{"id":146956,"date":"2026-01-25T15:55:12","date_gmt":"2026-01-25T15:55:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/146956\/"},"modified":"2026-01-25T15:55:12","modified_gmt":"2026-01-25T15:55:12","slug":"psykologisk-analyse-av-putin-narsissisme-og-maktbruk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/146956\/","title":{"rendered":"Psykologisk analyse av Putin: Narsissisme og maktbruk"},"content":{"rendered":"<p class=\"kicker \" style=\"\">Vladimir Putin:<\/p>\n<p>    Lav empati, grandiositet og aggressiv kontroll. Slik beskrives Putin i psykologens analyse.<\/p>\n<p>\n    PSYKOLOGI: \u00abDette er ikke en klinisk diagnose, men m\u00f8nstre som sier sitt\u00bb, understreker psykolog John Christer T\u00f8nnesen om denne Putin-analysen. Foto: Reuters\/Ramil Sitdikov\/Pool\/NTB\n  <\/p>\n<p>I analysen av autorit\u00e6re ledere har politiske forklaringsmodeller lenge dominert: Ideologi, geostrategi og \u00f8konomiske interesser gir viktige innsikter, men de er ikke tilstrekkelige.\u00a0<\/p>\n<p>De siste ti\u00e5rene har tverrfaglig forskning innen politisk psykologi, rettspsykologi og personlighetspsykologi vist at lederes personlighetstrekk kan ha avgj\u00f8rende betydning for b\u00e5de beslutningsprosesser og politisk forhandlinger.<\/p>\n<p>Denne artikkelen unders\u00f8ker tre psykologiske trekk som ofte fremkommer i forskning p\u00e5 destruktivt lederskap: narsissisme, lav empati og instrumentell bruk av makt og vold.\u00a0<\/p>\n<p>    <a itemprop=\"url\" href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/nyheter\/sables-ned-bullshit-fra-ende-til-annen\/84110336\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/1769356509_191_84110426.webp.webp\" width=\"980\" height=\"441\" title=\"Sables ned: - Bullshit fra ende til annen\" alt=\"\" class=\"lazyload\" style=\"--aspect-ratio-image: 2.22; \"\/><\/p>\n<p>        Sables ned: &#8211; Bullshit fra ende til annen<\/p>\n<p>    <\/a><\/p>\n<p>Analysen bygger p\u00e5 etablert psykologisk teori og anvendes p\u00e5 Vladimir Putin. Analysen er basert p\u00e5 observerbar atferd over tid.\u00a0<\/p>\n<p>Det fremsettes ingen klinisk diagnose, men en faglig begrunnet vurdering av personlighetstrekk slik de kommer til uttrykk i handling.<\/p>\n<p>Det er korrekt at kliniske diagnoser forutsetter direkte intervju og testing. Samtidig er atferdsbasert psykologisk analyse en etablert metode innen:<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">rettspsykologi<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">trusselvurdering<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">etterretningsanalyse<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">politisk psykologi<\/li>\n<\/ul>\n<p>Som David Winter, Jerrold Post og Aubrey Immelman har vist, kan stabile personlighetstrekk identifiseres gjennom langvarige m\u00f8nstre.\u00a0<\/p>\n<p>I Putins tilfellet med taler, beslutninger og handlinger gjennom ti\u00e5r. Herunder dokumenterte attentater og milit\u00e6re operasjoner i flere land. Med et slikt datagrunnlag vil en adferdsanalyse ha meget h\u00f8y realiabilitet og v\u00e6re h\u00f8yere enn ved et enkelt intervju.<\/p>\n<p>        KJ\u00c6RLIGHET: P\u00e5 Vladimir Putins \u00e5rlige pressekonferanse fikk han blant annet sp\u00f8rsm\u00e5l om kj\u00e6rligheten. Video: AP. Reporter: Anabelle Bruun\/Dagbladet TV<\/p>\n<p class=\"italic m-italic\" data-lab-italic=\"italic\">Narsissisme: Grandiositet, ufeilbarlighet og psykologisk s\u00e5rbarhet<\/p>\n<p>I psykologisk forstand kjennetegnes narsissisme av:<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">grandios selvforst\u00e5else<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">opplevelse av egen historisk betydning<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">behov for bekreftelse og kontroll<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">manglende toleranse for kritikk<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">aggressiv respons n\u00e5r selvbildet trues<\/li>\n<\/ul>\n<p>Otto Kernberg og Heinz Kohut har vist at narsissisme ikke prim\u00e6rt handler om h\u00f8y selvtillit, men om et skj\u00f8rt selvbilde som m\u00e5 forsvares mot trusler.