{"id":150275,"date":"2026-01-29T09:35:04","date_gmt":"2026-01-29T09:35:04","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/150275\/"},"modified":"2026-01-29T09:35:04","modified_gmt":"2026-01-29T09:35:04","slug":"usa-er-na-en-trussel-for-europa-og-for-en-rekke-andre-stater-og-nasjoner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/150275\/","title":{"rendered":"USA er n\u00e5 en trussel for Europa \u2013 og for en rekke andre stater og nasjoner"},"content":{"rendered":"\n<p>Jo Jakobsen  Professor, NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap<\/p>\n<p class=\"lead\">Ubalansert makt er det farligste som finnes i internasjonal politikk, s\u00e6rlig dersom makten er i hendene p\u00e5 et revolusjon\u00e6rt regime innstilt p\u00e5 \u00e5 handle unilateralt.<\/p>\n<p>Publisert:<br \/>\n  29. januar 2026 kl. 09:40<br \/>\n  Oppdatert:<br \/>\n  29. januar 2026 kl. 09:40\n <\/p>\n<p>Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.<\/p>\n<p><strong>Maktmessig er USA<\/strong> i en egen klasse. P\u00e5 hjemmebane blir administrasjonens makt og revolusjon\u00e6re m\u00e5l i noen grad begrenset eller balansert av et tross alt (forel\u00f8pig?) noks\u00e5 robust institusjonelt rammeverk.<\/p>\n<p>Internasjonal politikk er derimot et selvhjelpssystem der makt, i utgangspunktet, kun kan begrenses hvis en tilstrekkelig motmakt eksisterer og mobiliseres. Man kan nemlig aldri v\u00e6re trygg p\u00e5 at makt avgrenses av institusjoner, normer, verdier eller internasjonal rett. Makt m\u00e5 m\u00f8tes med makt; makt m\u00e5 alts\u00e5 balanseres.<\/p>\n<p>Vestlige land har v\u00e6rt vant til et USA som har sett seg tjent med \u00e5 underst\u00f8tte en verdensorden preget av noks\u00e5 klare spilleregler. Men der relativ makt normalt er et sv\u00e6rt slitesterkt fenomen, kan m\u00e5l og intensjoner endre seg raskt og brutalt.<\/p>\n<p><strong>USA har snudd<\/strong> om n\u00e6r 180 grader i utenrikspolitiske m\u00e5l og intensjoner. Det siste i en lang rekke av eksempler p\u00e5 USAs kuvending er truslene om \u00e5 <a href=\"https:\/\/theconversation.com\/how-trumps-greenland-threats-amount-to-an-implicit-rejection-of-the-legal-principles-of-nuremberg-274018\" rel=\"noopener nofollow\" target=\"_blank\">invadere Gr\u00f8nland<\/a> dersom Danmark ikke overgir \u00f8ya frivillig. P\u00e5 sin side forbereder Danmark seg p\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.dr.dk\/nyheder\/indland\/danmark-var-klar-til-kamp-her-er-ordren-til-de-danske-soldater-i-groenland\" rel=\"noopener nofollow\" target=\"_blank\">forsvarskrig<\/a>.<\/p>\n<p>Dette er en kj\u00f8ligere parallell til Hitlers lignende trusler fra 1938 om \u00e5 invadere Tsjekkoslovakia dersom han ikke ble gitt en bit av sm\u00e5staten. Hitler fikk sin bit. USA har forel\u00f8pig ikke f\u00e5tt sin bit.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhEAAJAIAAAP\/\/\/wAAACH5BAEAAAAALAAAAAAQAAkAAAIKhI+py+0Po5yUFQA7\" alt=\"\"\/><br \/>\n  USA har snudd om n\u00e6r 180 grader i utenrikspolitiske m\u00e5l og intensjoner. Det siste i en lang rekke av eksempler p\u00e5 USAs kuvending er truslene om \u00e5 invadere Gr\u00f8nland dersom Danmark ikke overgir \u00f8ya frivillig, skriver Jo Jakobsen. Tirsdag var Donald Trump p\u00e5 scenen i Clive i delstaten Ohio.