{"id":144594,"date":"2026-01-22T19:24:32","date_gmt":"2026-01-22T19:24:32","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/144594\/"},"modified":"2026-01-22T19:24:32","modified_gmt":"2026-01-22T19:24:32","slug":"sannhets-og-forsoningskomisjonen-skoleinternat-fikk-vi-virkelig-sannheten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/144594\/","title":{"rendered":"Sannhets- og forsoningskomisjonen, Skoleinternat | Fikk vi virkelig sannheten?"},"content":{"rendered":"\n

F\u00f8lgende er bakgrunn for sp\u00f8rsm\u00e5let om Sannhetskommisjonen taler sant:<\/p>\n

Min f\u00f8rste skoledag p\u00e5 internatskolen i Kautokeino var en septemberdag i 1948, \u2013 og min siste f\u00f8r jonsok i 1956, det siste skole\u00e5ret var framhaldsskolen. De f\u00f8rste fire-fem \u00e5r var skole\u00e5ret seks uker om h\u00f8sten og seks om v\u00e5ren. Seinere ble det utvidet til \u00e5tte-ni uker om h\u00f8sten og det samme om v\u00e5ren. Vi var 30\u201340 gutter og omtrent like mange jenter. Vi lengtet nok hjem, men det var godt kameratskap og mange aktivitet, s\u00e5 vi vantrivdes ikke. P\u00e5 sn\u00f8f\u00f8re var det skihopp med skaller, bellinger og kofte p\u00e5 turski. Og p\u00e5 barmark deltok de fleste gutter, og ogs\u00e5 jenter. Vi snakket alltid samisk b\u00e5de p\u00e5 internatet og p\u00e5 skolen. Ingen nektet oss verken det og \u00e5 joike.<\/p>\n

Jeg skal berette litt om de faktiske forhold (virkeligheten) p\u00e5 skoleinternatet.<\/p>\n

Fellesaktiviteter med livslang kameratskap og god fysisk form<\/p>\n

P\u00e5 barmark var hovedaktivitet lengde- og presisjonskasting med stein for \u00e5 treffe telefonstolper eller \u00e5 kaste lengst. Den harde bunnmorene p\u00e5 Finnmarksvidda best\u00e5r av leire og sm\u00e5stein, s\u00e5 det var nok sm\u00e5stein mellom internatet og skolebygningen. Dessuten var det vann p\u00e5 begge sider av skolen og internatet, \u2013 og telefonstolper! Vi fylte lommene med stein. Vi kunne kaste fra g\u00e5rdsplassen mot vanndammene for \u00e5 se hvem som kastet lengst. Slik kunne vi holde p\u00e5 om h\u00f8st og v\u00e5r. De fleste av oss treff telefonstolpene p\u00e5 40\u201360 m. avstand. Det var ikke uvanlig at vi hadde en treffprosent p\u00e5 60\u201370.<\/p>\n

I fritimene og i friminuttene organiserte l\u00e6rerne kast, l\u00f8p og hopp p\u00e5 skoleg\u00e5rden. Vi gutter, og mange jenter, hoppet lengde, tresteg og h\u00f8yde, alltid med kommager, \u2013 i genser n\u00e5r det var mildt i v\u00e6ret, men ellers i kofte. Vi hadde ikke planke, men strek i bakken og steinhard morenegrunn \u00e5 lande p\u00e5. S\u00e5 kastet vi liten ball og sprang 60 m., men da ingen hadde stoppeklokke, var det plasseringen som telte. Hver v\u00e5r og h\u00f8st ble det arrangert pr\u00f8ver i Folkeskolens idrettsmerke for bronse, s\u00f8lv og gull.<\/p>\n

\"Karasjok,<\/p>\n

FRIMINUTT: Fra Internatskolen i Karasjok i januar 1950.
\n Foto: Sverre A. B\u00f8rretzen, Aktuell\/NTB\n <\/p>\n

Interessen for fotball var ikke stor fordi vi m\u00e5tte spille p\u00e5 kupert natureng, med staur som markerte m\u00e5l og en utrangert fotball.<\/p>\n

