{"id":142463,"date":"2026-01-20T14:37:22","date_gmt":"2026-01-20T14:37:22","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/142463\/"},"modified":"2026-01-20T14:37:22","modified_gmt":"2026-01-20T14:37:22","slug":"grunn-til-alvorlig-bekymring","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/142463\/","title":{"rendered":"– Grunn til alvorlig bekymring"},"content":{"rendered":"

Det var en marsdag i 1974 at bonden Yang Zhifa, hans fem br\u00f8dre og en nabo holdt p\u00e5 \u00e5 grave en br\u00f8nn nord\u00f8st for Xi’an i sentrale Kina. I jakten etter vann, st\u00f8tte mennene plutselig p\u00e5 noe h\u00f8yst uventet.<\/p>\n

F\u00f8rst trodde de at det var en Buddha-statue som skjulte seg under bakken.<\/p>\n

Sannheten skulle vise seg v\u00e6re noe langt mer utrolig.<\/p>\n

Det mennene hadde funnet, skulle nemlig vise seg \u00e5 v\u00e6re inngangen til et av verdens mest spektakul\u00e6re arkeologiske mysterier: Terrakottah\u00e6ren.<\/p>\n

Planla egen ud\u00f8delighet<\/p>\n

Under jorda l\u00e5 tusenvis av soldater i full st\u00f8rrelse, alle laget av brent keramisk leire<\/a>. Rundt 8 000 figurer, if\u00f8lge forskerne. Hver og \u00e9n med sitt eget ansikt, egen rustning og sitt eget uttrykk.<\/p>\n

Terrakottasoldatene er i naturlig st\u00f8rrelse, med en gjennomsnittsh\u00f8yde p\u00e5 178 centimeter.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MASSIVT OMFANG: Terrakottah\u00e6ren ble laget for vokte keiserens grav som ligger et stykke bakenfor soldatfigurenes rygger, 1,5 kilometer lenger vest. Foto: NTB\n <\/p>\n

Soldatene er begravelseskunst som ble gravlagt sammen med keiser Qin Shi Huangdi<\/a> i \u00e5r 210 f\u00f8r v\u00e5r tidsregning. Han samlet Kina til ett rike, bygde starten p\u00e5 Den kinesiske mur og planla sin egen ud\u00f8delighet.<\/p>\n

If\u00f8lge samtidige nedtegnelser skal keiseren ha d\u00f8dd 49 \u00e5r gammel etter \u00e5 ha svelget kvikks\u00f8lvpiller laget av hoffets egne leger – piller som ironisk nok var ment \u00e5 gi ham evig liv.<\/p>\n

Keiseren ble plassert i et enormt mausoleum i Lintong, bevoktet av terrakottah\u00e6ren. I s\u00f8r beskytter fjellet Li, i nord elva Wei. Og midt i hjertet av det hele: en 76 meter h\u00f8y jordpyramide som skjuler Qins siste hvilested.<\/p>\n

Prosjektet var uten sidestykke i kinesisk historie og representerte en enorm teknologisk og logistisk utfordring.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Spektakul\u00e6rt norsk funn: Holdes hemmelig<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Fylt med kostbarheter <\/p>\n

Arbeidet p\u00e5 mausoleet og terrakottah\u00e6ren skal ha startet da Qin besteg tronen i en alder av 13 \u00e5r.<\/p>\n

Opptil 700 000 h\u00e5ndverkere og arbeidere fra hele Qin-riket skal ha v\u00e6rt involvert i byggingen. Mange av dem var slaver som trolig ble henrettet etter at arbeidet var fullf\u00f8rt for at ingen skulle r\u00f8pe gravens hemmeligheter.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KEISERGRAVA: Qin Shi Huangdis gravpyramide vises i bakgrunnen av museet som er bygget over en av gropene med terrakottasoldater. Foto: Bairuilong \/ Wikimedia\n <\/p>\n

Og hemmeligheter er det visstnok mange av, skriver vitenskapsnettestedet IFL Science<\/a>.<\/p>\n