<\/p>\n<p>    <a itemprop=\"url\" href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/nyheter\/sa-farlig-blir-putin-na\/84067037\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84078937.webp.webp\" width=\"980\" height=\"441\" title=\"S\u00e5 farlig blir Putin n\u00e5\" alt=\"\" class=\"lazyload\" style=\"--aspect-ratio-image: 2.22; \"\/><\/p>\n<p>        S\u00e5 farlig blir Putin n\u00e5<\/p>\n<p>    <\/a><\/p>\n<p>Narsissisme i autorit\u00e6rt lederskap<\/p>\n<p>Forskning p\u00e5 politiske ledere viser at narsissistiske trekk ofte forsterkes i systemer med:<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">svak institusjonell motmakt<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">persondyrkelse<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">historiske narrativer om nasjonal ydmykelse<\/li>\n<\/ul>\n<p>Putins offentlige selvfremstilling som den eneste som kan gjenreise Russland passer godt med dette m\u00f8nsteret. Han fremstiller staten og seg selv som uatskillelige. Kritikk av hans politikk blir dermed opplevd som et eksistensielt angrep. Ikke bare politisk, men oppfattes ogs\u00e5 som psykologisk angrep p\u00e5 Putin som person.<\/p>\n<p>En vesentlig del av en adferdsanalyse vil basere seg Putins fortid som KGB-agent. Mange statsledere har, gitt visse omstendigheter, vist \u00e5 kunne p\u00e5f\u00f8re andre stor skade. Putin skiller seg imidlertid ut ved mange\u00e5rig tjeneste i KGB.\u00a0<\/p>\n<p>Han har dermed erfaring med direkte voldsut\u00f8velse. Det medf\u00f8rer lav terskel for \u00e5 benytte vold s\u00e6rlig i kombinasjon med en autorit\u00e6r maktstruktur. Trusler i denne sammenheng vil v\u00e6re uenighet, kritikk, opplevd ydmykelse eller tap av status enten mot Putin personlig eller mot Russland.<\/p>\n<p>    <a itemprop=\"url\" href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/nyheter\/ny-russland-plan\/84027324\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84027328.webp.webp\" width=\"980\" height=\"441\" title=\"Ny Russland-plan\" alt=\"\" class=\"lazyload\" style=\"--aspect-ratio-image: 2.22; \"\/><\/p>\n<p>        Ny Russland-plan<\/p>\n<p>    <\/a><\/p>\n<p class=\"italic m-italic\" data-lab-italic=\"italic\">Narsissistisk raseri<\/p>\n<p>N\u00e5r narsissistiske ledere m\u00f8ter motstand, kan det utl\u00f8se det Kohut beskrev som narsissistisk raseri: intens, ofte disproposjonal aggresjon rettet mot kilden til trusselen.\u00a0<\/p>\n<p>Dette gir en psykologisk forklaring p\u00e5 hvorfor nederlag, tap av prestisje eller utfordringer mot selvbildet kan f\u00f8re til eskalering og ekstreme handlinger som eksempelvis mord p\u00e5 politiske motstandere.<\/p>\n<p class=\"italic m-italic\" data-lab-italic=\"italic\">Lav empati: Frav\u00e6r av affektiv resonans<\/p>\n<p>Empati best\u00e5r av to komponenter:<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">kognitiv empati: \u00e5 forst\u00e5 andres tanker og motiver<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">affektiv empati: \u00e5 f\u00f8le andres smerte<\/li>\n<\/ul>\n<p>Psykopatiske og narsissistiske personlighetsstrukturer kan ha intakt kognitiv empati, men sterkt redusert affektiv empati.<\/p>\n<p>Robert D. Hare og andre har vist at lav affektiv empati muliggj\u00f8r:<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">beslutninger om vold uten emosjonell konflikt<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">rasjonalisering av lidelse<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">objektivisering av ofre<\/li>\n<\/ul>\n<p>Putins gjentatte benektelse av sivile tap, deportasjoner og krigsforbrytelser tyder p\u00e5 frav\u00e6r av affektiv resonans. Spr\u00e5ket er teknisk, distansert og instrumentelt. Man forholder seg ogs\u00e5 instrumentelt til hva som er sant eller ikke.<\/p>\n<p>Dette betyr ikke at Putin har frav\u00e6r av f\u00f8lelser, men frav\u00e6r av moralsk emosjonell regulering.<\/p>\n<p>I psykologi skiller man mellom:\u00a0<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">reaktiv vold (impulsiv, emosjonelt drevet)<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">instrumentell vold (kalkulert, m\u00e5lrettet, f\u00f8lelsesmessig n\u00f8ytralt)<\/li>\n<\/ul>\n<p>Instrumentell vold er s\u00e6rlig knyttet til psykopatiske trekk og autorit\u00e6re maktstrukturer.