En popul\u00e6r aktivitet var \u00absl\u00e5ball\u00bb som krever to lag, ball, balltre og trepinner for \u00e5 markere startlinje og utelinje. Det gjaldt \u00e5 v\u00e6re mest mulig \u00abinne\u00bb. Spillet kunne avsluttes n\u00e5r som helst eller spilles i det uendelige. Med i lagene fikk ogs\u00e5 de yngste v\u00e6re. \u00c5 sl\u00e5 ballen krevde koordinasjon og det \u00e5 springe fram og tilbake, skapte spenst, hurtighet og kondisjon. Derfor var spillet ogs\u00e5 sosialt og inkluderende.<\/p>\n

Alle disse friluftsaktiviteter ga utslag i voksenlivet med at de fleste av oss ble meget gode lassokastere. Uten \u00e5 v\u00e6re god p\u00e5 lasso, var det ikke lett \u00e5 leve p\u00e5 sm\u00e5bruk med rein som del av overlevelse.<\/p>\n

Tradisjonell joik overlevde takket v\u00e6re skoleinternat<\/p>\n

Hoved\u00e5rsaken til at den tradisjonelle joiken overlevde var den liberale holdning p\u00e5 skoleinternatet. Merkelig nok var dette avhengig og \u00e5rstider og v\u00e6rforhold. Jentene var mye flinkere \u00e5 joike enn guttene. N\u00e5r kveldene begynte \u00e5 bli m\u00f8rke, gikk tre-fire jenter, ja, opptil seks-sju jenter i bredden og holdt hverandre i beltet. De joiket av full hals mens de gikk rundt skolen og stiene rundt internatet. Det ljomet over hele bygda. De kunne mange joiker, \u2013 og l\u00e6rte av hverandre. Hvis det var v\u00e6r for det, gjorde de det samme i de lyse kveldene om v\u00e5ren.<\/p>\n

Inne p\u00e5 internatet, p\u00e5 felles soverom, sennarom og korridorene var det alltid joik p\u00e5 ettermiddagene og hele kvelden. Det var ingen som stoppet dette. Det kom klager fra foreldre, men husmor Gunhild Olsen nektet aldri noen \u00e5 joike. Hun gjorde som hun ikke h\u00f8rte. Slik var virkeligheten (de faktiske forhold) p\u00e5 den tiden jeg gikk p\u00e5 internatskole.<\/p>\n

Etter stadige klager fra foreldrene, kom skolestyrer Ola Aarseth \u2013 som selv var en av viddas beste joikere \u2013 en kveld inn p\u00e5 spisesalen mens vi spiste kvelds. Han s\u00e5 ikke p\u00e5 oss, men litt frav\u00e6rende opp mot taket. S\u00e5 sa han: \u00abM\u00e1n\u00e1t, dii ehpet galg\u00e1 juoigat\u00bb (= Barn, dere m\u00e5 ikke joike). S\u00e5 snudde han og gikk, \u2013 da hadde han gjort sin plikt! I l\u00f8pet av de sju \u00e5r jeg gikk p\u00e5 folkeskolen, var dette den eneste gang han gjorde det. Internatet var et fristed for joik.<\/p>\n

Den frie joikingen p\u00e5 internatet til 1960-tallet er en av \u00e5rsakene til at mange i Kautokeino hadde et meget stort joikerepertoar.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

KRONIKKFORFATTER: Odd Mathis H\u00e6tta |
\n Foto: Susanne H\u00e6tta\n <\/p>\n

De faktiske forhold<\/p>\n

I mange familier var det store barnekull der flere av barna var i skolealderen, men andre var under. Mer enn en gang har jeg h\u00f8rt m\u00f8drene si at det var en kj\u00e6rkommen avlastning for dem n\u00e5r barna var p\u00e5 internatet. Den tidens kvinner visste at dette livet ikke var s\u00e5 ille.<\/p>\n

Man skulle tro at de moderne urbaniserte samekvinner i kommisjonen hadde sympati for sine s\u00f8stre, men de har ikke sans for s\u00e5nt.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 minne om at sameinternatet p\u00e5 Sn\u00e5sa fra 1968 kom etter sterke krav fra s\u00f8rsamene. N\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om nedleggelse kom, ble det protestert, bl.a. fra NRLs landsm\u00f8ter.<\/p>\n

