ei av \u00e5rets plater<\/a>, med det som kanskje var \u00e5rets beste l\u00e5t (\u00abFlanell Cowboy\u00bb), hun spilte s\u00e5gar en liten birolle som nettopp ung singer\/songwriter i den brillefine og fortsatt ferske TV-serien \u00abThe Lowdown\u00bb (en serie som for \u00f8vrig er fullpakket med dritbra musikk).<\/p>\nDer foreg\u00e5r handlingen i byen Tulsa, Okahoma (som kalles \u00abDet nye Austin\u00bb), og i Tulsa holder hennes kollega Sarah Popejoy til, og hun slapp ei helt nye plate 2. januar, der Pomeroy deltar p\u00e5 den ene l\u00e5ten, \u00abThe Trail Where We Cried\u00bb, som n\u00e5 er sluppet p\u00e5 singel, og den er helt eminent. Sjekk gjerne ut hele den ferske skiva ogs\u00e5, n\u00e5r du f\u00f8rst er i gang.<\/p>\n
TORGEIR WALDEMAR & J\u00d8RGEN NORDENG \u00abDie a Legend\u00bb (Firebird Records)![\"\"\/](\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhEAAJAIAAAP\/\/\/wAAACH5BAEAAAAALAAAAAAQAAkAAAIKhI+py+0Po5yUFQA7\")
<\/p>\n
N\u00e5 har alts\u00e5 disse to herlige gubbene blitt s\u00e5 tjommiser og polare i l\u00f8pet av fjor\u00e5ret, etter at Waldemar produserte, spilte og turnerte med Nordeng p\u00e5 sistnevntes bejublede debut som visesanger, at det hele n\u00e6rmer seg en musikalsk Brokeback Mountain av vulkanske proporsjoner.<\/p>\n
Heldigvis har det gitt seg utslag i enda mer ny musikk. Der man muligens kunne forventet seg at Waldemar n\u00e5 skulle begynne \u00e5 rappe p\u00e5 nordnorsk, er det i stedet J\u00f8rgen Nordeng som synger p\u00e5 engelsk, i en aldeles superb l\u00e5t som ville kunne gli rett inn som et h\u00f8ydepunkt p\u00e5 flere av Waldemars beste soloskiver.<\/p>\n
Stemmene kler hverandre sv\u00e6rt godt, og flyter sammen til en l\u00e5t som er veldig neilyoungsk, dryppet med syttitallspsychedelia et potent Pink Floyd ville misunt dem, og med et refreng som er s\u00e5 catchy og flerharmonisk vakkert at man f\u00e5r lyst til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 bordet med hendene ut til siden, mens man snurrer rundt med \u00f8ynene lukket.<\/p>\n
Tenk om Television i tillegg var fra vestkysten, og vi skulle v\u00e6re brukbart i m\u00e5l med referanserunkinga. Kult ogs\u00e5, at l\u00e5ttittelen er en fin liten hommage til Troms\u00f8-bandet Die X Legend.<\/p>\n
DOE ST \u00abSame Day\u00bb (Legless Records) <\/p>\n
Vi m\u00e5 ogs\u00e5 bl\u00e5se \u00f8regangene rent for fett og voks med noe livskraftig rock\u2019n\u2019roll fra andre siden av jordkloden, og Feedbacks Australia-avdeling svikter selvsagt aldri leserne (og lytterne) v\u00e5re. Bandet med det klingende navnet Doe St slapp en \u00e5ttespors utgivelse i 2023 (\u00abStepping Stones), og etter tre \u00e5rs dvale er de tilbake med fire heidundrende og steint\u00f8ffe l\u00e5ter, spilt inn live og harvet ut p\u00e5 den brillefine etiketten Legless Records (C.O.F.F.I.N., Stiff Richards, Cutters, Split System mfl.).<\/p>\n
Det f\u00f8rste som renner en i hu her, n\u00e5r det upolerte og heidundrende t\u00f8ffe rabalderet dundrer ut av h\u00f8yttalerne, er tidlig The Saints, og i likhet med sine (og v\u00e5re) forbilder i Brisbanes fineste, blander de inn melodi\u00f8s pop inni den hardtsl\u00e5ende punkrocken. Men tenker s\u00e5gar p\u00e5 amerikanske The Men i deres mest frigjorte og rampete hum\u00f8r.<\/p>\n
