1. Deepseek utfordrer tek-gigantene<\/p>\n
Lanseringen av Deepseek R1<\/a>\u00a0i januar 2025 markerte et gjennombrudd for kostnadseffektiv KI-utvikling. Mens amerikanske teknologiselskaper har brukt milliarder p\u00e5 \u00e5 trene stadig st\u00f8rre spr\u00e5kmodeller, viste kinesiske Deepseek at avanserte modeller kan oppn\u00e5s med langt lavere ressursbruk og p\u00e5 kortere tid.<\/p>\n I en fersk rapport fra Microsoft<\/a> mener man at Deepseek kan gj\u00f8re det enklere for utviklingsland \u00e5 ta i bruk kunstig intelligens, siden den er basert p\u00e5 \u00e5pne modeller og er gratis \u00e5 bruke. Samtidig er det b\u00e5de skepsis og usikkerhet knyttet til etikk, personvern og sikkerhet, samt bekymring for datalekkasjer til kinesiske myndigheter. Det har f\u00f8rt til at flere land har forbudt Deepseek<\/a>, blant annet Italia, Australia og USA.<\/p>\n 2. Sora 2: Realistisk video og KI-skvip<\/p>\n Generative KI-modeller har siden 2022 imponert med sine ferdigheter i tekst- og bildegenerering. \u00c5 lage overbevisende videoer har vist seg mer krevende. Open AIs lansering av Sora 2<\/a> h\u00f8sten 2025 markerte et teknisk sprang: Modellen genererer videoer som er langt mer realistiske, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder bildekvalitet og bevegelse. \u00a0<\/p>\n For mange brukes videogenerering f\u00f8rst og fremst som underholdning i sosiale medier. Den \u00f8kte tilgangen p\u00e5 realistiske KI-videoer har f\u00f8rt til en kraftig vekst i s\u00e5kalt \u00abAI-slop\u00bb,<\/a> eller KI-skvip. Det vil si innhold som er raskt \u00e5 generere og fremst\u00e5r profesjonelt, men som kan v\u00e6re b\u00e5de overfladisk og up\u00e5litelig.<\/p>\n 3. Claude Code koder for deg<\/p>\n Generativ KI har s\u00e5 langt gitt varierende og usikre gevinster i arbeidslivet. Ett unntak er koding. KI-baserte kodeassistenter kan allerede i dag skrive kode, rette feil, foresl\u00e5 forbedringer, lage dokumentasjon og oversette mellom programmeringsspr\u00e5k. I 2025 fikk denne utviklingen ogs\u00e5 et nytt begrep: \u00abvibe koding\u00bb. Begrepet ble popularisert av KI-forskeren Andrej Karpathy<\/a> og beskriver en arbeidsform der utvikleren i stor grad formulerer \u00f8nsker og funksjoner i naturlig spr\u00e5k, mens KI-verkt\u00f8yet tar seg av selve programmeringen.<\/p>\n Mot slutten av \u00e5ret tok utviklingen et nytt sprang med lanseringen av Claude Code fra Anthropic<\/a>, som har imponert b\u00e5de utviklere og helt vanlige folk<\/a> uten kode-kompetanse. Claude Code fungerer som en agent som kan arbeide mer selvstendig over tid og med ansvar for komplekse oppgaver fra start til slutt. Dermed blir ogs\u00e5 terskelen for \u00e5 utvikle programvare langt lavere, b\u00e5de for erfarne utviklere og for folk uten kodebakgrunn.<\/p>\n 4. Hjemmeroboten Neo vil flytte inn<\/p>\n Roboter har lenge v\u00e6rt brukt i industrien, som regel som spesialbygde maskiner for \u00e9n enkelt oppgave. Med utviklingen av kunstig intelligens og store spr\u00e5kmodeller har robotteknologien tatt et nytt steg. Roboter kan n\u00e5 fungere i mer uforutsigbare og \u00abrotete\u00bb milj\u00f8er. S\u00e6rlig gjelder dette humanoide roboter, som er utformet for \u00e5 ligne mennesker og bevege seg og samhandle med oss i v\u00e5re omgivelser.\u00a0<\/p>\n I oktober annonserte den norsk-amerikanske bedriften 1X Technologies at deres humanoide hjemmerobot Neo kunne forh\u00e5ndsbestilles<\/a> av vanlige forbrukere. Roboten skal kunne hjelpe til med rydding, hente gjenstander og assistere brukeren i hverdagen. Det er fortsatt et godt stykke igjen til fullt autonome og velfungerende humanoide roboter. Likevel ser vi raske fremskritt og t\u00f8ff konkurranse, s\u00e6rlig fra Kina<\/a> og USA.