\u00abGraven ble fylt med palasser, t\u00e5rn, tjenerskap samt en rekke kostbarheter og sjeldne gjenstander\u00bb, skrev den kinesiske historikeren Sima
\nQian<\/a> rundt hundre \u00e5r etter at mausoleet ble bygget.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SLIK KAN DET V\u00c6RE P\u00c5 INNSIDA: Tversnitt over en tenkelig utf\u00f8relse av det underjordiske kammeret til Qin Shi Huangdis mausoleum. Illustrasjon: Bairuilong \/ Wikimedia\n <\/p>\n

\u00abHimmelens stjernebilder ble vist i taket med jordens regioner nedenfor. Lysene ble laget av hvalolje for at de skulle brenne s\u00e5 lenge som mulig\u00bb, fortsatte han.<\/p>\n

Men Qians beretninger inneholder ogs\u00e5 detaljer som gj\u00f8r at man fremdeles ikke har v\u00e5get \u00e5 \u00e5pne keisergrava.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Mystisk funn: Holdt det skjult<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Frykten for \u00e5 \u00f8delegge <\/p>\n

Selve keiserens grav ligger fortsatt ur\u00f8rt, 1,5 kilometer vest for soldatene. Ingen har \u00e5pnet den siden den ble forseglet for mer enn to tusen \u00e5r siden. Ikke fordi man ikke vil, men fordi man ikke t\u00f8r.<\/p>\n

Det er flere grunner til dette – noen av praktisk art, andre h\u00f8res ut som de er hentet rett ut av en India Jones-film.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TO- OG FIRBEINTE: Terrakottah\u00e6ren er funnet i flere n\u00e6rliggende groper. En av dem rommer blant annet terrakottahester. Foto: Reuters \/ Viktor Korotayev \/ NTB\n <\/p>\n

La oss ta det praktiske f\u00f8rst. Den viktigste \u00e5rsaken er frykten for \u00e5 \u00f8delegge innholdet i grava.<\/p>\n

Da de f\u00f8rste terrakotta-krigerne ble gravd fram, kr\u00f8llet lakken under de malte ansiktene deres seg sammen f\u00e5 sekunder etter \u00e5 ha blitt utsatt for luft.<\/p>\n

For \u00e5 unng\u00e5 lignende \u00f8deleggelser, har forskere foresl\u00e5tt \u00e5 bruke mer sk\u00e5nsomme metoder som muontomografi, der man bruker naturlige partikler fra verdensrommet til \u00e5 \u00abse\u00bb inn i store strukturer uten \u00e5 \u00e5pne dem.<\/p>\n

S\u00e5 kommer vi til frykten for d\u00f8dsfeller.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Norsk grottesjokk: – Supersjelden<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00abKlar til \u00e5 skyte alle\u00bb<\/p>\n

Da Sima Qian skreiv om gravkonstruksjonen, hadde han noen h\u00f8yst urovekkende detaljer p\u00e5 lur:<\/p>\n

\u00abH\u00e5ndverkere fikk ordre om \u00e5 lage armbr\u00f8st og piler som var klare til \u00e5 skyte p\u00e5 alle som kom inn i grava. Kvikks\u00f8lv ble brukt til \u00e5 simulere de hundre elvene, Yangtze og den gule elv, og det store havet\u00bb, skrev han.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VERDENSARV: Terrakottah\u00e6ren og mausoleet til keiser Qin Shi Huang ble innskrevet p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste i 1987. Foto: Ed Rhodes \/ The Travel Library \/ NTB\n <\/p>\n

Det er uklart om armbr\u00f8stene faktisk finnes inne i grava, eller om de i det hele tatt ville fungere etter over 2200 \u00e5r.<\/p>\n

Kvikks\u00f8lvet er derimot en annen og langt mer alvorlig sak.<\/p>\n

Kan skade nervesystemet<\/p>\n

Unders\u00f8kelser av lufta over gravhaugen har p\u00e5vist konsentrasjoner av kvikks\u00f8lv p\u00e5 opptil 27 nanogram per kubikkmeter – betydelig h\u00f8yere enn bakgrunnsniv\u00e5ene i omr\u00e5det.<\/p>\n

