For mens enkelte land, spesielt Frankrike og Sverige, tidligere klarte \u00e5 bygge kjernekraftverk kostnadseffektivt og uten store forsinkelser (noe S\u00f8r-Korea for \u00f8vrig fortsatt gj\u00f8r), har konvensjonelle kjernekraftverk i Vesten de siste ti\u00e5rene utviklet seg til \u00e5 bli det Grossman omtaler som \u00abmegaprosjekter fra helvete\u00bb.<\/p>\n
Et av de mest omtalte, Hinkley Point C i Storbritannia, ligger an til en prislapp p\u00e5 minst 45 milliarder pund \u2013 nesten dobbelt s\u00e5 mye som opprinnelig planlagt. Kraftverket skulle v\u00e6rt i drift i \u00e5r, men er mellom fire og seks \u00e5r forsinket. Sammenlignbare eksempler finnes blant annet i Finland og Frankrike.<\/p>\n
En industri som (nesten) d\u00f8de ut<\/p>\n
Konstruksjonskostnadene for store kjernekraftverk begynte \u00e5 stige utover 1970-tallet, en problematikk som faktisk ble tatt opp i en amerikansk kongressrapport s\u00e5 tidlig som i 1978, \u00e5ret f\u00f8r Three Mile Island-ulykken.<\/p>\n
Grossman argumenterer for at det var \u00f8kte byggekostnader \u2013 ikke ulykken p\u00e5 Three Mile Island og katastrofene i Tsjernobyl og Fukushima \u2013 som f\u00f8rte til at Vesten siden 1980-tallet nesten ikke har bygget kjernekraftverk.\u00a0<\/p>\n
If\u00f8lge kjernekrafteksperten l\u00e5 byggekostnadene i flere land i Vesten i flere \u00e5r helt nede p\u00e5 rundt 3.000 dollar pr. kilowatt i 2024-dollar. I dag er kostnadene i USA p\u00e5 rundt 14.000 til 15.000 dollar pr. kilowatt, if\u00f8lge Rystad Energy.<\/p>\n
<\/p>\n
Winberg i Rystad Energy forteller at volum og kontinuitet er kritisk for \u00e5 holde konstruksjonskostnadene nede for konvensjonelle kjernekraftverk.<\/p>\n
\u2013 I dag sitter \u00c9lectricit\u00e9 de France fortsatt med teknologi i verdensklasse, men det hjelper lite, for selskapet har kun bygget to kjernekraftverk i Vesten de siste 30 \u00e5rene. Kina har bygget 59 konvensjonelle kjernekraftverk siden 1985 og har titalls under konstruksjon n\u00e5. Dette er hoved\u00e5rsaken til at de klarer konstruksjonskostnader ned mot 2.000 dollar pr. kilowatt, p\u00e5peker Winberg.<\/p>\n
<\/p>\n
N\u00f8kkelen: Halvor Nymoen Winberg, analytiker i Rystad Energy, p\u00e5peker at volum og kontinuitet er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne bygge kjernekraftverk effektivt og uten st\u00f8rre forsinkelser. Foto: Rystad Energy<\/strong><\/p>\n SMR: Store fordeler \u2013 p\u00e5 papiret<\/p>\n Tankegangen bak SMR er i utgangspunktet enkel: reaktordelene prefabrikkeres i stor skala p\u00e5 en fabrikk og fraktes til lokasjonen, hvor de settes sammen og resten av kraftverket bygges.<\/p>\n Som nevnt vil prosjektene v\u00e6re langt mer tilgjengelig for privat kapital, men SMR skal ogs\u00e5, etter planen, ha mange andre fordeler: Masseproduksjon skal senke enhetskostnadene, og det samme skal l\u00e6reeffektene gj\u00f8re. Sikkerheten ved mindre kraftverk sies dessuten \u00e5 v\u00e6re enklere \u00e5 h\u00e5ndtere enn ved konvensjonelle store kjernekraftverk, og SMR-kraftverk kan v\u00e6re aktuelle for helt nye lokasjoner. De er ogs\u00e5 bedre egnet til \u00e5 bygges med direkte tilknytning til industrielle kunder, som for eksempel datasentre \u2013 og det betyr sparte nettkostnader. Flere store tech-selskaper har allerede inng\u00e5tt kraftkj\u00f8psavtaler, s\u00e5kalte power purchase agreements (PPA), med SMR-prosjekter.<\/p>\n Og sist, men ikke minst: Fordi SMR-anlegg er mindre, og fordi flere deler er prefabrikkerte, b\u00f8r det g\u00e5 kjappere \u00e5 bygge dem enn de konvensjonelle megaprosjektene.