<\/p>\n 5. Solkraft har passert kull<\/p>\n Solkraft<\/a> er den raskest voksende energikilden i historien, drevet av kraftig prisfall og rekordh\u00f8y utbygging. I 2025 n\u00e5dde utviklingen et viktig vendepunkt: For f\u00f8rste gang passerte fornybar energi kull<\/a> som verdens st\u00f8rste str\u00f8mkilde. Den tilsynelatende ustoppelige veksten i fornybar energi<\/a> ble k\u00e5ret til \u00e5rets vitenskapelige gjennombrudd av Science.<\/p>\n Utviklingen drives i stor grad av Kina, som i dag st\u00e5r for rundt 80 prosent av verdens produksjon av solceller og 70 prosent av vindturbinene. Kinesiske solceller er n\u00e5 blant den billigste nye kraften. I stadig flere regioner, s\u00e6rlig i Asia og Afrika, velges sol- og vindkraft ikke f\u00f8rst og fremst av klimahensyn, men fordi det er den billigste formen for ny kraftproduksjon.<\/p>\n 6. Datasenter p\u00e5 havbunnen<\/p>\n I 2025 ble verdens f\u00f8rste undervanns datasenter<\/a> ferdigstilt i Shanghai. Anlegget er bygget p\u00e5 havbunnen og bruker sj\u00f8vann som naturlig kj\u00f8ling. Dette reduserer energibehovet betydelig sammenlignet med tradisjonelle, landbaserte datasentre, der kj\u00f8ling alene kan st\u00e5 for opptil halvparten av str\u00f8mforbruket.<\/p>\n Datasenteret er den f\u00f8rste demonstrasjonen av en l\u00f8sning som kombinerer tre b\u00e6rekraftige grep: havvind som energikilde, naturlig kj\u00f8ling med sj\u00f8vann og kraftig redusert arealbruk p\u00e5 land. Samlet energiforbruk er ansl\u00e5tt \u00e5 v\u00e6re n\u00e6r 23 prosent lavere enn for tradisjonelle l\u00f8sninger.<\/p>\n 7. Skreddersydd genredigering<\/p>\n Kort tid etter at KJ Muldoon ble f\u00f8dt i Philadelphia i 2024, oppdaget legene at han hadde alvorlige problemer med b\u00e5de s\u00f8vn og matinntak. Det viste seg at han led av en sv\u00e6rt sjelden genetisk sykdom. Tilstanden kan i noen tilfeller behandles med levertransplantasjon, men resultatet er usikkert. Legene valgte en helt annen og ny tiln\u00e6rming: Skreddersydd genredigering<\/a>.<\/p>\n Genredigering har tidligere blitt utviklet for \u00e5 behandle mange pasienter med samme genetiske lidelse. I KJs tilfelle ble behandlingen tilpasset \u00e9n enkelt, unik genfeil \u2013 og fungerte kun for ham. Etter behandlingen kunne KJ spise mer normalt, gikk opp i vekt og trengte mindre medisin. Denne typen skreddersydd genredigering kan \u00e5pne nye behandlingsmuligheter for barn og voksne med sv\u00e6rt sjeldne genetiske sykdommer.<\/p>\n 8. Blue Ghost lander p\u00e5 m\u00e5nen<\/p>\n Romvirksomhet er blitt avgj\u00f8rende for moderne samfunn<\/a>. Satellitter er en forutsetning for alt fra banktjenester til navigasjon og v\u00e6rmelding. Aktiviteten i rommet trappes opp, og stadig flere private akt\u00f8rer kjemper om en plass. Det ble godt illustrert da romfart\u00f8yet Blue Ghost, utviklet av Firefly Aerospace, landet trygt p\u00e5 m\u00e5nen i mars 2025. Dette var f\u00f8rste gang et privat selskap gjennomf\u00f8rte en vellykket m\u00e5nelanding<\/a>, etter flere tidligere mislykkede fors\u00f8k.\u00a0<\/p>\n M\u00e5nelandingen viser at kommersielle akt\u00f8rer kan lykkes med romaktivitet som tidligere har v\u00e6rt forbeholdt nasjonale romprogrammer. Den internasjonale romstasjonen (ISS) legges ned i 2031 og kan bli erstattet av private romstasjoner<\/a>. Allerede i mai 2026 planlegger selskapet Vast Space<\/a> den f\u00f8rste kommersielle romstasjonen, som etter planen skal tilby forskere og privatpersoner \u00e5 reise i bane rundt jorda.<\/p>\n
![\"Som](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/COLOURBOX64188705.jpg\")
<\/p>\n