6rt skikkelig gutteklubb, avsl\u00f8rer Irene Udahl med et lurt smil, f\u00f8r hun f\u00f8lger opp:<\/p>\n

– Rommet er jo bygd inn i tunnelen og det er luftinger rundt omkring her. Da vi sjekket dem s\u00e5 fant vi et bortgjemt hjemmebrentkammer. Flaskene var nesten tomme, s\u00e5 her har det v\u00e6rt fest.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sjokkfunn i leilighet: – Monster<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Inn til det aller hemmeligste<\/p>\n

Vi st\u00e5r utenfor det innerste rommet som var det absolutt hemmeligste i det skjulte forsvarsanlegget. Ei gulnet navneliste p\u00e5 d\u00f8ra – plassert over et lite kikkhull – viser hvem som hadde adgang.<\/p>\n

Inne i det sparsommelig m\u00f8blerte rommet st\u00e5r det et par fjernskriver p\u00e5 hver sitt skrivebord. De ble brukt til \u00e5 kode og dekode statusmeldingene som kom inn til Oscarsborg.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HEMMELIG ARBEID: Inne p\u00e5 kryptorommet ble meldinger og statusrapporter kodet og dekodet. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– Dette var kryptoavdelinga, s\u00e5 her m\u00e5tte du v\u00e6re kryptoklarert for \u00e5 kunne komme inn, forklarer kommandanten.<\/p>\n

Rett innenfor d\u00f8ra henger det fortsatt ei gardin fra ei stang.<\/p>\n

– Hvis du lukket opp d\u00f8ra s\u00e5 kunne du ikke se hva som skjedde her inne. Det var veldig hemmelig.<\/p>\n

Kryptorommet var bare i bruk i forbindelse med \u00f8velser eller h\u00f8ynet beredskap.<\/p>\n

– Vi hadde telefonsentral her nede som var d\u00f8gnbemanna, s\u00e5 s\u00e5nn sett var det folk i anlegget d\u00f8gnet rundt.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abSp\u00f8kelsesflyet\u00bb: Fant frosne lik<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Kunsten \u00e5 unng\u00e5 br\u00e5k<\/p>\n

Vi beveger oss videre til flere rom. I det st\u00f8rste av dem trekker Grimstad av et plastdekke som avsl\u00f8rer to digre oransje \u00ab\u00f8ye\u00bb som stirrer ut i rommet. De to radarene ser ut som de er hentet rett ut fra en gammel science fiction-film.<\/p>\n

– N\u00e5 st\u00e5r vi ved ildledningssentralen til 105-batteriet p\u00e5 sydspissen. Dette systemet her ble kalt \u00abRandi\u00bb og er et radar- og ildledningssystem for kanoner.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SCIENCE FICTION: Radar- og ildledningssystemet Randi ser ut som en del av kulissene i en stjernekrigsfilm fra seint p\u00e5 70-tallet. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Like bortenfor er sambandssystemet montert p\u00e5 veggen.<\/p>\n

– Du kunne st\u00e5 her og snakke enveiskommunikasjon til kanonene. De som var her elsket \u00e5 gj\u00f8re det, for da slapp de \u00e5 f\u00e5 noe br\u00e5k tilbake, forteller Grimstad.<\/p>\n

Alternativet var \u00e5 bruke en telefon og ha en toveiskommunikasjon. Da kunne det fort bli litt munnhuggeri.<\/p>\n

– Og s\u00e5 er det avfyringsoperator. Alts\u00e5 den som gir ordre til de som er p\u00e5 kanonene om at den ene eller begge skal skyte.<\/p>\n

