{"id":150508,"date":"2026-01-29T14:28:11","date_gmt":"2026-01-29T14:28:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/150508\/"},"modified":"2026-01-29T14:28:11","modified_gmt":"2026-01-29T14:28:11","slug":"hvordan-svekket-dollar-pavirker-norske-aksjefond-og-pensjonssparing","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/150508\/","title":{"rendered":"Hvordan svekket dollar p\u00e5virker norske aksjefond og pensjonssparing"},"content":{"rendered":"

Kort fortalt<\/p>\n

Norske sm\u00e5sparere opplever svingninger i aksjefondene sine p\u00e5 grunn av en svekket dollar.<\/p>\n

Dollaren har ikke v\u00e6rt s\u00e5 svak mot den norske krona siden 2022, noe som p\u00e5virker avkastningen i ikke-valutasikrede fond.<\/p>\n

Flere investorer vurderer \u00e5 redusere eksponeringen mot USA og heller satse p\u00e5 europeiske og framvoksende markeder.<\/p>\n

Eksperter anbefaler fortsatt globale indeksfond som base, men med tillegg av andre fond for diversifisering.<\/p>\n

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

For norske sm\u00e5sparere har starten p\u00e5 \u00e5ret v\u00e6rt en aldri s\u00e5 liten berg-og-dal-bane med gode svingninger.\u00a0<\/p>\n

\u00c5ret begynte godt, men forrige uke falt spesielt amerikanske aksjer etter litt uro p\u00e5 b\u00f8rsene over dammen, og selv om spesielt teknologiaksjene har tatt igjen litt av det tapte, er det ikke helt i null s\u00e5 langt i \u00e5r.<\/p>\n

N\u00e5 p\u00e5virkes ogs\u00e5 dollaren, som de siste dagene har svekket seg mot den norske krona. Faktisk har ikke dollaren v\u00e6rt like svak mot den norske krona siden 2022, melder E24<\/a>. Det merker aksjefondsparere n\u00e5r de \u00e5pner nettbanken sin.<\/p>\n

SPARETIPS: Linda Wedding Reitan deler videoer p\u00e5 Tiktok og Instagram om hvordan man kan spare mest p\u00e5 mathandelen. Video: Agusta Magnusdottir. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet<\/p>\n

P\u00e5virker nordmenns pensjonssparing\t<\/p>\n

Joar Hagatun, portef\u00f8ljeforvalter i Kron fra Storebrand, forklarer til DinSide at dollaren svekket seg etter en dramatisk forrige uke som i hovedsak skyldes president Donald Trumps uttalelser om Gr\u00f8nland og Danmark.<\/p>\n

– Forrige uke var globale indeksfond ned 2,9 prosent, og det er kanskje \u00e5rsaken til at mange er bekymret. Nedgangen skyldes i stor grad svekkelsen av dollaren. S\u00e5 langt i \u00e5r er globale indeksfond ned rundt 1 prosent, forklarer han.<\/p>\n

\"<br>Joar<\/p>\n

Joar Hagatun
\n
Joar
\n Hagatun <\/p>\n

Portef\u00f8ljeforvalter i Kron fra Storebrand<\/p>\n

Samtidig p\u00e5peker DNB Carnegie at dollaren trolig vil holde stand framover.<\/p>\n

– St\u00f8ttet av fortsatt solid amerikansk \u00f8konomi og h\u00f8y investeringsaktivitet, forteller Camilla Vik, investerings\u00f8konom i DNB, til DinSide.<\/p>\n

Slik p\u00e5virkes du<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sondre Kverneng Nordnes, Spareekspert og leder for digitale kundeopplevelser i SpareBank 1 Forvaltning, kommer med et eksempel p\u00e5 hvordan aksjefond p\u00e5virkes av dollaren:<\/p>\n

\u00abFor \u00e5 illustrere effekten,
\nla oss si at du kj\u00f8pte en amerikansk aksje for 10 dollar da kronekursen mot
\ndollar var 10 kroner. Investeringen var da verdt 100 kroner. Hvis dollaren
\nsvekker seg med 10 prosent, til 9 kroner, er den samme aksjen kun verdt 90 kroner.
\nResultatet? Du sitter igjen med en avkastning p\u00e5 minus 10 prosent, selv om
\naksjekursen i dollar er uendret<\/p>\n