<\/p>\n Men enn s\u00e5 lenge er dette mest teori. Det har som nevnt enn\u00e5 ikke blitt bygget SMR-anlegg i Vesten, og de to som er bygget i Kina og Russland, er av forskjellige grunner ikke sammenlignbare.<\/p>\n P\u00e5virket opinionen: Thrilleren\u00a0Kinasyndromet hadde premiere bare to uker f\u00f8r nesten-nedsmeltingen p\u00e5 Three Mile Island. Timingen ga filmen ekstra stor gjennomslagskraft, og den bidro til \u00f8kt skepsis mot kjernekraft. Likevel viste \u00f8kte kostnader seg \u00e5 bli industriens akillesh\u00e6l. Bildet fra filmen viser Michael Douglas med kamera og Jane Fonda med mikrofon. Foto: Columbia Pictures\/Getty Images<\/strong><\/p>\n \u2013 Megaprosjektet var tilsynelatende tilbake<\/p>\n Det kanskje mest kjente SMR-prosjektet er selskapet NuScales Carbon Free Power Project i Idaho, som strandet h\u00f8sten 2023. Da det ble presentert f\u00f8rste gang, var det snakk om tolv reaktorer med en samlet bruttokapasitet p\u00e5 600 megawatt (MW). Prislappen var estimert til rundt tre milliarder dollar.\u00a0Men prosjektet ble justert flere ganger, og da det til slutt ble skrinlagt, hadde det krympet til seks reaktorer med til sammen 462 MW. Samtidig hadde budsjettet \u00f8kt til 9,3 milliarder dollar.<\/p>\n Prisen pr. kilowatt ble med andre ord nesten fem ganger s\u00e5 h\u00f8y fra prosjektet ble lansert til det havarerte. Da selskapet kastet kortene, ble det rapportert om en energikostnad p\u00e5 89 dollar pr. magawattime (MWh), men tar man med subsidier var siste estimat 119 dollar pr. MWh, if\u00f8lge Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA).<\/p>\n Grossman forteller at prosjektet ble langt st\u00f8rre enn de fleste s\u00e5 for seg.<\/p>\n \u2013 De ville erstatte en 80 meter h\u00f8y reaktorkuppel med ett 23 meter h\u00f8yt st\u00e5lt\u00e5rn for hver reaktor. Med en h\u00f8yde p\u00e5 \u201cbare\u201d 23 meter p\u00e5stod de at man hadde kvittet seg med \u201cmegaprosjektet\u201d. Men det var jo flere t\u00e5rn, og de skulle i et felles, 23 meter dypt og 100 meter langt reaktorbasseng. Og hele bygget m\u00e5tte naturlig nok v\u00e6re sikret for b\u00e5de flystyrt og jordskjelv. Megaprosjektet var tilsynelatende tilbake, uttaler Grossman.<\/p>\n F\u00f8lges med argus\u00f8yne<\/p>\n Enn s\u00e5 lenge ser det ut til \u00e5 g\u00e5 bedre med Ontario Power Generations Darlington New Nuclear Project, som nylig fikk gr\u00f8nt lys til \u00e5 bygge den f\u00f8rste av totalt fire BWRX-300-reaktorer. Reaktorene, som er fra GE Vernova, er aktuelle p\u00e5 flere andre SMR-prosjekter, blant annet i USA, Storbritannia, Polen og Estland.<\/p>\n Utviklingen f\u00f8lges n\u00f8ye av bransjen, ikke minst fordi GE Vernova er avhengig av volum for \u00e5 p\u00e5 sikt kunne tilby billigere reaktorer.<\/p>\n Med totalt 1.200 MW er dette ogs\u00e5 et \u201cmegaprosjekt\u201d, og den totale kostnadsrammen p\u00e5 dr\u00f8yt 15 milliarder amerikanske dollar var langt mer enn de fleste i bransjen hadde sett for seg.<\/p>\n Sammenlignet med prosjektet til NuScale h\u00f8res kanskje siste estimat p\u00e5 12.500 dollar pr. kilowatt moderat ut, men det opprinnelige estimatet var faktisk bare snaut 2.900 dollar pr. kilowatt, og i en rapport fra IEEFA konstaterer David Schlissel og Dennis Wamsted lignende utvikling for fire forskjellige leverand\u00f8rer til amerikanske SMR-prosjekter.