– Sv\u00e6rt flyktig kvikks\u00f8lv kan slippe ut gjennom sprekker som har utviklet seg i strukturen over tid. V\u00e5r unders\u00f8kelse st\u00f8tter de gamle kr\u00f8nikene om graven, som antas aldri \u00e5 ha blitt \u00e5pnet eller plyndret, skrev forskere i en studie publisert i Natural Library of
\nScience<\/a> i 2020.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FARLIG: Man aldri skal r\u00f8re eller leke med kvikks\u00f8lv, selv sm\u00e5 mengder kan fordampe og gi forgiftning over tid. Foto: Shutterstock\n <\/p>\n

Kvikks\u00f8lv er et sv\u00e6rt
\ngiftig tungmetall<\/a> som kan skade nervesystemet, nyrene og leveren selv i sm\u00e5 mengder. Damp fra kvikks\u00f8lv kan pustes inn og tas opp i kroppen, der stoffet hoper seg opp over tid.<\/p>\n

Langvarig eksponering kan f\u00f8re til alvorlige helseproblemer, inkludert nevrologiske skader og forgiftning.<\/p>\n

Vekket til liv – i Hollywood<\/p>\n

I dag er omr\u00e5det et av Kinas st\u00f8rste turistm\u00e5l. Millioner bes\u00f8ker museumsanlegget som er blitt etablert p\u00e5 omr\u00e5det der det utrolige funnet ble gjort i 1974.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BLIR LEVENDE: Den amerikanske actionfilmen \u00abThe Mummy: Tomb of the Dragon Emperor\u00bb (2008), ofte kalt \u00abMumien 3\u00bb, henter direkte inspirasjon fra historien om Qin Shi Huangdi og terrakottah\u00e6ren. Foto: Universal \/ Kobal \/ REX \/ NTB\n <\/p>\n

Myten om keiseren og hans voktere har ogs\u00e5
\nn\u00e5dd Hollywood. I 2008 kom actionfilmen \u00abMumien 3: Dragekeiserens grav\u00bb, der Jet Li spiller den mektige\u00a0Dragekeiseren, en\u00a0fiktiv versjon av Qin Shi Huangdi.<\/p>\n

I filmen blir keiseren og hans enorme h\u00e6r
\nforvandlet til terrakottafigurer etter at en forbannelse rammer dem.<\/p>\n

N\u00e5r
\nforbannelsen brytes i moderne tid,\u00a0vekkes h\u00e6ren til live og de marsjerer
\nigjen – akkurat som de virkelige terrakottasoldatene i
\nXi\u2019an<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n POPUL\u00c6R ATTRAKSJON: Turister betrakter en utgravd terrakottasoldat og hesten hans ved keiser Qin Shi Huangdis mausoleum n\u00e6r Xi\u2019an. Foto: Stephen Shaver\/UPI\/Shutterstock\n <\/p>\n

Heldigvis st\u00e5r terrakottasoldatene fortsatt
\np\u00e5 geledd i den virkelige verden, klare til kamp. Mange b\u00e6rer ekte bronsev\u00e5pen –
\nsverd, spyd og lanser – som fortsatt er skarpe etter over to tusen \u00e5r.<\/p>\n

Og sp\u00f8rsm\u00e5let henger fortsatt i lufta: Hva skjuler seg egentlig der inne i keisergrava? Er det virkelig et underjordisk rike av gull, elver av kvikks\u00f8lv og en himmel full av stjerner – eller bare st\u00f8v og myter?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det var en marsdag i 1974 at bonden Yang Zhifa, hans fem br\u00f8dre og en nabo holdt p\u00e5…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":142464,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[59],"tags":[92,2451,4583,30,28,29,83,82,1871],"class_list":["post-142463","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-sport","tag-fotball","tag-lise-klaveness","tag-nff","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-sport","tag-sports","tag-vm"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115927937611870101","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/142463","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=142463"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/142463\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/142464"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=142463"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=142463"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=142463"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}