Jeg bar p\u00e5 et stille h\u00e5p om at noe skulle ligge der. Et brev. En beskjed. En nyhet.<\/p>\n
Som oftest var den tom.<\/p>\n
Da gikk jeg tilbake inn, nok en gang tomhendt, med en ubehagelig og utmattende f\u00f8lelse av frustrasjon.<\/p>\n
Det paradoksale var at postkassen ogs\u00e5 skremte meg. Det som eventuelt ventet der, var ofte regninger \u2013 krav som minnet meg om ansvar, bekymringer og \u00f8konomiske byrder. Likevel sluttet jeg aldri \u00e5 sjekke.<\/p>\n
Med tiden<\/strong> ble postkassen nesten overfl\u00f8dig. Regninger og dokumenter ble digitale. Likevel fortsatte jeg \u00e5 sjekke. Vanen satt dypere enn fornuften.<\/p>\n Etter rundt ti \u00e5r stilte jeg meg selv et enkelt, men viktig sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvorfor gj\u00f8r jeg dette? Hva er det jeg egentlig leter etter?<\/p>\n I hjemlandet var brev lenge den viktigste m\u00e5ten \u00e5 holde kontakt med familie og venner p\u00e5. De f\u00e6rreste hadde hjemmetelefon. Brev var livstegn og bekreftelser p\u00e5 at noen fortsatt var der. Kanskje var det gamle vaner som hadde funnet veien tilbake, men i et nytt liv og et annet landskap.<\/p>\n Svaret kom langsomt, men \u00e6rlig. Jeg lette ikke bare etter posten. Jeg lette etter h\u00e5p. Etter en god nyhet. Etter noe som kunne gi mening til ventingen, til tomheten og til avstanden fra det livet jeg hadde forlatt. Det handlet om et savn, en mangel som trygghet alene ikke kunne fylle.<\/p>\n Autopiloten svarte raskt: Du har jo et trygt og godt liv i Norge.<\/p>\n Det var sant. Men det var ikke hele sannheten.<\/p>\n Jeg \u00f8nsket<\/strong> \u00e5 v\u00e5kne en morgen til nyheten om at ayatollah-regimet i Iran ikke lenger eksisterte. At undertrykkelsen var over. At avstanden mellom meg og mitt folk ikke lenger var et \u00e5pent s\u00e5r. Jeg lengtet etter slutten p\u00e5 lidelsen \u2013 eller etter nyheten om at et land ved navn Kurdistan endelig var blitt virkelighet.<\/p>\n Femten \u00e5r har g\u00e5tt. I dag vet jeg at jeg ikke st\u00e5r alene med disse tankene. Flere ganger i \u00e5ret g\u00e5r jeg og mine kurdiske venner i demonstrasjoner gjennom de kalde gatene i Trondheim og andre norske byer. Samtidig skjer det samme i byer over hele Europa, i USA, Canada og Australia. Vi demonstrerer ikke fordi vi tror verden plutselig vil lytte, men fordi alternativet \u2013 taushet \u2013 er verre.<\/p>\n Vi protesterer mot stater og akt\u00f8rer som systematisk undertrykker kurdere, og som vender oss ryggen n\u00e5r det er politisk eller \u00f8konomisk opportun. N\u00e5r b\u00e5de kurdiske sivile og forsvarsstyrker i Rojava, den kurdiske delen av Syria, nok en gang rammes av brutal vold fra jihadistiske grupper, med Ahmad al\u2011Jolani i spissen. De har nylig tatt kontroll i landet med regional st\u00f8tte og internasjonalt gr\u00f8nt lys. Vi g\u00e5r ut i gatene for \u00e5 si ifra. Ikke fordi det er tilstrekkelig, men fordi det er n\u00f8dvendig.<\/p>\n Demokratiets mangelvare: oss selv <\/a> <\/p>\n
Nytt\u00e5rsmelding fra Iran: Den islamske republikken m\u00e5 bort <\/a> <\/p>\n