<\/p>\n<p>    <a itemprop=\"url\" href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/nyheter\/putin-har-aldri-vaert-villig\/83929203\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/83925460.webp.webp\" width=\"980\" height=\"441\" title=\"- Putin har aldri v\u00e6rt villig\" alt=\"\" class=\"lazyload\" style=\"--aspect-ratio-image: 2.22; \"\/><\/p>\n<p>        &#8211; Putin har aldri v\u00e6rt villig<\/p>\n<p>    <\/a><\/p>\n<p class=\"italic m-italic\" data-lab-italic=\"italic\">Makt som m\u00e5l i seg selv<\/p>\n<p>Putins bruk av makt b\u00e5de milit\u00e6rt, juridisk og psykologisk viser et m\u00f8nster av strategisk kalkyle snarere enn maktbruk som reaksjon p\u00e5 en ytre trussel. Vold brukes for \u00e5:<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">avskrekke<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">disiplinere<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">signalisere dominans<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">opprettholde narrativ kontroll<\/li>\n<\/ul>\n<p>Dette samsvarer med machiavelliansk og psykopatisk forst\u00e5else av makt som et n\u00f8ytralt instrument, l\u00f8srevet fra moralske hensyn.<\/p>\n<p class=\"italic m-italic\" data-lab-italic=\"italic\">Et konsistent psykologisk m\u00f8nster<\/p>\n<p>N\u00e5r narsissisme, lav empati og instrumentell vold sees i sammenheng, fremtrer et koherent psykologisk m\u00f8nster som er velkjent i litteraturen om destruktivt lederskap.<\/p>\n<p>Dette m\u00f8nsteret inneb\u00e6rer:<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">beslutninger drevet av beskyttelse av eget selvbilde<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">lav terskel for eskalering og voldsbruk<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">manglende l\u00e6ring av negative konsekvenser<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">h\u00f8y toleranse for menneskelig lidelse<\/li>\n<\/ul>\n<p>Dette betyr ikke at all atferd kan reduseres til psykologi alene. Men det betyr at politiske analyser som ignorerer lederens psykologiske struktur er ufullstendige.<\/p>\n<p>Den st\u00f8rste feilen i vestlig tiln\u00e6rming til Putin har v\u00e6rt antakelsen om psykologisk symmetri: at motparten deler grunnleggende forutsetninger om empati, moral, ansvar samt vilje til kompromiss.<\/p>\n<p>Forskning viser at slike antakelser ofte f\u00f8rer til:<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">feilsl\u00e5tte forhandlinger<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">overvurdering av avskrekking<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">undervurdering av eskalering<\/li>\n<\/ul>\n<p>    <a itemprop=\"url\" href=\"https:\/\/www.dagbladet.no\/nyheter\/vladimir-putins-upopulaere-krig\/83813307\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>        <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/83745625.webp.webp\" width=\"980\" height=\"441\" title=\"Vladimir Putins upopul\u00e6re krig\" alt=\"\" class=\"lazyload\" style=\"--aspect-ratio-image: 2.22; \"\/><\/p>\n<p>        Vladimir Putins upopul\u00e6re krig<\/p>\n<p>    <\/a><\/p>\n<p>\u00c5 forst\u00e5 narsissistisk og instrumentell maktbruk er derfor ikke spekulasjon, det er i essens realpolitikk.<\/p>\n<p>Det sentrale sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke om Vladimir Putins atferd kan analyseres psykologisk, men om vi har r\u00e5d til \u00e5 la v\u00e6re. N\u00e5r et individ over tid viser stabile m\u00f8nstre som samsvarer med veldokumenterte psykologiske trekk, er faglig analyse ikke bare legitim den er helt n\u00f8dvendig.<\/p>\n<p>Vesten blinde flekk ift Putin ser ut til \u00e5 v\u00e6re forventning om normalpsykologi n\u00e5r vi burde forholde oss til ekstremspsykologi.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Vladimir Putin: Lav empati, grandiositet og aggressiv kontroll. Slik beskrives Putin i psykologens analyse. PSYKOLOGI: \u00abDette er ikke&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":146957,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[12],"tags":[20,21,37,24,25,15,22,23,156,13,30,28,29,14,16,4775,2309,4005,26,27,42,43,44,45],"class_list":["post-146956","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-verden","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-debatt","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-meninger","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-psykologi","tag-putin","tag-some","tag-top-stories","tag-topstories","tag-verden","tag-world","tag-world-news","tag-worldnews"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115956555754581467","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/146956","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=146956"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/146956\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/146957"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=146956"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=146956"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=146956"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}