M\u00f8rk og kompromissl\u00f8s fortelling om en mor som langsomt g\u00e5r til grunne.<\/p>\n
Andreas \u00d8verland (40) jobber til daglig som kreativ leder i Universal og \u00abJeg vet ikke, jeg var ikke der\u00bb er hans f\u00f8rste bok. Han har tidligere jobbet i NRK. Foto: Mattis Sandblad \/ VG Oppdatert fredag 22. august kl. 09:30 <\/p>\n
Andreas \u00d8verland debuterer med en sterk og brutalt \u00e6rlig bok om en syk mor, om skyld og avmakt i m\u00f8te med et menneske som isolerer seg og litt etter litt forsvinner fra verden. <\/p>\n
For dette er historien om en mor som har gitt opp. En mor med d\u00f8ende lunger og oksygenmaskin i et stinkende hjem i en h\u00f8yblokk p\u00e5 Haugerud i Oslo, og en s\u00f8nn som fors\u00f8ker \u00e5 rydde i kaoset \u2013 og i minnene. <\/p>\n
\u00abJeg vet ikke, jeg var ikke der\u00bb er stramt komponert og best\u00e5r av 76 korte prosastykker som likner dikt og fragmenter, men ogs\u00e5 sms-er med skrivefeil, utdrag fra nettsider og sitater fra en boligannonse(!). <\/p>\n
BOKANMELDELSE<\/p>\n
\u00abJeg vet ikke, jeg var ikke der\u00bb<\/p>\n
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Kortprosa
Sideantall: 96 sider
Pris: 349 kroner<\/p>\n
Vis mer<\/p>\n
annonse<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/default-5y-_WQCl.jpg\"\/)
Kj\u00f8p boken<\/p>\n
\u00abJeg vet ikke, jeg var ikke der\u00bb<\/b><\/p>\n
Boken er en mosaikk, et minnearbeid og oppgj\u00f8r. Den knappe formen, med sprang i tid og gjentakelser innenfor en komprimert motivkrets, understreker monotonien i sykdommen. <\/p>\n
\u00abHun la ned mer enn 10 000 timer \/ p\u00e5 \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 d\u00f8\u00bb, skriver fortelleren t\u00f8rt, nesten sarkastisk, og tilf\u00f8yer: \u00abJeg var som sagt ikke der \/ s\u00e5 jeg f\u00e5r anta \/ at hun besto med glans.\u00bb<\/p>\n
I noen av bokens sterkeste partier g\u00e5r s\u00f8nnens omsorg h\u00e5nd i h\u00e5nd med avskyen. Andre steder l\u00f8ftes blikket i svimlende tankesprang. Etter en kosmologisk refleksjon om stjernest\u00f8v, lyder det: <\/p>\n
\u00abJeg synes det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 \/ at stjernest\u00f8v \/ skal f\u00f8re til Kols\u00bb.<\/p>\n
P\u00e5 sitt aller beste skriver \u00d8verland konkret og billedsterkt, som her: <\/p>\n
\u00abOg gummihjulene p\u00e5 rullestolen \/ flasset \/ og fikk hele parketten \/ til \u00e5 se ut som \/ innsiden av \/ et brukt plaster.\u00bb <\/p>\n
Foto: Martin Rustad Johansen<\/p>\n
Tekstene veksler mellom denne kliniske presisjonen, poetisk undring og galgenhumor, der entydige svar synes umulige. Helheten fremst\u00e5r som et desperat fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sirkle inn en mors sykdom og d\u00f8d \u2013 og kanskje n\u00e6rme seg en slags forsoning. <\/p>\n
\u00d8verland minner oss p\u00e5 at man kan miste et menneske lenge f\u00f8r hjertet slutter \u00e5 sl\u00e5. <\/strong><\/p>\n Det jeg savner mest, er et tydeligere svar p\u00e5 hvem moren var f\u00f8r sykdommen tok over og isolerte henne fra omverdenen. Her burde nok forfatteren gitt leseren mer kj\u00f8tt p\u00e5 beinet, selv om det her og der finnes drypp av informasjon om en tid f\u00f8r det raknet. <\/p>\n Portrettet er sterkt i detaljene, men noe snevert i perspektivet. Det er uten tvil en modig og egenr\u00e5dig tekst \u2013 men den kunne v\u00e6rt rausere, b\u00e5de i sideantall og i blikket p\u00e5 morens liv. For \u00e5 si det med en klisj\u00e9: <\/p>\n \u00d8verland er en lovende debutant som forh\u00e5pentligvis har mer \u00e5 komme med i fremtiden. <\/p>\n Ellers f\u00f8yer boken seg pent inn i en tydelig tendens i norsk samtidslitteratur: <\/strong><\/p>\n De seneste \u00e5rene har det kommet flere sv\u00e6rt gode b\u00f8ker om fattigdom og utenforskap. Maria Navarro Skaranger og Nikolai Torgersen er n\u00e6rliggende eksempler \u2013 begge har vist hvordan s\u00e5rbare liv kan skrives frem med tyngde og innlevelse. <\/p>\n \u00abJeg vet ikke, jeg var ikke der\u00bb er en bok med mange fine kvaliteter. Den er kompromissl\u00f8s, vond og dirrende konkret \u2013 en tekst du ikke legger fra deg uten \u00e5 kjenne den i kroppen, som en lukt du ikke helt blir kvitt. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"M\u00f8rk og kompromissl\u00f8s fortelling om en mor som langsomt g\u00e5r til grunne. Andreas \u00d8verland (40) jobber til daglig…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":14888,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[150,124,122,71,152,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-14887","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-bok","9":"tag-bokanmeldelse","10":"tag-debutant","11":"tag-entertainment","12":"tag-litteratur","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14887","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14887"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14887\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/14888"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14887"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14887"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14887"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}