<\/p>\n Prosjektet fikk ogs\u00e5 kritikk for \u00e5 skulle generere str\u00f8m som var flere ganger s\u00e5 dyr som str\u00f8m fra sol- og vindkraft, og for at det skulle kj\u00f8pes lavanriket uran fra USA.<\/p>\n Venter flere overskridelser<\/p>\n Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er om trenden Schlissel og Wamsted identifiserte, vil fortsette.<\/p>\n Danny Grossman, som selv arbeider med \u00e5 utvikle propriet\u00e6r kjernekraftteknologi, er sikker p\u00e5 at vi m\u00e5 regne med flere overskridelser.<\/p>\n Et gjennomg\u00e5ende problem er at de som har utviklet prosjektene, har v\u00e6rt altfor optimistiske, og jeg er ikke i tvil om at det kommer flere kostnadsoverskridelser. <\/p>\n Danny Grossman, CEO og medgrunnlegger av NuClarity<\/p>\n<\/blockquote>\n \u2013 Vi har g\u00e5tt en rekke internasjonale prosjekter etter i s\u00f8mmene. Et gjennomg\u00e5ende problem er at de som har utviklet prosjektene, har v\u00e6rt altfor optimistiske, og jeg er ikke i tvil om at det kommer flere kostnadsoverskridelser.<\/p>\n \u2013 Hvorfor er prosjektutviklere s\u00e5 optimistiske?<\/p>\n \u2013 Det ligger nok i menneskets natur \u00e5 v\u00e6re optimistisk, men det er jo ogs\u00e5 en kjensgjerning at sv\u00e6rt f\u00e5 prosjekter hadde klart \u00e5 f\u00e5 inn penger om de ikke var sv\u00e6rt optimistiske. Og s\u00e5 m\u00e5 man v\u00e6re klar over at kostnaden for den f\u00f8rste enheten trolig vil v\u00e6re dobbelt s\u00e5 h\u00f8y som n\u00e5r man n\u00e5r det endelige masseproduksjonsniv\u00e5et. Likevel, n\u00e5r man starter p\u00e5 12.500 dollar pr. kilowatt \u2013 et kostnadsniv\u00e5 som trolig vil \u00f8ke under konstruksjonsprosessen \u2013 s\u00e5 betyr det at en senere halvering fortsatt vil v\u00e6re for dyrt.<\/p>\n If\u00f8lge Grossman starter mange selskaper i feil ende n\u00e5r SMR-prosjekter utvikles:<\/p>\n \u2013 Mange talentfulle teams starter med \u00f8nsker om \u00e5 l\u00f8se problemer tilknyttet sikkerhet, minimering av avfall og lignende, og s\u00e5 tenker de at n\u00e5r d\u00e9t er p\u00e5 plass, blir prosjektet forh\u00e5pentligvis ikke for dyrt. Man burde heller startet i den andre enden; spurt seg selv hvordan man kan lage et s\u00e5 rimelig prosjekt som mulig, som selvf\u00f8lgelig oppfyller kravene fra myndighetene.<\/p>\n \u2013 I hvilken grad kan masseproduksjon f\u00e5 ned kostnadene p\u00e5 sikt?<\/p>\n \u2013 De naturlige skalafordelene i konvensjonelle kjernekraftverk vil trumfe fordelene SMR potensielt kan f\u00e5 av masseproduksjon. Det er tross alt ikke s\u00e5 store volumer det er snakk om \u2013 dette er ikke snakk om forbrukselektronikk med titalls millioner produserte enheter. Dette er mer som en Boing-fabrikk hvor det produseres noen f\u00e5 tusen fly. Skal kjernekraftindustrien ha suksess p\u00e5 sikt, m\u00e5 prosjektene v\u00e6re tilgjengelig for privat kapital, alts\u00e5 under \u00e9n til to milliarder dollar, og samtidig ha en lav LCOE. Vi er enn\u00e5 ikke der, men vi jobber med det, avslutter kjernekrafteksperten.<\/p>\n Kan det l\u00f8nne seg?<\/p>\n Rystad Energy estimerer en LCOE for SMR-anlegg p\u00e5 69 dollar pr. MWh i 2040 (reelle 2024-priser, og rundt 59 euro pr. MWh hvis vi regner om med dagens valutakurs).<\/p>\n If\u00f8lge Lisa Zafoschnig, leder for PPA-avdelingen i analyse- og r\u00e5dgivningsfirmaet Veyt, er LCOE et viktig referansepunkt for utviklere av energiprosjekter:<\/p>\n \u2013 N\u00e5r du skal selge str\u00f8m fra et energiprosjekt, trenger du en PPA-pris som tilsvarer minst prosjektets LCOE, slik at prosjektet kan gi en tilfredsstillende avkastning. Prisen p\u00e5 kontrakten b\u00f8r dessuten reflektere de forventede\/fremtidige markedsprisene, innleder Zafoschnig.