{"id":148270,"date":"2026-01-27T07:06:15","date_gmt":"2026-01-27T07:06:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/148270\/"},"modified":"2026-01-27T07:06:15","modified_gmt":"2026-01-27T07:06:15","slug":"barbie-avsloring-etter-65-ar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/148270\/","title":{"rendered":"Barbie: Avsl\u00f8ring etter 65 \u00e5r"},"content":{"rendered":"

L\u00f8rdag ble\u00a0Alex Jeffrey Pretti (37) skutt og drept av f\u00f8derale politistyrker, ICE, i Minneapolis<\/a>. Drapet har satt sinnene i kok hos befolkningen, og\u00a0utl\u00f8st nye demonstrasjoner i byen og sterke reaksjoner landet over<\/a>.\u00a0<\/p>\n

Tidligere i januar f\u00f8rte\u00a0drapet p\u00e5\u00a0Renee Nicole Good (37)<\/a>\u00a0til store demonstrasjoner<\/a>.\u00a0<\/p>\n

S\u00f8ndag gikk USAs tidligere president, Barack Obama og kona, Michelle Obama, ut og kalte drapet p\u00e5 Pretti en\u00a0\u00abhjerteskj\u00e6rende tragedie\u00bb.<\/p>\n

– Det burde ogs\u00e5 v\u00e6re en vekker for alle amerikanere, uavhengig av parti, om at mange av v\u00e5re kjerneverdier som nasjon i \u00f8kende grad er under angrep, skriver de i en felles uttalelse p\u00e5\u00a0X<\/a>.<\/p>\n

Obama var USAs president fra 2009 til 2017.\u00a0<\/p>\n

\n

The killing of Alex Pretti is a heartbreaking tragedy. It should also be a wake-up call to every American, regardless of party, that many of our core values as a nation are increasingly under assault. pic.twitter.com\/0JmEsJ1QFW<\/a><\/p>\n

\u2014 Barack Obama (@BarackObama) January 25, 2026<\/a><\/p><\/blockquote>\n

Seinere gikk tidligere president i USA, Bill Clinton, ut i en egen uttalelse, med et liknende budskap p\u00e5 X. Han \u00e5pner uttalelsen med:\u00a0\u00abMitt utsagn om de forferdelige scenene som utspiller seg i Minneapolis og rundt omkring i USA\u00bb.\u00a0<\/p>\n

– Det er opp til alle sammen som tror p\u00e5 et amerikansk demokrati, \u00e5 st\u00e5 opp, snakke h\u00f8yt, og vise at v\u00e5r nasjon fortsatt tilh\u00f8rer oss, folket, lyder oppfordringen fra Clinton.\u00a0<\/p>\n

Han var USAs president fra 1993 til 2001.\u00a0<\/p>\n

\n

Over the course of a lifetime, we face only a few moments where the decisions we make and the actions we take will shape our history for years to come. This is one of them. pic.twitter.com\/fr4TclLBZd<\/a><\/p>\n

\u2014 Bill Clinton (@BillClinton) January 25, 2026<\/a><\/p><\/blockquote>\n

– Spent situasjon <\/p>\n

– Det er uvanlig, og et tegn p\u00e5 hvor anspent innenrikssituasjonen er i USA, sier Knut Einar Skodvin, professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, til Dagbladet.\u00a0<\/p>\n

Han viser til tradisjonen i amerikansk politikk der tidligere presidenter ikke uttaler seg i etterkant, men at de heller inntar en opph\u00f8yet ambassad\u00f8rrolle der de reiser rundt i verden.\u00a0<\/p>\n

\"Knut<\/p>\n

Knut Einar Skodvin
\n Knut Einar
\n Skodvin <\/p>\n

Professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen<\/p>\n

– Utspillene tyder p\u00e5 at de inntar en politisk rolle, det er uvanlig. Men n\u00e5 er det ogs\u00e5 snakk om en veldig spent situasjon. De g\u00e5r balansegangen, men at de i det hele tatt gj\u00f8r det, er en form for kritikk, sier han og fortsetter:\u00a0<\/p>\n

– Hvis ikke situasjonen hadde v\u00e6rt s\u00e5 alvorlig som den er, ville de ikke uttalt seg.\u00a0<\/p>\n

USA: Drapet p\u00e5 Alex Pretti har helt bensin p\u00e5 b\u00e5let i Minneapolis etter omfattende demonstrasjoner mot ICE, en amerikansk myndighet som h\u00e5ndhever innvandringslover og kan arrestere og deportere personer uten lovlig opphold. Reporter: Edward Stenlund. Video: AP \/ Freedom TV \/ Frontlines \/ Sosiale medier.<\/p>\n

– Ikke vanlig<\/p>\n

– Det er absolutt ikke vanlig at tidligere USA-presidenter g\u00e5r ut p\u00e5 denne m\u00e5ten. S\u00e5 hvis de gj\u00f8r det, da er noe veldig galt.\u00a0<\/p>\n

Det sier Deborah Kitchen-D\u00f8derlein, f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for litteratur, omr\u00e5destudier og europeiske spr\u00e5k ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet.\u00a0<\/p>\n