Norske fondssparere har siden 1.
\njanuar 2025 f\u00e5tt rundt 14 % lavere avkastning i globale indeksfond m\u00e5lt i
\nnorske kroner, kontra lokal valuta. Valutasvingninger er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 sp\u00e5,
\nog bevegelser som dette er \u00e5 forvente fra tid til annen n\u00e5r man sparer i fond. Vi
\nm\u00e5 huske p\u00e5 at dollaren sto i 5 kroner i mai 2008, s\u00e5 p\u00e5 lang sikt har dollaren
\nstyrket seg mot norske kroner og gitt en ekstra avkastning til nordmenn med
\nglobale fond.\u00bb<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Hun mener samtidig\u00a0at sm\u00e5sparerne m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 svingninger. <\/p>\n

–\u00a0N\u00e5r du investerer i fond utenfor Norge, har du en valutarisiko. Det betyr at avkastningen m\u00e5lt i norske kroner p\u00e5virkes av svingninger i valutakursene.<\/p>\n

Sondre Kverneng Nordnes, spareekspert og leder for digitale kundeopplevelser i SpareBank 1 Forvaltning, forteller at n\u00e5r du sparer i vanlige globale aksjefond, som ikke er valutasikrede, p\u00e5virkes avkastningen din av mer enn bare aksjekursene.<\/p>\n

– Valutakursutviklingen mellom kroner og dollar blir s\u00e6rlig viktig, fordi det globale aksjemarkedet er tungt eksponert mot USA, forteller han.<\/p>\n

\"Sondre<\/p>\n

Sondre Kverneng Nordnes
\n Sondre Kverneng
\n Nordnes <\/p>\n

Spareekspert og leder for digitale kundeopplevelser i SpareBank 1 Forvaltning<\/p>\n

\u00d8nsker \u00e5 begrense dollarrisikoen\t<\/p>\n

B\u00e5de danske og svenske pensjonskasser har uttalt at de vil kvitte seg med amerikanske statsobligasjoner, noe som bidrar til \u00e5 svekke tilliten til dollaren som verdensvaluta, forteller Hagatun.<\/p>\n

– De \u00f8nsker mindre dollarrisiko.<\/p>\n

Usikkerheten rundt dette gj\u00f8r at flere er opptatt av hvordan aksjefondene deres er vektet. Et vanlig globalt indeksfond har rundt 70 prosent av beholdningen i det amerikanske markedet.<\/p>\n

– Vi merker at flere og flere er opptatt av hvor mange amerikanske aksjer de har gjennom fondene sine, og mange er skremt av all den geopolitiske st\u00f8yen vi opplever n\u00e5. En del har valgt \u00e5 overvekte andre markeder enn USA.<\/p>\n

\"<br>Camilla<\/p>\n

Camilla Vik
\n
Camilla
\n Vik <\/p>\n

Investerings\u00f8konom i DNB<\/p>\n

Det samme g\u00e5r igjen blant SpareBank 1s kunder.<\/p>\n

– Over det siste \u00e5ret har vi sett en \u00f8kning i valg av norske og europeiske fond, men ser vi p\u00e5 tallene i stort er det fortsatt s\u00e5nn at Sparebank 1-kundene velger brede globale fond og fondspakker i st\u00f8rst grad.<\/p>\n

– Det er lurt, og da trenger man egentlig bare holde seg til planen og la tida v\u00e6re til hjelp, sier Nordnes.<\/p>\n

Ogs\u00e5 DNB merker at kundene selger seg ut av eller ned p\u00e5 fond med stor overvekt av amerikanske aksjer.<\/p>\n

– Hittil i \u00e5r har privat investorene kj\u00f8pt seg opp i fond som er spisset mot Europa, edle metaller og kjernekraft. I tillegg har de solgt seg ut av DNB USA og DNB Teknologi. DNB Teknologi har levert god avkastning over lang tid, s\u00e5 jeg tror dette kan forklares med gevinstsikring, forteller Vik.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Pensjon: – Har ekstremt mye \u00e5 si<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Europa og framvoksende markeder\t<\/p>\n

