{"id":151590,"date":"2026-01-30T19:07:08","date_gmt":"2026-01-30T19:07:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/151590\/"},"modified":"2026-01-30T19:07:08","modified_gmt":"2026-01-30T19:07:08","slug":"shazia-majid-om-rekordinntak-av-helmelk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/151590\/","title":{"rendered":"Shazia Majid om rekordinntak av helmelk"},"content":{"rendered":"\n

Ferske tall fra Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter viser at inntaket av H-melk ikke har v\u00e6rt h\u00f8yere<\/a> p\u00e5 30 \u00e5r. <\/p>\n

Jeg er en av dem som bidrar til det. <\/p>\n

Etter ti\u00e5r uten s\u00e5 mye som et glass helmelk i kj\u00f8leskapet, har jeg n\u00e5 alltid en kartong st\u00e5ende der.<\/p>\n

Omvendelsen kom n\u00e6rmest over natten for to m\u00e5neder siden, da jeg oppdaget at havregr\u00f8t kokt p\u00e5 halvannen desiliter helmelk er som en varm klem, en opplevelse jeg unner alle. <\/p>\n

Litt helmelk om dagen kan ikke skade, har jeg tenkt. <\/p>\n

Stadig flere ser ut til \u00e5 tenke det samme. At helmelk er helt okay. <\/p>\n

Det viser i alle fall statistikken. Nesten ett av tre glass med melk som ble drukket i dette landet var H-melk i 2025. Trenden har v\u00e6rt oppadg\u00e5ende de siste \u00e5rene. <\/p>\n

Hvem skulle trodd? <\/p>\n

\"Foto:Foto: Frank May \/ NTB<\/p>\n

H-melk har v\u00e6rt p\u00e5 \u00abnei-listen\u00bb i mange slankeb\u00f8ker i en halv mannsalder. Det er ikke s\u00e5 rart. Helmelk er melken som inneholder mest fett, minst 3,5 prosent fett, hvorav brorparten er mettet fett. <\/p>\n

Den typen fett som lenge har v\u00e6rt ansett som farlig for kroppen, fordi for mye mettet fett i kostholdet kan \u00f8ke det d\u00e5rlige kolesterolet og gi \u00f8kt risiko for hjerteinfarkt. <\/p>\n

Derfor er kostr\u00e5det fra Helsedirektoratet<\/a> klart: Begrens helmelken (og fl\u00f8ten og sm\u00f8ret).<\/p>\n

Men, nordmenn g\u00e5r motsatt vei. <\/p>\n

Ikke bare drikker de mer helmelk, de spiser ogs\u00e5 mer sm\u00f8r. \u00c5rsakene handler neppe bare om nytelse.<\/p>\n

Dette handler om holdningsendringer. <\/p>\n

Flere ser ut til \u00e5 ha en mer avslappet holdning til fett, alts\u00e5 mindre matskam. Samtidig er to av tre nordmenn skeptiske til ultraprosessert mat, og flere lager mat hjemme. <\/p>\n

Det viser blant annet en unders\u00f8kelse<\/a> matprat gjorde i fjor. <\/p>\n

Oppfatningen av hva som er sunt og bra for kroppen er blitt mer sammensatt. Informasjon hentes i dag fra langt flere kilder enn Helsedirektoratets kostr\u00e5d.<\/p>\n

De offisielle norske kostr\u00e5dene har bunnsolid forankring i bred og anerkjent forskning. <\/p>\n

Samtidig finnes det kostholdsinfluensere, og n\u00e5 den amerikanske helseministeren, som har snudd kostholdspyramiden bokstavelig talt p\u00e5 hodet.<\/p>\n

Helseminister Robert F. Kennedy har fra nytt\u00e5r plassert r\u00f8dt kj\u00f8tt og helmelk p\u00e5 toppen av pyramiden<\/a>, alts\u00e5 mat han mener amerikanere skal spise mer av. <\/p>\n

Her drar han det altfor langt.<\/p>\n

New York Times<\/a> har vist at mange av hans r\u00e5dgivere har b\u00e5nd til kj\u00f8tt- og meieriindustrien. <\/p>\n

