{"id":143806,"date":"2026-01-21T23:47:09","date_gmt":"2026-01-21T23:47:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/143806\/"},"modified":"2026-01-21T23:47:09","modified_gmt":"2026-01-21T23:47:09","slug":"kommentar-den-frie-verdens-leder","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/143806\/","title":{"rendered":"Kommentar: Den frie verdens leder"},"content":{"rendered":"\n

Per n\u00e5 er den tungt meritterte Carney kanskje den mest distinkte lederskikkelsen i det som er igjen av det vi har kjent som den frie verden. <\/p>\n

Det g\u00e5r fortsatt gjetord om Davos-talen hans<\/a> over en hel verden. <\/p>\n

Donald Trump har ogs\u00e5 f\u00e5tt med seg Carneys budskap, og utst\u00f8tte et slags fnys mot ham i sin egen lange og temmelig frittflytende tale i Davos. \u00abCanada lever p\u00e5 grunn av oss, husk det, Mark…\u00bb, sa presidenten, uten \u00e5 utdype mer. <\/p>\n

Den tidligere sentralbanksjefen i b\u00e5de Storbritannia og Canada er faglig bunnsolid. Carney forst\u00e5r verdens\u00f8konomien bedre enn de fleste.<\/p>\n

Og han lar seg ikke intimidere. <\/strong><\/p>\n

Da han kom fra det politiske intet og etter hvert ble valgt til statsminister i fjor, nektet han \u00e5 b\u00f8ye seg for den amerikanske presidenten og hans perfide hersketeknikker. <\/p>\n

Trump hadde p\u00e5 dette tidspunktet truet med b\u00e5de monstertoll og annektering av Canada for \u00e5 gj\u00f8re det enorme landet til USAs 51. stat. <\/p>\n

Den avg\u00e5ende statsministeren Justin Trudeau ble konsekvent omtalt som \u00abguvern\u00f8r\u00bb. Alts\u00e5 tittelen p\u00e5 delstatslederne i USA. <\/p>\n

Det konservative partiet og leder Pierre Poilievre ledet lenge overlegent p\u00e5 meningsm\u00e5lingene, men ble, kanskje noe overdrevet, assosiert med USAs president.<\/p>\n

\"Foto:Foto: Tegning: Roar Hagen \/ VG<\/p>\n

Dette utnyttet Trudeaus arvtager Mark Carney<\/a> til det fulle. <\/p>\n

Dynamikken endret seg totalt i det politiske Canada takket v\u00e6re Trump<\/a>. I valget i slutten av april vant Carney og Det liberale partiet<\/a> med stor margin. Poilievre ble detronisert.<\/p>\n

Carney unnlot \u00e5 ringe en rasende og forbl\u00f8ffet Trump, slik presidenten forventet. Til slutt ringte Trumps folk og ba om en samtale. <\/p>\n

Responsen var etter sigende denne<\/a>: Det er greit, s\u00e5 lenge jeg omtales som statsminister, ikke guvern\u00f8r. Og landet skal omtales som den kanadiske nasjon, og ikke som den 51. staten. <\/p>\n

Siden har Trump knapt b\u00f8llet med Canada, iallfall ikke i det \u00e5pne<\/a>. <\/p>\n

Dette er bakteppet for Carneys allerede klassiske tale under \u00e5rets World Economic Forum. <\/strong><\/p>\n

Han fremf\u00f8rte budskapet med stoisk ro og uten fakter. Med et stort alvor. <\/p>\n

Nesten som et Churchill-\u00f8yeblikk<\/a> for v\u00e5r tid. <\/p>\n

\u00abDen regelbaserte verdensordenen er d\u00f8d, og den kommer ikke tilbake\u00bb, fastslo Carney.<\/p>\n

\u00abDet skal vi ikke s\u00f8rge over, for nostalgi er ingen strategi.\u00bb<\/p>\n

I stedet: \u00abVi kan bygge noe som er st\u00f8rre, bedre, sterkere og mer rettferdig.\u00bb<\/p>\n

Trump, som Carney elegant utelot \u00e5 nevne i talen, forholder seg ikke til multilaterale regler og forordninger. Trump opptrer etter devisen om den sterkestes rett. <\/p>\n

Der \u00abdeals\u00bb og transaksjoner erstatter internasjonale regler.<\/p>\n

Selv Nato \u2013 den historisk vellykkede b\u00e6rebjelken i det transatlantiske samarbeidet \u2013 har han satt i spill. <\/p>\n

For Trumps Gr\u00f8nlands-ambisjon er stadig like uttalt, selv om han n\u00e5 \u00e5 toner ned trusselen om \u00e5 bruke \u00abforce\u00bb for \u00e5 f\u00e5 det som han vil. <\/p>\n

Og heller ikke vil bruke straffetoll mot dem som sier tvert nei. <\/p>\n

USA har under Trump frivillig gitt fra seg posisjonen som garantisten for en liberal verdensorden som kanskje ikke har v\u00e6rt fullt s\u00e5 rasjonell og rettferdig som mange har fremstilt den som, noe Carney adresserte grundig i talen, \u00e6rlig og skyldbetynget. <\/p>\n

Samtidig som Putin f\u00f8rer en stadig mer hensynsl\u00f8s krig mot Ukraina. <\/p>\n

Verden anno 2026 handler om skjerpet stormaktsrivalisering og om en tydeligere inndeling i interessesf\u00e6rer. <\/p>\n

Det betyr at de mellomstore landene (som Canada) og de sm\u00e5 (som Norge) m\u00e5 omr\u00e5 seg. <\/p>\n

For som Carney fastsl\u00e5r: \u00abVi er dem som har mest \u00e5 tape p\u00e5 en verden best\u00e5ende av murer og festningsverk, og mest \u00e5 vinne p\u00e5 en verden av forpliktende samarbeid.\u00bb<\/p>\n

Sagt med en annen setning: \u00abVi m\u00e5 st\u00e5 sammen, for hvis du ikke sitter ved bordet, s\u00e5 st\u00e5r du p\u00e5 menyen.\u00bb <\/p>\n

\"FinlandsFinlands president Alexander Stubb. Foto: Hanna Kristin Hjardar \/ VG<\/p>\n

De gamle strukturene og sannhetene gjelder ikke lenger. Alle land m\u00e5 styrke seg, \u00f8konomisk og sikkerhetsmessig, men ikke g\u00e5 alene. <\/p>\n

Eller lydig underordne seg stormaktene<\/strong>.<\/p>\n

Carney er b\u00e5de nasjonal og internasjonal. B\u00e5de pragmatisk og prinsipiell. Ikke minst: B\u00e5de realist og verdibasert, som sin finske kollega Alexander Stubb. <\/p>\n

Formulert slik: <\/p>\n

\u00abDet er ikke lenger nok \u00e5 vise til styrken i v\u00e5re verdier \u2013 vi m\u00e5 ogs\u00e5 vise verdien av v\u00e5r styrke.\u00bb<\/p>\n

Og han er forbilledlig proaktiv der andre tviholder p\u00e5 en forestilling om det som en gang var: \u00abVi forholder oss aktivt til verden som den er, og venter ikke p\u00e5 en verden slik vi \u00f8nsker den skal v\u00e6re\u00bb.<\/p>\n

Mange ambisi\u00f8se statsledere posisjonerer seg n\u00e5 som tronen er ledig etter den amerikanske presidentens forbl\u00f8ffende abdikasjon fra den frie verden slik vi trodde vi kjente den. <\/p>\n

Mark Carney st\u00e5r aller f\u00f8rst i rekken.<\/p>\n

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.