Hvem skulle gj\u00f8re hva<\/p>\n

Dersom det hadde kommet til en faktisk beredskapssituasjon p\u00e5 Oscarsborg under den kalde krigen, ville festningens sentrale ledelse – som kommandanten og batterisjefen – v\u00e6rt her nede i det underjordiske forsvarsanlegget.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TILBAKE TIL FORTIDA: P\u00e5 telefonsentralen satt det folk d\u00f8gnet rundt. – Det kunne v\u00e6re g\u00f8y \u00e5 sp\u00f8rre ungdommer hva dette er for noe, sier Grimstad og l\u00f8fter ned en tjukk telefonkatalog. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– Alle vet hvor de skal v\u00e6re i strid, s\u00e5 hadde da ordrene bare g\u00e5tt ut herfra, forklarer dagens kommandant.<\/p>\n

– Det var veldig klart hvem som skulle gj\u00f8re hva. Alle visste hvem de skulle snakke med, hvem de fikk ordrer fra og hvem de skulle gi ordrer til. N\u00e5r det er blitt trent inn, s\u00e5 er det veldig enkelt og veldig ryddig.<\/p>\n

– Hvis det hadde kommet sovjetiske skip inn Oslofjorden under den kalde krigen, hva ville ha ventet p\u00e5 dem?<\/p>\n

– De ville blitt m\u00f8tt med kanoner b\u00e5de her p\u00e5 Oscarsborg og p\u00e5 Kop\u00e5sbatteriet p\u00e5 andre sida av sundet, i tillegg til torpedobatteri og kontrollerbart minefelt utenfor Dr\u00f8bak.<\/p>\n

Minefelt under danskeb\u00e5ten<\/p>\n

Minene ble kalt \u00abden farlige og usynlige fienden\u00bb og utgjorde en vedvarende og nesten usynlig trussel for potensielle angripere: Vanskelig \u00e5 oppdage og krevende \u00e5 fjerne.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MANNEN I M\u00d8RKET: – Det er veldig viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 dette for \u00e5 kunne fortelle historien og den oppvoksende generasjonen hva vi gjorde under den kalde krigen, sier Grimstad. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Minefeltet l\u00e5 forankret til havbunnen rundt \u00e9n kilometer ute i fjorden, plassert med 50 meters mellomrom og klare til \u00e5 detonere – en tett sperre som effektivt stengte det 700 meter brede sundet.<\/p>\n

– Med et kontrollerbart minefelt kan du bestemme hvilken mine du skal sette av, forklarer Grimstad.<\/p>\n

Han forteller at dette var bunnminer som l\u00e5 grunt og at hver av dem var p\u00e5 solide 1501 kilo TNT.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KARTLEGGING: Et kart over Dr\u00f8baksundet med h\u00e5ndskrevne koordinater og markeringer viser spor etter milit\u00e6r planlegging fra den kalde krigens tid. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– Det er ganske mye sprengstoff som g\u00e5r av i \u00e9n smell. F\u00e5r du eksplosjonen under b\u00e5ten s\u00e5 knekker f\u00f8rst dekket, deretter kj\u00f8len og s\u00e5 g\u00e5r skipet ned.<\/p>\n

– Da var det jo litt skummelt \u00e5 skulle kj\u00f8re over dem, var det ikke?<\/p>\n

– \u00abAlle\u00bb har gjort det, for minefeltet l\u00e5 ute fram til 1992. S\u00e5 alt som gikk ut og inn av Oslofjorden – fra danskeb\u00e5ten til fritidsb\u00e5ter – passerte over minefeltet.<\/p>\n

Avviser moderne Oscarsborg<\/p>\n

Oscarsborg festning hadde operativ stridsevne fram til midten av 1990-tallet. Den ble formelt nedlagt som aktiv milit\u00e6r installasjon i 2002, men hadde da i praksis v\u00e6rt uten kampklar kapasitet i flere \u00e5r.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n UR\u00d8RT OG UTDATERT: Irene Udahl st\u00e5r inne i det som en gang var alarmanlegget og datasentralen p\u00e5 Oscarsborg – et rom der kabler, terminaler og st\u00e5lvegger fortsatt vitner om den kalde krigens teknologi. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Men hvordan ville et moderne Oscarsborg sett ut om man skulle bygget et lignende forsvarsanlegg i dag?<\/p>\n

