Energiminister Terje Aasland (Ap) \u00e5pner for at det kan bli bygget gassr\u00f8r fra Barentshavet til Europa dersom det blir gjort nye gassfunn.<\/p>\n
\u2013 Jeg tror at hvis det kan bli p\u00e5vist ett stort funn eller noen mindre funn av betydning av gass i Barentshavet, s\u00e5 tror jeg det gassr\u00f8ret kommer til \u00e5 komme, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til VG<\/a>, som omtalte saken f\u00f8rst.<\/p>\n Aasland deltar denne uken p\u00e5 et energi-toppm\u00f8te i Hamburg sammen med statsminister Jonas Gahr St\u00f8re (Ap) og andre europeiske land rundt Nordsj\u00f8en. Samtidig understreker energiministeren at et eventuelt gassr\u00f8r m\u00e5 v\u00e6re l\u00f8nnsomt.<\/p>\n \u2013 Det m\u00e5 v\u00e6re kommersielt riktig \u00e5 gj\u00f8re det. Det m\u00e5 v\u00e6re opp til utbyggerne og de som har p\u00e5vist ressursene, sier energiministeren.<\/p>\n If\u00f8lge Gassco ble kostnadene for et gassr\u00f8r fra Barentshavet til eksisterende infrastruktur i Norskehavet i 2020 ansl\u00e5tt til mellom 17 og 35,5 milliarder kroner.<\/p>\n Europa har de siste \u00e5rene kraftig redusert importen av russisk gass etter invasjonen av Ukraina i 2022. M\u00e5let er \u00e5 stanse all handel med russisk gass innen h\u00f8sten 2027. EU-parlamentet har tidligere markert sterk motstand mot olje- og gassvirksomhet i Barentshavet, blant annet av hensyn til klima og milj\u00f8. Men n\u00e5 mener energiministeren at EU-motstanden har tonet ned.<\/p>\n Motstand hjemme<\/p>\n Tidligere har regjeringen 57 nye utvinningstillatelser for olje og gass, der fem av dem er i Barentshavet. Det har m\u00f8tt sterk kritikk fra flere hold. R\u00f8dt er blant partiene som reagerer p\u00e5 \u00f8kt olje- og gassatsing i Barentshavet.<\/p>\n