<br \/>\n  <strong>Foto:<\/strong> Charlie Neibergall, AP \/ NTB<\/p>\n<p><strong>For det er<\/strong> Gr\u00f8nland-konflikten som til slutt har generert noe som ligner p\u00e5 motstand \u2013 eller <a href=\"https:\/\/www.politico.eu\/article\/eu-thinks-its-unity-stopped-trump-in-tracks-greenland\/\" rel=\"noopener nofollow\" target=\"_blank\">gryende balansering<\/a> \u2013 fra europeiske land. Det normale er at USAs handlinger i h\u00f8yden frembringer dulgt hoderysting; mest av alt m\u00f8tes de med applaus, <a href=\"https:\/\/www.atlanticcouncil.org\/blogs\/new-atlanticist\/europes-play-to-keep-trump-happy-cannot-come-at-the-expense-of-a-longer-term-strategy\/\" rel=\"noopener nofollow\" target=\"_blank\">ettergivenhet<\/a>, <a href=\"https:\/\/www.dw.com\/en\/venezuela-germany-hesitates-to-condemn-us-attack\/a-75399144\" rel=\"noopener nofollow\" target=\"_blank\">bortforklaringer<\/a>, <a href=\"https:\/\/www.bbc.com\/news\/articles\/czx1rpxzyx9o\" rel=\"noopener nofollow\" target=\"_blank\">rasjonaliseringsfors\u00f8k<\/a> eller en serie med <a href=\"https:\/\/www.dagsavisen.no\/nyheter\/usa-ekspert-om-trump-mote-pinlig\/9708091\" rel=\"noopener nofollow\" target=\"_blank\">penible smiskerunder<\/a>.<\/p>\n<p>Gr\u00f8nland-sp\u00f8rsm\u00e5let kan fort ende p\u00e5 samme eller verre m\u00e5te. Den grunnleggende holdningen er fremdeles at USA \u00abm\u00e5 gis\u00bb noe, s\u00e5 som utvidede amerikanske baserettigheter eller endog mindre <a href=\"https:\/\/www.reuters.com\/world\/us-gain-sovereignty-over-american-bases-greenland-trump-tells-ny-post-2026-01-24\/\" rel=\"noopener nofollow\" target=\"_blank\">\u00ablommer\u00bb med territorium<\/a> underlagt amerikansk suverenitet og milit\u00e6r kontroll.<\/p>\n<p><strong>Dette kan utmerket godt<\/strong> v\u00e6re det som til slutt skjer. Europa mangler selvtillit og selvrespekt (og selvsagt ogs\u00e5 en del milit\u00e6re kapabiliteter). Ryggmargsrefleksen i Europa er fremdeles \u00e5 behandle USA som en kritisk viktig, n\u00e6r, om enn litt midlertidig fortapt eller forvirret, venn og alliert som kan, b\u00f8r og m\u00e5 gis nok til at vennskapet best\u00e5r.<\/p>\n<p>Fremdeles er man langt fra bevisst at man allerede har f\u00e5tt endret sin status, for \u00e5 l\u00e5ne noen ord fra Belgias statsminister Bart De Wever, fra lykkelig vasall til <a href=\"https:\/\/www.euractiv.com\/news\/youre-crossing-red-lines-belgian-pm-slams-trump-over-greenland\/\" rel=\"noopener nofollow\" target=\"_blank\">miserabel slave<\/a>.<\/p>\n<p>Faglig sett er det som skjer uhyre interessant. Ubalansert makt (eksistensen av reelle eller potensielle hegemoner) er alts\u00e5 det farligste som finnes. I klassisk geopolitisk analyse er kampen mot og strategien overfor slike stater en r\u00f8d tr\u00e5d. Men den antatte trusselen har bestandig befunnet seg p\u00e5 det eurasiske superkontinentet.<\/p>\n<p><strong>P\u00e5 1900-tallet<\/strong> var dette, i tur og orden, Keiser-Tyskland, Nazi-Tyskland og Sovjetunionen. Fra tidligere tidsepoker kan man regne Frankrike i revolusjonstiden (1792\u20131815) og under Ludvig XIV (ca. 1667-1714), og formodentlig ogs\u00e5 Karl Vs habsburgske imperium (ca. 1519-1556). Alle disse potensielle hegemonene, alts\u00e5 stater med reelt potensial til \u00e5 kunne dominere Europa og verden, ble fors\u00f8kt stoppet eller balansert, som regel med hell, av varierende konstellasjoner av st\u00f8rre og mindre land.<\/p>\n<p>Balanseringskoalisjonenes kjerne har gjerne v\u00e6rt oversj\u00f8iske stater eller land i Eurasias ytterkanter (med England\/Storbritannia som det eneste noks\u00e5 permanente elementet).