![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/1769767269_702_84149690.webp.webp\" "\\"Advarer:")
<\/p>\n
Advarer: – Farlig eskalering<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
Dette reiser et sp\u00f8rsm\u00e5l som g\u00e5r dypere enn politisk analyse: Hvordan kan \u00e9n person konsekvent komme med s\u00e5 mange usannheter over tid og p\u00e5 tvers av situasjoner?\u00a0<\/p>\n
Psykologisk teori gir innsikt: vedvarende l\u00f8gnaktighet kan v\u00e6re knyttet til underliggende personlighetsstrukturer og behov for \u00e5 beskytte selvet (Kernberg, 1998; Swann, 1983).<\/p>\n
Mange politiske eksperter kommenterer Trump, men f\u00e5 med kunnskap om personlighetsdynamikk har v\u00e6rt tydelige. N\u00e5r vi observerer avvikende psykologiske trekk, blir det n\u00f8dvendig \u00e5 trekke inn psykologiske perspektiver.<\/p>\n
Har du ogs\u00e5 noe p\u00e5 hjertet?<\/p>\n
Har du en mening som du gjerne vil dele med oss? Vi vil h\u00f8re fra deg! Send oss ditt forslag til debattinnlegg p\u00e5\u00a0epost<\/a>.<\/p>\n Et meningsinnlegg b\u00f8r ikke overstige 5000 tegn.<\/p>\n Vis mer I denne kronikken blir det ikke stilt psykiatrisk diagnose.\u00a0Det er samsvaret mellom adferd og noen trekk i personlighetsforstyrrelser som unders\u00f8kes.\u00a0Det er ikke et premiss at Trump har disse trekkene.\u00a0De presenteres som en m\u00e5te \u00e5 forst\u00e5 hans adferd p\u00e5.\u00a0<\/p>\n Analysen bygger p\u00e5 taler, beslutninger og handlinger gjennom flere \u00e5r. Med et slikt datagrunnlag vil en atferdsanalyse ha h\u00f8y reliabilitet. M\u00e5let er \u00e5 forst\u00e5 Trumps forhold til sannhet gjennom psykologiske teorier, med fokus p\u00e5 narsissisme. Det er et normalfenomen som alle mennesker har noe av. (Kernberg, 1998).\u00a0<\/p>\n Jeg vil ogs\u00e5 trekke inn den antisosiale personlighetsdimensjonen. Antisosiale trekk overlapper i stor grad med narsissisme.<\/p>\n Instrumentell l\u00f8gn og antisosiale trekk<\/p>\n I tillegg til narsissistiske mekanismer kan Trumps forhold til sannhet ogs\u00e5 forst\u00e5s i lys av antisosiale personlighetstrekk. Slike trekk kjennetegnes ikke prim\u00e6rt av behov for selvbekreftelse, men av et instrumentelt og strategisk forhold til andre mennesker og til fakta.\u00a0<\/p>\n L\u00f8gn brukes her ikke f\u00f8rst og fremst for \u00e5 beskytte et s\u00e5rbart selvbilde, men som et middel for kontroll, dominans eller m\u00e5loppn\u00e5else.<\/p>\n Relevante trekk i en antisosial personlighetsstruktur vil v\u00e6re: Instrumentell l\u00f8gn, manglende skyld og anger, L\u00f8gn fremsettes uten tvil eller indre konflikt. Videre en manipulativ kommunikasjonsstil og til sist ansvarsfraskrivelse.<\/p>\n Disse trekkene kan bidra til \u00e5 forklare hvorfor enkelte av Trumps usannheter fremst\u00e5r kalkulerte og strategiske, snarere enn affektivt drevet.<\/p>\n Ulike former for l\u00f8gn \u2013 ulike psykologiske funksjoner<\/p>\n Det er viktig \u00e5 understreke at ikke all l\u00f8gn har samme psykologiske funksjon. Ulike situasjoner kan aktivere ulike former for usannhet. I noen sammenhenger tjener l\u00f8gnen en selvregulerende funksjon.\u00a0<\/p>\n Form\u00e5let er da \u00e5 beskytte et s\u00e5rbart selvbilde mot skam, nederlag eller ydmykelse. Dette kan betegnes som affektiv sannhet:<\/p>\n <\/p>\n Trumps egne har f\u00e5tt nok<\/p>\n <\/a><\/p>\n Trumps p\u00e5stander om personlige egenskaper, suksess og ufeilbarlighet vil ofte oppleves som sanne av ham.\u00a0<\/p>\n Eksempler i det siste er SMS til Statsminister St\u00f8re om at han hadde stoppet \u00e5tte kriger. En annen er p\u00e5standen om at folkemengden ved hans innsettelse var den st\u00f8rste noensinne.<\/p>\n I andre situasjoner kan l\u00f8gn ha en mer instrumentell funksjon, der sannheten underordnes strategiske hensyn som makt og\/ eller kontroll over narrativet. Her er det ikke f\u00f8lelsesmessig ubehag som driver usannheten, men \u00f8nsket om \u00e5 p\u00e5virke andre eller unng\u00e5 konsekvenser.<\/p>\n Det er rimelig \u00e5 anta at Trumps forhold til sannhet ikke kan forst\u00e5s gjennom \u00e9n enkelt forklaringsmodell. Snarere peker m\u00f8nsteret i retning av at ulike situasjoner aktiverer ulike psykologiske mekanismer.\u00a0<\/p>\n Fra affektiv selvbeskyttelse til bevisst og strategisk l\u00f8gnbruk. Denne fleksibiliteten i forholdet til sannhet bidrar til \u00e5 forklare b\u00e5de omfanget og variasjonen i Trumps usanne p\u00e5stander over tid.<\/p>\n Narsissistisk struktur og kontekst<\/p>\n Det er avgj\u00f8rende \u00e5 sette Trump inn i en kontekst:\u00a0Person og situasjon virker alltid sammen. En tydelig narsissistisk struktur kan skape et milj\u00f8 som opprettholder personstrukturen og former sosiale relasjoner rundt seg.