Etter like sterke krav kom en tilsvarende i Hattfjelldal i 1974.<\/p>\n

Etter vedvarende press gjennom \u00e5r fra foreldrene og NRL, ble det i 1983 opprettet en sameinternatskole i M\u00e5lselv. Internat var ikke tabu for samer.<\/p>\n

Ikke et positivt ord om disse internatene i kommisjonens 698 siders elendighetsbeskrivelse!<\/p>\n

Sannhetskommisjonen snakker ikke sant \u2013 er det mot bedre vitende?<\/p>\n

Fra \u00abSannhet og forsoning\u00bb s. 274: \u00abUker vekk fra familien … Mange opplevde \u00e5 miste kontakt med familien … \u2013 ikke f\u00e5 anerkjennelse for sitt eget spr\u00e5k og kultur, … \u2013 opplevde sanksjoner n\u00e5r de snakket samisk\u00bb, osv.<\/p>\n

Flere av Sannhetskommisjons medlemmer er pensjonerte professorer og en biskop \u2013 og med en leder, Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten, som knapt har satt sin fot i Finnmark. De skulle \u00abgranske fornorskningspolitikk og urett overfor samer\u00bb og \u00abforest\u00e5 tiltak som bidrar til videre forsoning\u00bb. Ingen av dem har noen gang bodd p\u00e5 et internat, og heller ikke deres foreldre. Likevel gir de uttrykk for \u00e5 vite sannheten om internatlivet. Men skoleinternatene var ikke en arena for gr\u00e5t og tenners gnissel. Men som ellers i livet, det var b\u00e5de gode og onde stunder, som salmedikteren Thomas Kingo sier: \u00abSorrig og Gl\u00e6de de vandre til Hobe\u00bb – ogs\u00e5 p\u00e5 internatet.<\/p>\n

I et kommisjonsarbeid er gruppep\u00e5virkning en viktig faktor. Her kunne de norske mannlige medlemmer bli beskyldt b\u00e5de for rasisme og hersketeknikk hvis de gikk imot de urbaniserte samiske kvinnelige medlemmer i kommisjonen. Hvem vil vel det?<\/p>\n

Sannhet, konsensus og vennskap i Sannhetskommisjonen<\/p>\n

Finnes det \u00e9n \u00absannhet\u00bb? Hva er \u00absant\u00bb og hva er \u00abikke-sant\u00bb? \u00abObjektiv\u00bb og \u00ababsolutt sannhet\u00bb er et av de vanskeligste uttrykk som har diskutert siden antikken, siden Sokrates\u2019 dager uten et entydig svar.<\/p>\n

I et stort og omfattende kommisjonsarbeid oppst\u00e5r det gjerne vennskap. Og da kan vennskap g\u00e5 foran sannhet. Et uttrykk fra Aristoteles sier noe om dette; \u00ab… am\u00edcus Plato, magis amica veritas\u00bb (P. er min venn, men sannheten er enda kj\u00e6rere), dvs. at man skal \u00e6re sannheten mer enn vennskap. Det 12. medlem, professor Aslak Syse, tok konsekvensen av dette og trakk seg ut av kommisjonen. Men ikke de elleve andre.<\/p>\n

\"Oslo<\/p>\n

KOMMISJONEN: Fra venstre bak Liss-Ellen Ramstad, H\u00e5kon Hermanstrand, Ivar Bj\u00f8rklund, Einar Niemi, Ketil Zachariassen, Per Oskar Kj\u00f8laas, Liv Inger Somby og Anna-Kaisa Raisanen. Foran fra venstre: Aslak Syse, Anne Kalstad Mikkelsen, Anne Julie Semb, Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten, Pia Lane, Marit Myrvol og Cathrine Baglo. Bildet er tatt i november 2019.
\n Foto: Vidar Ruud, NTB\n <\/p>\n

En offentlig utredning er et etthodet troll fordi ingen medlemmer skal uttale seg, men vise til lederen. Lederens svar er som regel et \u00abgod dag mann, \u00f8kseskaft!\u00bb<\/p>\n