<\/p>\n<p>Men i det minste i det eurosentriske verdensbildet har en oversj\u00f8isk makt som USA aldri blitt gjenstand for lignende trusseloppfatninger. Vurderinger av den trusselen en annen stat representerer, er normalt en funksjon av tre st\u00f8rrelser: (milit\u00e6r) makt, geografi og intensjoner.<\/p>\n<blockquote>\n<p>Dette er en kj\u00f8ligere parallell til Hitlers lignende trusler fra 1938 om \u00e5 invadere Tsjekkoslovakia dersom han ikke ble gitt en bit av sm\u00e5staten.<\/p>\n<\/blockquote>\n<p>    Jo Jakobsen <\/p>\n<p><strong>USAs milit\u00e6re makt<\/strong> er uten historisk sidestykke. Men den geografiske plasseringen til USA, adskilt fra Eurasia av to verdenshav, demper rimeligvis insentivene og mulighetene til territoriell ekspansjon i, og aggressive handlinger mot, Europa og andre steder p\u00e5 superkontinentet. Kombinasjonen av USAs makt og beliggenhet og (periodevis) ikke-aggressive intensjoner, i det minste hva Europa ang\u00e5r, har i mange generasjoner gjort landet meget attraktivt som alliert for mindre stater, som i st\u00f8rre grad har fryktet n\u00e6rliggende landmakter.<\/p>\n<p>Den samme kombinasjonen av makt, geografi og intensjoner har naturlig gjort Russland til den vedvarende st\u00f8rste sikkerhetsbekymringen for europeiske stater. Kinas makt \u00f8ker gradvis, men geografien (beliggenheten) gj\u00f8r at landet ikke utgj\u00f8r noen \u00e5penbar, betydelig trussel for europeiske stater.<\/p>\n<p><strong>Suverent mektigst <\/strong>er uansett USA. Geografiske realiteter modererer fremdeles noen av de negative effektene for Europa. Men det er USAs intensjoner som utgj\u00f8r det variable, og n\u00e5 avgj\u00f8rende, elementet i ligningen. Disse har endret seg noks\u00e5 fundamentalt.<\/p>\n<p>USA er en n\u00e5 en trussel for Europa \u2013 og for en rekke andre stater og nasjoner.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Jo Jakobsen Professor, NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap Ubalansert makt er det farligste som finnes i internasjonal&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":150276,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[12],"tags":[20,21,37,4835,274,24,25,1244,2112,15,2818,259,22,23,2730,13,30,28,29,14,16,41,16633,865,26,27,50,42,43,44,45],"class_list":["post-150275","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-verden","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-debatt","tag-england","tag-europa","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-frankrike","tag-gronland","tag-headlines","tag-internasjonal-politikk","tag-internasjonal-rett","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-militaer","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-politikk","tag-sovjetunionen","tag-storbritannia","tag-top-stories","tag-topstories","tag-usa","tag-verden","tag-world","tag-world-news","tag-worldnews"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115977710657328152","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/150275","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=150275"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/150275\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/150276"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=150275"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=150275"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=150275"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}