– Man ville ikke reist noe stort anlegg eller bygg som Oscarsborg festning, svarer Grimstad.<\/p>\n

– Hvis man skulle gjort noe tilsvarende med kystartilleriet, s\u00e5 ville man g\u00e5tt for mobile mellomdistanseraketter som kan flyttes med lastebil. Heller det enn et stasjon\u00e6rt anlegg, hvor man veldig fort blir plukka ut med for eksempel droner.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HISTORISK: En detaljert modell av den tyske krysseren \u00abBl\u00fccher\u00bb st\u00e5r utstilt p\u00e5 Oscarsborg festnings museum – skipet som ble senket her i Oslofjorden 9. april 1940. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Grimstad peker p\u00e5 hvordan dagens krigf\u00f8ring har endret spillereglene.<\/p>\n

– Det viser situasjonen i Ukraina n\u00e5, at hvis du sitter stille s\u00e5 har du en tendens til \u00e5 f\u00e5 ting i hodet. Med mindre du har et vanvittig luftvernsystem rundt deg, sier han, og legger til:<\/p>\n

– Men det er klart, hvis du er viktig nok \u2026 Vi ser jo hvordan russerne er villige til \u00e5 bruke sine nye hypersoniske missiler for \u00e5 ta ut ukrainerne.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Rystet verden: – Maktesl\u00f8s<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Mer enn bare 9. april 1940<\/p>\n

Etter den kalde krigen ble den hemmelige festningen under festningen gradvis avviklet. I dag fungerer Oscarsborg som museum, kulturarena og nasjonalt minnesmerke.<\/p>\n

Grimstad forteller at m\u00e5let er \u00e5 kunne gj\u00f8re det hemmelige anlegget tilgjengelig for publikum.<\/p>\n

– Planen v\u00e5r er \u00e5 \u00e5pne det. Men det er ting som gjenst\u00e5r \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass f\u00f8r vi kan ta med bes\u00f8kende ned dit.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FRAMTIDSPLANER: Bak denne d\u00f8ra ligger hallene og gangene som leder videre inn til det hemmelige anlegget. \u00d8nsket er \u00e5 etter hvert kunne \u00e5pne for publikum, forteller kommandant Grimstad. Foto: Roger Grosvold \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Mens vi g\u00e5r den korte veien fra festningen og ned mot kaia, der ferja snart skal ta oss tilbake til Dr\u00f8bak, fortsetter Grimstad \u00e5 snakke om hva han h\u00e5per at bes\u00f8kende skal sitte igjen med etter et bes\u00f8k p\u00e5 Oscarsborg.<\/p>\n

– At de forst\u00e5r litt mer om historien til ikke bare Forsvaret, men ogs\u00e5 Oscarsborgs historie, og at festningen er noe mer enn bare 9. april 1940, sier han.<\/p>\n

– Men ogs\u00e5 det at \u00f8ya som s\u00e5dan er et fantastisk rekreasjonsomr\u00e5de. Du trenger ikke v\u00e6re superinteressert i historie for \u00e5 ta turen ut hit, senke skuldrene og slappe av litt.<\/p>\n

– Rett og slett ta en liten pause fra storbyens kjas og mas?<\/p>\n

– Ja. Det g\u00e5r an \u00e5 sette seg p\u00e5 vollen og egentlig bare se utover fjorden, se p\u00e5 b\u00e5tene som kommer og g\u00e5r.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"– Hvis lyset g\u00e5r, s\u00e5 ikke f\u00e5 panikk. F\u00f8lg meg. For hvis det blir m\u00f8rkt her nede, s\u00e5…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":140747,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[10],"tags":[20,21,55,24,25,15,22,23,15961,13,30,28,29,14,16,26,27,50,412],"class_list":["post-140746","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-norge","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-donald-trump","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-lobbyisme","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-top-stories","tag-topstories","tag-usa","tag-utenriks"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115916109632311090","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/140746","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=140746"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/140746\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/140747"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=140746"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=140746"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=140746"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}