\"Deborah<\/p>\n

Deborah Kitchen-D\u00f8derlein
\n Deborah
\n Kitchen-D\u00f8derlein <\/p>\n

F\u00f8rsteamanuensis emerita ved Institutt for litteratur, omr\u00e5destudier og europeiske spr\u00e5k, Universitetet i Oslo<\/p>\n

– Under begynnelsen av Trumps f\u00f8rste presidentperiode, uttalte de seg ikke. Ikke av respekt for den sittende presidenten, men av respekt for embetet. Det er ikke kutyme at tidligere presidenter legger seg borti det en sittende president gj\u00f8r. Her viser Obama og Clinton at de ikke har respekt for den sittende presidenten, og at de frykter det som n\u00e5 skjer i USA, sier hun.\u00a0<\/p>\n

Tyst<\/p>\n

\u00c9n m\u00e5ned inn i president Donald Trumps andre presidentperiode, omtalte The Hill<\/a>\u00a0at det knapt var blitt ytret et ord om den nye presidentens handlinger fra landets tidligere presidenter.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

ICE-aksjoner skaper frykt og raseri i Minneapolis<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Fram til da hadde Trump allerede rukket \u00e5 signere et flertall presidentordre, opprette effektiviseringsbyr\u00e5et DOGE, legge ned 83 prosent av bistandsorganet USAID, og si at han vil ha Gr\u00f8nland.\u00a0<\/p>\n

Den gang omtalte nettstedet at Trumps handlinger ville v\u00e6re et \u00abr\u00f8dt flagg\u00bb for de som tidligere har sittet i\u00a0\u00abverdens mektigste stol\u00bb. Videre ble det sagt at stemmene til tidligere presidenter var\u00a0\u00abs\u00e5rt tiltrengte\u00bb.\u00a0<\/p>\n

F\u00f8r presidentvalget i 2024, hadde Clinton, Joe Biden og Obama advart gjentatte ganger om hvilken fare det ville bety for nasjonen dersom Trump ble gjenvalgt.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SATT I TO PERIODER: Bill Clinton representerte Demokratene og satt som USAs president fra 1993 til 2001. Foto: Andres Kudacki \/ AP \/ NTB\n <\/p>\n

Kan ha betydning<\/p>\n

Kitchen-D\u00f8derlein framholder at de to presidentene, Obama og Clinton, som begge satt i \u00e5tte \u00e5r, brukte tida mens de hadde presidentembetet til \u00e5 beskytte landet og forbedre folks liv.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kjemper mot dette<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– USAs president skal v\u00e6re en president for alle. Det er ikke det Trump tenker. Obama og Clinton er tydelige p\u00e5 \u00e5 si at dette er en farlig situasjon, og at dette potensielt kan v\u00e6re slutten p\u00e5 demokratiet i USA, slik vi kjenner det. N\u00e5 er det demokratiske systemet i landet truet, og nettopp derfor sier de ifra, sier hun.\u00a0<\/p>\n

Kitchen-D\u00f8derlein\u00a0tror at utspillene til de tidligere presidentene kan ha betydning for den urolige situasjonen som n\u00e5 utspiller seg i USA. Ikke p\u00e5 grunn av den offisielle makten som ligger i det amerikanske politiske systemet, men fordi mange tar deres meninger p\u00e5 alvor.\u00a0<\/p>\n

– Begge to har hatt sine perioder, og kan ikke stille som presidentkandidat en gang til. Men den st\u00f8rste styrken er at de kan snakke og skrive om hva som helst, forutsatt at det er folk som h\u00f8rer og tror p\u00e5 dem. De vant presidentvalg selv, og de hjalp ogs\u00e5 andre seinere til \u00e5 vinne valget. Obama har fortsatt respekt innad i landet, og han er en god taler, trekker\u00a0Kitchen-D\u00f8derlein fram.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– En gjeng med kjeltringer<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Sjokkerende <\/p>\n

Eirik Bergesen, TV 2s USA-kommentator, tror dette \u00aber bare starten\u00bb p\u00e5 en endring. Ogs\u00e5 han framholder skikken om at tidligere presidenter ikke kommenterer, av hensyn til nye presidenter.\u00a0<\/p>\n

Likevel synes han ikke Obamas og Clintons utspill er oppsiktsvekkende.\u00a0<\/p>\n

– De g\u00e5r ut n\u00e5 fordi det som skjer, er s\u00e5 sjokkerende. Det er uamerikansk, og det strider med grunnleggende verdier som USA er tuftet p\u00e5. Tidligere var USA innvandrernes supermakt. Det som skjer i landet n\u00e5 er veldig annerledes, sier Bergesen til Dagbladet.\u00a0<\/p>\n

\"Eirik<\/p>\n

Eirik Bergesen
\n Eirik
\n Bergesen <\/p>\n

TV 2s USA-kommentator og programleder i podkasten \u00abDet store bildet\u00bb<\/p>\n

Dette er riktignok ikke f\u00f8rste gang Obama uttaler seg kritisk om Trumps handlinger.\u00a0<\/p>\n