P\u00e5 toppen av det hele, bare for \u00e5 f\u00f4re popreferansene inn med teskje, covrer de eminente The Sunnyboys\u2019 (de som hadde popklassikeren \u00abAlone With You\u00bb) \u00abThrill\u00bb. Dette er helt latterlig t\u00f8ft. H\u00e5per p\u00e5 ei full skive i l\u00f8pet av \u00e5ret.<\/p>\n
SARGENT BAKER \u00abLoose Ends (Sargent Baker Records) <\/p>\n
Vi gir oss ikke helt med det som hamres ut av rock down under, og sist ut derfra i dag er dette helt fabelaktige orkesteret fra Torquay, og da snakker vi selvsagt australske Torquay, og ikke den d\u00f8lle, engelske badebyen (best kjent for innspillingene av Fawlty Towers).<\/p>\n
S\u00e5 vidt meg bekjent er dette rykende ferske albumet deres tredje skive siden 2023, og er et godt prov p\u00e5 alle gode ting er tre og at \u00abden vanskelige tredjeskiva\u00bb<\/a> ikke er vanskelig i det hele tatt, om man har det n\u00f8dvendige talentet.<\/p>\nHer f\u00e5r du melodi\u00f8s glad’-\u2019 og h\u00e6rverk-punk forent med pub- og boogierock, en disiplin v\u00e5re rockvenner i Australia behersker bedre enn noen. Traktorbassen p\u00e5 \u00abAnother Way\u00bb alene er verdt inngangspengene her. Gud HJ\u00c6LPE, det er s\u00e5 t\u00f8ft.<\/p>\n
YOUNG FRESH FELLOWS \u00abDestination\u00bb (Yep Rock) <\/p>\n
Et band som definitivt fortjener \u00e5 ha kultstatus knyttet til navnet sitt, er det Seattle-heltene i Young Fresh Fellows. Frontfigur og primus motor, <\/strong>Scott McCaughey, er mer kjent som det femte medlemmet i R.E.M., og som fast medlem i Minus Five og The Baseball Project (sammen med Steve Wynn).<\/p>\nMen det er Young Fresh Fellows som er grunnstammen i hans diskografi, et band som elskes av oss som var s\u00e5 heldige \u00e5 ramle over dem p\u00e5 \u00e5tti- og nittitallet, og som heldigvis ikke har sluttet \u00e5 lage musikk. Nylig annonserte de at det kommer ny skive i mars, og denne nye, digitale singelen er en skikkelig pirrende smakebit p\u00e5 hva vi kan vente oss.<\/p>\n
Den f\u00f8rste l\u00e5ten, og tittelsporet her, er en helt nydelig popl\u00e5t, der The New Pornographers\u2019 NEKO Case er innleid som gjestevokalist. S\u00e5 girer de om, Scott tar tak i mikrofonen, f\u00f8r de stuper ut av h\u00f8yttalerne, biter i strupen p\u00e5 lytteren og blaster ut en ren og skj\u00e6r og helt enormt catchy punkrockl\u00e5t, med en Scott (han er 65 \u00e5r) i kjempeform.<\/p>\n
Dette lover veldig godt for den bebudede plata som er meldt at slippes i mars. den blir selvsagt beh\u00f8rig omtalt her n\u00e5r den tid kommer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"P\u00e5 tampen av den f\u00f8rste m\u00e5neden i et nytt \u00e5r, er det allerede kommet ut masse ny og…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":145413,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,2800,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-145412","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-feedback","10":"tag-no","11":"tag-norge","12":"tag-norway","13":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115945518070377254","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/145412","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=145412"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/145412\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/145413"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=145412"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=145412"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=145412"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}