Noen av r\u00e5dene hans er likevel fornuftige, som mer protein og mindre ultraprosessert mat. <\/p>\n

Men fagfolk frykter<\/a> at en oppmuntring til \u00e5 spise mer mettet fett kan sette b\u00e5de liv, helse og klima i fare. <\/p>\n

Det norske forbruket har heldigvis ikke \u00f8kt s\u00e5 dramatisk.<\/p>\n

Men utviklingen viser at det for stadig flere nordmenn ikke lenger holder \u00e5 redusere kalorier ved \u00e5 velge lettprodukter.<\/p>\n

Folk er blitt mer opptatt av \u00abren mat\u00bb, alts\u00e5 minst mulig bearbeidede matvarer. Og helmelk, fl\u00f8te og sm\u00f8r oppfattes nettopp som det: \u00abekte mat\u00bb. <\/p>\n

N\u00e5 gjelder det \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 servere fiskepinner til familien, men lage mat fra bunnen av. <\/p>\n

\"AMERIKANSKEAMERIKANSKE KOSTR\u00c5D: Helseminister Robert F. Kennedy har snudd kostr\u00e5d p\u00e5 hodet. Foto: realfood.gov<\/p>\n

Ogs\u00e5 besettelsen med protein bidrar til at Norge er i ferd med \u00e5 bli en melkenasjon. Tallene viser nemlig en eksplosiv \u00f8kning i forbruket av yoghurt, cottage cheese og kvarg. <\/p>\n

S\u00e6rlig det sistnevnte har tatt av. <\/p>\n

Kvarg-salget \u00f8kte med over 50 prosent i fjor. Mens gode, gamle, og proteinrike cottage cheese har \u00f8kt med n\u00e6rmere 17 prosent. <\/p>\n

Allerede i 2024 ble det meldt om cottage cheese-krise:<\/a> Produsentene kunne ikke levere nok cottage cheese til protein-entusiaster. <\/p>\n

Det er et voldsomt fokus p\u00e5 trening, muskler og \u00abhigh protein\u00bb. <\/p>\n

Sosiale medier renner vitterlig over av bilder og videoer av m\u00e5ltidsforberedelser, s\u00e5kalt \u00abmeal prep\u00bb og oversikter over hva folk spiser i l\u00f8pet av en dag, \u00abwhat I eat in a day\u00bb. <\/p>\n

Kanskje handler ikke helmelkens \u00f8kende popularitet om melk i det hele tatt.<\/p>\n

Kanskje handler det om et oppgj\u00f8r med light-versjoner av livet. <\/p>\n

Med kaloritelling, matskam og denne tanken om at sunnhet m\u00e5 smake litt straff.<\/p>\n

Det knappe glasset med helmelk i gr\u00f8ten min er ikke et oppr\u00f8r mot kostr\u00e5dene. <\/p>\n

Snarere er det et uttrykk for at mange av oss fors\u00f8ker \u00e5 finne et sunnere forhold til mat \u2013 der metthet, smak og r\u00e5varer ogs\u00e5 teller.<\/p>\n

De offisielle kostr\u00e5dene st\u00e5r st\u00f8tt, og det er definitivt ingen grunn til \u00e5 helle helmelk p\u00e5 alt. <\/p>\n

Det viktigste \u00e5 huske er det vi allerede vet, og stadig m\u00e5 minnes p\u00e5: Alt med m\u00e5te. <\/p>\n

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Ferske tall fra Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter viser at inntaket av H-melk ikke har v\u00e6rt h\u00f8yere p\u00e5…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":151591,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[56],"tags":[60,61,8332,4828,2278,62,30,28,29,12466,4455],"class_list":["post-151590","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-naeringsliv","tag-business","tag-economy","tag-helsedirektoratet","tag-klima-og-miljo","tag-melk","tag-naeringsliv","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-ren-mat","tag-ultraprosessert-mat"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115985622263852096","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/151590","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=151590"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/151590\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/151591"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=151590"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=151590"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=151590"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}