Storebrands\u00a0portef\u00f8ljeforvalter trekker fram blant annet Europafond og fond for framvoksende markeder som alternative til USA-tunge fond.<\/p>\n

– Med globale indeksfond f\u00e5r du ikke med deg vekstmaskiner som Kina, India og land i S\u00f8r-Amerika, og framvoksende markeder er fond jeg har anbefalt i lang tid. I fjor ble avkastningen 19 prosent mot 7,5 prosent for vanlige indeksfond.<\/p>\n

– Mange ser ogs\u00e5 at Kina kan utfordre USA i KI-kappl\u00f8pet. USA er langt framme, men Kina ligger mye bedre an enn Europa.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abGratis penger\u00bb<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ikke dropp det\t<\/p>\n

Selv om flere kanskje revurderer globale indeksfond n\u00e5 p\u00e5 grunn av dollarsvekkelsen, er Hagatun tydelig p\u00e5 at du b\u00f8r ha et globalt indeksfond i spareportef\u00f8ljen din.<\/p>\n

– Vi anbefaler fortsatt \u00e5 ha globalt indeksfond som base, men supplere med flere fond for st\u00f8rre eksponering. St\u00f8rstedelen av portef\u00f8ljen kan gjerne ligge i et globalt indeksfond, men suppler ogs\u00e5 med framvoksende markeder-fond og eventuelt Norge-fond, sier han og minner samtidig om at norske fondssparere har hatt flere gode \u00e5r p\u00e5 rad:<\/p>\n

– Avkastningen i indeksfond har v\u00e6rt veldig h\u00f8y de siste \u00e5ra, og p\u00e5 toppen av det har det v\u00e6rt en \u00abbonus\u00bb at den norske krona har svekket seg. N\u00e5 g\u00e5r det litt andre veien, men det er helt innenfor normalen.<\/p>\n

Hagatun f\u00e5r st\u00f8tte fra Nordnes i SpareBank 1.<\/p>\n

– De aller fleste trenger ikke gj\u00f8re noe. Det viktigste er \u00e5 holde seg til planen og st\u00e5 l\u00f8pet ut. P\u00e5 lang sikt har det vist seg \u00e5 v\u00e6re mer l\u00f8nnsomt \u00e5 v\u00e6re investert gjennom perioder med uro, enn \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 time markedet.<\/p>\n

Dersom du \u00f8nsker \u00e5 redusere andelen din i amerikanske fond, anbefaler han \u00e5 spe p\u00e5 med fond med eksponering mot for eksempel Norge.<\/p>\n

– Ogs\u00e5 aktivt forvaltede fond som n\u00e5 gjerne har en lavere eksponering mot det amerikanske markedet.<\/p>\n

Kort mot lang sparehorisont\t<\/p>\n

Samtidig sier Vik i DNB at hva du b\u00f8r gj\u00f8re n\u00e5, avhenger av sparehorisonten din.<\/p>\n

– Har du en kortere tidshorisont, og du \u00f8nsker \u00e5 redusere valutarisikoen, finnes det valutasikrede alternativer. Tenk p\u00e5 det som en \u00abvalutaforsikring\u00bb. Fordelen er at du reduserer valutarisiko og har noe st\u00f8rre forutsigbarhet, men kostnaden er noe h\u00f8yere og du mister potensiell fordel av gunstige valutaendringer.\u00a0<\/p>\n

– Har du en lang tidshorisont er du mindre utsatt for kortsiktige valutasvingninger, gitt at dette jevner seg ut over tid. S\u00e5 r\u00e5det om en portef\u00f8lje som er bredt spredt, b\u00e5de innenfor ulike regioner og bransjer st\u00e5r seg, avslutter hun.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Kort fortalt Norske sm\u00e5sparere opplever svingninger i aksjefondene sine p\u00e5 grunn av en svekket dollar. Dollaren har ikke…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":150509,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[5],"tags":[135,20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,572,352,26,27,50],"class_list":["post-150508","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-overskrifter","tag-aksjefond","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-hovedoppslag","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-main-news","tag-mainnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-okonomi","tag-sparing","tag-top-stories","tag-topstories","tag-usa"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115978862825466606","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/150508","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=150508"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/150508\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/150509"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=150508"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=150508"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=150508"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}