Deler av debatten om folkehelsetiltak har dreid seg om s\u00e5kalt \u00abnudging\u00bb, gjerne i forbindelse med plassering av sjokolade og annet snacks. Tradisjonell \u00abnudging\u00bb er statisk. Varene ligger i hylla og venter p\u00e5 deg. Man bruker gjerne hylleplassering, farger og annet for \u00e5 dytte forbrukerne til \u00e5 ta et valg. I Norge har \u00abnudging\u00bb gjerne v\u00e6rt nevnt i diskusjoner som hvorvidt man b\u00f8r forby godteri ved kassaomr\u00e5det. Den debatten er det bare \u00e5 skrote.<\/p>\n
For mens politikerne krangler om det er for inngripende \u00e5 s\u00f8rge for at man kun snubler over godterihylla dersom man faktisk har intensjon om \u00e5 kj\u00f8pe godteri, har butikkene begynt \u00e5 sende sjokkisroboter l\u00f8pende etter deg.<\/p>\n
Roboten jeg sikter til,<\/strong> er observert p\u00e5 Rema 1000 Hallset. Selv har jeg ikke sett den, men jeg fikk opp en video p\u00e5 Instagram av Anders Muren<\/a> mens jeg scrollet lett f\u00f8r leggetid. Videoen viser en robot med en skjerm med smilende katteansikt og usedvanlig store \u00f8yne som blunker mens den kommer rullende mot deg.<\/p>\n Folk skal f\u00e5 lov til \u00e5 kj\u00f8pe sjokolade. Selv er jeg glad i Kvikk Lunsj, som jeg kanskje drysser en klype eller to med salt over f\u00f8r jeg gomler den i meg. Det betyr likevel ikke at jeg \u00f8nsker at Kvikk Lunsjen skal fotf\u00f8lge meg p\u00e5 butikken, enten den kommer med salt eller ikke.<\/p>\n Her er det<\/strong> p\u00e5 tide at politikerne tar inn over seg virkeligheten vi lever i. Vi lever i et samfunn der dopamin aldri har v\u00e6rt lettere tilgjengelig, der bel\u00f8nning aldri har v\u00e6rt enklere \u00e5 utl\u00f8se gjennom mat som aldri f\u00f8r har v\u00e6rt s\u00e5 kaloririkt og avhengighetsskapende. Butikkene hadde ikke brukt denne typen virkemidler dersom det ikke fungerte. De vet at det fungerer, og vi vet at det fungerer. Hvorfor skal vi la butikkenes hensyn til godterisalg trumfe hensynet til folkehelsa?<\/p>\n Jeg tar ikke til orde for et forbud mot godteri. Jeg \u00f8nsker bare at godteri skal bli noe vi kj\u00f8per fordi vi har intensjon om det, ikke fordi butikkene vet hvordan de skal utnytte menneskelig psykologi med plassering, farger og annet.<\/p>\n At det g\u00e5r ut over<\/strong> kjedenes profitt og investeringer er strengt tatt poenget. Dette handler ikke om moral, men om hvor grensen g\u00e5r for hva vi aksepterer av kommersiell p\u00e5virkning i hverdagen. Vi \u00f8nsker ikke at folk skal kj\u00f8pe like mye av den type varer, og n\u00e5r salget av varer g\u00e5r ned, g\u00e5r det gjerne ut over de som lager og selger varen. Det er en logisk konsekvens, som jeg kan leve veldig godt med.<\/p>\n Dersom vi ikke<\/strong> klarer \u00e5 bli enige om godteri i kassa er greit eller ei, h\u00e5per jeg vi i det minste kan bli enige om at det ikke skal jage oss rundt i butikken.<\/p>\n Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no<\/a> eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst \u2013 og husk fullt navn!<\/strong><\/p>\n
\n Anders Muren la onsdag ut denne reelen p\u00e5 sin Instagram-konto. Hele videoen kan du se nederst i denne saken.
\n Foto:<\/strong> Skjermdump\/Instagram<\/p>\n