\u00a0<\/p>\n Narsissistiske ledere kan virke overbevisende og f\u00e5 andre til \u00e5 tvile p\u00e5 egen forst\u00e5else av virkeligheten. Frav\u00e6ret av skyldf\u00f8lesle gj\u00f8r at uttalelsene fremst\u00e5r som sannferdige. Karisma og selvsikkerhet gj\u00f8r at man ofte godtar deres versjon av virkeligheten (Cialdini, 2007).<\/p>\n DET HVITE HUS: President Donald Trump fortsetter \u00e5 ytre sin misn\u00f8ye med Norge i forbindelse med Nobels fredspris. Reporter: Danny Son To \/ Edward Stenlund. Video: AP<\/p>\n Videre tillater en narsissistisk struktur sjelden motstand og kritikk. Personer som utfordrer, blir marginalisert, og kritiske stemmer fjernet.\u00a0<\/p>\n Den sterker driven etter \u00e5 fjerne alle former for uenighet kan forklares gjennom mekanismer som projeksjon og ego-trussel (Freud, 1933; Baumeister et al., 1996).<\/p>\n Et s\u00e5rbart selvbilde med behov for bekreftelse<\/p>\n Hvordan kan man snakke om et s\u00e5rbart selvbilde n\u00e5r Trump fremst\u00e5r som ekstremt selvsikker?\u00a0<\/p>\n Hos personer med narsissistiske trekk eksisterer ofte to parallelle selvbilder i gjensidig avhengighet: Det grandiose og det s\u00e5rbare. Det s\u00e5rbare selvbildet inneholder opplevesle av utilstrekkelighet, og en sterk frykt for avvisning og ydmykelse (Kernberg, 1998; Swann, 1983).<\/p>\n <\/p>\n – Du kan ikke g\u00e5 med v\u00e5pen<\/p>\n <\/a><\/p>\n Behovet for \u00e5 fremst\u00e5 ufeilbarlig med ekstraordin\u00e6re egenskaper er tydelig hos Trump, En ser klart et behov for beundring, idealisering av egen intelligens. Et narrativ som historisk viktig og en redningsmann er en del av dette.\u00a0<\/p>\n Den grandiose fasaden beskytter mot kontakt med emosjonelt smertefulle sider av selvet. Vi kan si det er en effektiv motgift mot s\u00e5rbarhet (Kernberg, 1998). Grandiositet opprettholder psykologisk stabilitet og hindrer kollaps som f\u00f8lge av avstanden til det uakseptable ved selvet.\u00a0<\/p>\n Hvilke ydmykelser er det Trump s\u00e5 ser ut til \u00e5 beskytte seg mot?\u00a0<\/p>\n Adferdsanalysen viser at det er tre typer av ydmykelser som Trump reagerer s\u00e6rlig sterkt p\u00e5. Det ene er intellektuell ydmykelse, det vil si fremst\u00e5 inkompetent. Det andre er moralsk ydmykelse \u2013 det \u00e5 bli tatt i l\u00f8gn eller uredelighet. Den tredje gruppe er tap av status. Det kan eksempelvis v\u00f8re opplevd tap av kontroll og avvisning.<\/p>\n N\u00e5r selvbeskyttelse kommer foran sannhet<\/p>\n I narsissistiske m\u00f8nstre er sannhet ikke et fast punkt, men et instrument: Det som beskytter selvbildet oppleves som sant; det som utfordrer selvbildet oppleves som usant (Festinger, 1957).\u00a0<\/p>\n Politiske standpunkter blir dermed et verkt\u00f8y for \u00e5 regulere egen verdi.\u00a0<\/p>\n L\u00f8gn brukes systematisk for \u00e5 opprettholde indre konsistens og ytre fasade, og kritikk oppfattes ikke bare som uenighet, men som en trussel mot selvet (Baumeister et al., 1996).\u00a0<\/p>\n Dette m\u00f8nsteret kan observeres gjennom: Aggressiv respons p\u00e5 kritikk med fornedrende omtale av kritikere. Ved \u00e5 betegne dem som idioter, onde eller del av \u00abfake news\u00bb skyver man skylden over p\u00e5 andre og beskytter seg selv.<\/p>\n <\/p>\n Folk frykter det verste<\/p>\n <\/a><\/p>\n Eksemplel som er naturlig \u00e5 trekke inn her, er p\u00e5standen om at Trump vant over Biden. Slike utsagn kan forklares som affektiv sannhet. Det som f\u00f8les sant for individet, oppleves som sant (Swann, 1983).<\/p>\n N\u00e5r personlighetsdynamikk blir et demokratisk problem<\/p>\n Trump viser et konsistent m\u00f8nster der selvopplevelse og selvbeskyttelse fungerer som overordnede drivkrefter.\u00a0<\/p>\n N\u00e5r selvbildet oppleves som truet, synes behovet for \u00e5 opprettholde et grandios selvbilde \u00e5 overstyre realitetsbaserte vurderinger. L\u00f8gn kan i denne sammenhengen forst\u00e5s b\u00e5de som et middel til affektiv selvregulering og som et instrument for m\u00e5loppn\u00e5else.<\/p>\n
\n Vis mindre<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84153886.webp.webp\" "\\"Trumps")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84153285.webp.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/1769767273_5_84098458.webp.webp\" "\\"Folk")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84118314.webp.webp\" "\\"Psykolog")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84126379.webp.webp\" "\\"N\u00e5")
<\/p>\n