I 2025 gikk b\u00e5de han og tidligere USA-president, George W. Bush, ut med det som CNN<\/a> omtalte som \u00absjelden kritikk\u00bb mot den sittende presidenten.\u00a0<\/p>\n

Anledningen var avviklingen av USAID, den amerikanske f\u00f8derale etaten som hadde ansvaret for landets humanit\u00e6re utviklingsarbeid som hadde eksistert siden 1961.<\/p>\n

\u00a0– En kollosal feil, kalte Obama Trump-administrasjonens beslutning.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TIDLIGERE PRESIDENT: USA-ekspert, Eirik Bergesen, sier at Barack Obama fortsatt h\u00f8ster mye tillit i USA. Bildet av den tidligere presidenten er fra 2016. Foto: Carolyn Kaster \/ AP \/ NTB\n <\/p>\n

– \u00c5penbart<\/p>\n

Sett i et framtidsperspektiv, tror ikke USA-kommentatoren at Donald Trump vil sitte stille i b\u00e5ten den dagen han ikke er president lenger.\u00a0<\/p>\n

– Han vil fortsette \u00e5 p\u00e5virke, og han kommer ikke til \u00e5 trekke seg stille tilbake. Dette er et tegn p\u00e5 hva som kommer, sier Bergesen og legger til:\u00a0<\/p>\n

– Jeg tror tida er forbi der tidligere presidenter rir stille inn i solnedgangen.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Trump kommer med fire krav<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Han synes det er fornuftig at de tidligere presidentene g\u00e5r ut p\u00e5 den m\u00e5ten de har gjort, og omtaler det som \u00abkj\u00e6rkomment\u00bb.<\/p>\n

– Det er \u00e5penbart at de knytter utsagnene til Trump. Men de driver ogs\u00e5 litt valgkamp. De appellerer til hans velgere. De vil at folk skal stille seg sp\u00f8rsm\u00e5let om det var dette vi stemte p\u00e5, og om dette er det vi skal stemme p\u00e5 neste gang. Folk stemte for massedeportasjon og en innstramming av grensepolitikken ved \u00e5 stemme p\u00e5 Trump. Men s\u00e5 var det ikke sikkert at de tenkte over hva det innebar, sier Bergesen.\u00a0<\/p>\n

– Skremme<\/p>\n

If\u00f8lge ham er det \u00abingen tilfeldighet\u00bb at Obama og Clinton mobiliserer til\u00a0\u00abfredfulle demonstrasjoner\u00bb.\u00a0<\/p>\n

– De er s\u00e5pass rutinerte. Trump \u00f8nsker seg nok det motsatte. For dess mer uro, jo flere f\u00f8derale styrker kan han sende. Og p\u00e5 den m\u00e5ten har han mer kontroll opp mot valget, sier Bergesen, og fortsetter:\u00a0<\/p>\n

– I det verste tilfellet har man ICE til stede i alle stater, der de kan inndra valgapparater og skremme folk til \u00e5 ikke stemme. Et eksempel var at justisminister Pam Bondi nylig sa at hun trekker ICE ut av Minnesota dersom valglistene blir levert inn.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

En av tre er misforn\u00f8yde<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Bergesen sier at det trolig er en del amerikanere som h\u00e5per p\u00e5 at Obama skal v\u00e6re en\u00a0\u00abhvit ridder, en redningsmann som har svarene\u00bb p\u00e5 hvordan USA kan \u00abreddes\u00bb.\u00a0<\/p>\n

– Obama pr\u00f8ver \u00e5 finne en slags balansegang. Han pr\u00f8ver \u00e5 ikke st\u00e5 i veien for det som m\u00e5tte komme, men bruker sin erfaring og folkelighet til \u00e5 supplere det som skjer. Han er veldig tydelig p\u00e5 \u00e5 si at han har hatt sin tid og at n\u00e5 m\u00e5 demokratene finne nye ledere, sier Bergesen.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Mellomvalg<\/p>\n

I november er det mellomvalg i USA. Alle de 435 setene i Representantenes hus, samt 33 av de 100 setene i USAs senat er p\u00e5 valg.<\/p>\n

I dag er demokratene i mindretall i Kongressen. Det vil derfor v\u00e6re avgj\u00f8rende for dem \u00e5 vinne tilbake flertallet. Da vil de i s\u00e5 fall f\u00e5 mer makt til \u00e5 bremse president Trumps politikk.<\/p>\n

Trumps frykt er at flertallet kan ryke og at demokratene da vil starte riksrettssak mot ham, det vil i s\u00e5 fall v\u00e6re for tredje gang i historien.<\/p>\n

– Om ikke vi vinner mellomvalget, blir jeg stilt for\u00a0riksrett, sa Trump tidligere i januar. <\/p>\n

Trump\u00a0ble stilt for\u00a0riksrett\u00a0i 2019 for maktmisbruk og hindring av Kongressen. Den andre gangen han ble stilt for riksrett var i 2021, da for \u00e5 ha oppfordret til stormingen av Kongressen 6. januar.\u00a0<\/p>\n

Begge ganger ble han frikjent av Senatet, i avstemninger som i stor grad fulgte partigrensene, skriver NTB.<\/p>\n