Den virkelighet vi opplevde p\u00e5 Kautokeino skoleinternat 1948\u20131956 og sannheten som Sannhets- og forsoningskommisjonen skriver kan ikke begge samtidig v\u00e6re sanne. Alts\u00e5: Enten er den virkelighet vi opplevde p\u00e5 internatet ikke sann eller s\u00e5 er ikke kommisjonens sannhet sann.<\/p>\n

I rapporten finnes ikke et positivt ord om skole og internatlivet. Ikke et godt ord om at barn l\u00e6rte \u00e5 lese, skrive, regne og andre intellektuelle aktiviteter slik at de ble kjent, ikke med bare kristendom, men ogs\u00e5 verden utenfor ved \u00e5 kunne lese Nuorttanaste, Sabmelas, B\u00e6ive algo, Muittalus samit birra og norske aviser som Finnmarksposten, Nordlys og Lofotposten.<\/p>\n

\"Karasjok,<\/p>\n

MATFRI: Fra skoleinternatet i Karasjok i januar 1950.
\n Foto: Sverre A. B\u00f8rretzen, Aktuell\/NTB\n <\/p>\n

De fikk m\u00e5ltider til faste tider, arbeidstrening med saging og vedkl\u00f8yving, fyring med ved, kull og koks, vaske og koste golv, dekke bord, t\u00f8rke st\u00f8v og personlig reinhold, vask og stell og ikke minst samhold og kameratskap som kunne vare livet ut.<\/p>\n

Alts\u00e5 et godt liv under det korte internatoppholdet to ganger i \u00e5ret. Olde- og foreldrenes erfaringer kan voksen- og ungegenerasjon nyte godt av. Ikke et ord om dette.<\/p>\n

Vi har vel aldri sett en s\u00e5 lemfeldig bruk av ordet sannhet i en offentlig utredning, som den vi finner i Sannhets- og forsoningskommisjonen. Og n\u00e5 f\u00e5r kommisjonsmedlem, f\u00f8rsteamanuensis Ketil Zachariassen, \u00e5tte millioner kroner for \u00e5 f\u00e5 bygget et Sannhetst\u00e5rn ved UiT.<\/p>\n

Dette er en av de mest negative offentlige utredninger som er kommet ut i dette land. Og det er dette Stortinget og landets \u00f8verste myndigheter skal forholde seg til!<\/p>\n

Derfor henvender jeg meg til tre mannlig pensjonister i kommisjonen som st\u00e5r for denne \u00absannheten\u00bb.<\/p>\n

Pensjonert biskop Per Oskar Kj\u00f8laas regner vel med at sannhet er et sentralt begrep i kristen etikk. Mener den pensjonerte biskopen at det som bl.a. er skrevet i rapporten om skolen og internatene er i overens med sannheten?<\/p>\n

Pensjonert professor Einar Niemi er kjent som et petimeter, fordi han er ekstremt opptatt av om andres faglige synspunkter er korrekte etter hans subjektive syn, jf. bergprekenens utsagn \u00abHvorfor ser du splinten i din brors \u00f8ie, men bjelken …\u00bb (Matt. 7.3). Kan Niemi g\u00e5 god for at det er sant som st\u00e5r om skolene og internatene?<\/p>\n

Ogs\u00e5 den tredje en pensjonert professor, Ivar Bj\u00f8rklund. Han er kanskje den som har p\u00e5virket det som st\u00e5r om reindriften. Rapporten st\u00e5r i sterk kontrast til reindistriktenes egne \u00e5rsmeldinger de siste 10\u201315 \u00e5r. Hvem snakker sant, reindistriktene eller kommisjonen, f\u00e5r st\u00e5 \u00e5pent. Det er i alle fall diskrepans mellom sannhetsrapporten og reindriftsmeldingene.<\/p>\n

Bj\u00f8rklund kjenner ogs\u00e5 godt til internatenes historie, bl.a. gjennom sitt arbeid som bygdebokforfatter. Men er dette den hele og fulle sannheten, eller en subjektiv mening som medlemmer st\u00e5r bak?<\/p>\n

Det har allmenn interesse \u00e5 f\u00e5 offentlige svar og kommentarer fra disse kommisjonsmedlemmer.<\/p>\n