<\/p>\n Energieksperten forteller videre at akt\u00f8rer som kj\u00f8per str\u00f8m via PPAer, foretrekker kontinuerlig leveranse \u2013 og nettopp dette kan kjernekraft gi. Samtidig understreker hun at det ikke er noen premie \u00e5 hente fra opprinnelsesgarantier for str\u00f8m produsert med kjernekraft, selv om kjernekraft ikke medf\u00f8rer utslipp av CO\u2082. Med det som utgangspunkt mener hun futures- og forwardprisene for grunnlaststr\u00f8m b\u00f8r v\u00e6re gode referansepunkter for PPAer fra kjernekraftverk.<\/p>\n Gir blandet tilbakemelding: Lisa Zafoschnig, leder for PPA i Veyt, forteller at kjernekraft er interessant for mange kj\u00f8pere, fordi det tilbyr kontinuerlig produksjon. Samtidig understreker hun at det ikke er noen premie \u00e5 hente fra opprinnelsesgarantier for str\u00f8m produsert med kjernekraft. Foto: Veyt<\/strong><\/p>\n Hvis man tar Tyskland som eksempel, ligger prisen for ti\u00e5rige PPAer med grunnlaststr\u00f8m p\u00e5 rundt 72 euro pr. MWh, if\u00f8lge Veyt. Det gir en pekepinn p\u00e5 at SMR-anlegg potensielt kan v\u00e6re l\u00f8nnsomme der \u2013 og trolig i flere andre europeiske land. I det minste hvis vi legger estimatene til Rystad Energy til grunn.<\/p>\n Norden ser imidlertid mer utfordrende ut, og Zafoschnig forteller om langt lavere priser.<\/p>\n \u2013 I europeisk sammenheng er Norden et lavprisomr\u00e5de, og en ti\u00e5rig PPA med systempris ligger p\u00e5 rundt 40 euro pr. MWh. Men det er store regionale forskjeller: Nord-Norge har et kraftoverskudd og ekstremt lave priser, mens i S\u00f8r-Norge har kraftprisen ligget 10\u201315 euro pr. MWh over systemprisen.<\/p>\n Hva skaper de h\u00f8ye prisene i S\u00f8r-Norge?<\/p>\n \u2013 Landsdelen har begrenset overf\u00f8ringskapasitet til Nord-Norge og en god del prissmitte fra kontinentet, men den hydrologiske situasjonen har ogs\u00e5 lagt press p\u00e5 prisene i \u00e5r, avslutter Zafoschnig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"For mens enkelte land, spesielt Frankrike og Sverige, tidligere klarte \u00e5 bygge kjernekraftverk kostnadseffektivt og uten store forsinkelser…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":14949,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,2847,2846,24,25,2848,15,19,409,22,23,2850,17,18,13,30,28,29,14,16,2849,2845,26,27],"class_list":{"0":"post-14948","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-carlos-torres-diaz","11":"tag-danny-grossman","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-halvor-nymoen-winberg","15":"tag-headlines","16":"tag-hovedoppslag","17":"tag-kjernekraft","18":"tag-latest-news","19":"tag-latestnews","20":"tag-lisa-zafoschnig","21":"tag-main-news","22":"tag-mainnews","23":"tag-news","24":"tag-no","25":"tag-norge","26":"tag-norway","27":"tag-nyheter","28":"tag-overskrifter","29":"tag-ppa","30":"tag-smr","31":"tag-top-stories","32":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14948","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14948"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14948\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/14949"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14948"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14948"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14948"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/p>\n
<\/p>\n