{"id":151913,"date":"2026-01-31T08:31:36","date_gmt":"2026-01-31T08:31:36","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/151913\/"},"modified":"2026-01-31T08:31:36","modified_gmt":"2026-01-31T08:31:36","slug":"da-kristin-fikk-livmorhalskreft-fikk-hun-darlig-samvittighet-for-at-hun-ikke-hadde-tatt-celleprove-da-hun-ble-innkalt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/151913\/","title":{"rendered":"Da Kristin fikk livmorhalskreft fikk hun d\u00e5rlig samvittighet for at hun ikke hadde tatt cellepr\u00f8ve da hun ble innkalt."},"content":{"rendered":"

Kristin
\nSvennungsen Aasly \u00a0fyller opp to
\nrause kopper med nytraktet kaffe. Det lukter deilig og forsterker den lune
\natmosf\u00e6ren i stuen hvor to dovne bengalkatter ligger i hver sin seng p\u00e5 gulvet. P\u00e5 bordet st\u00e5r en hvit orkide med furu- og lerkekvister.<\/p>\n

– Er det
\nfra jula? sp\u00f8r KKs journalist. <\/p>\n

– Ja, eller
\ndet er kondolanse da, men alt kom i jula, forteller hun.<\/p>\n

10. desember er blitt
\nen ny merkedag for henne. For da d\u00f8de han hun har v\u00e6rt sammen med i 16 \u00e5r og
\ngift med i 14. Han som er pappaen til s\u00f8nnen hennes.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg orket ikke at de stakkars foreldrene mine skulle miste enda et barn<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Mens KK er p\u00e5 bes\u00f8k i eneboligen utenfor T\u00f8nsberg, ringer det p\u00e5 d\u00f8ren og kattene v\u00e5kner fra sin dype s\u00f8vn og sender oss anklagende blikk. P\u00e5 d\u00f8ren st\u00e5r en kunstner, han skal levere et maleri.\u00a0<\/p>\n

Man blir jo nysgjerrig..<\/p>\n

Mannen til Kristin fridde til henne
\np\u00e5 Verdens Ende for 15 \u00e5r siden. I h\u00f8st var de ute og spiste, og p\u00e5 veggen hang
\net vakkert maleri. Bildet viste svabergene og sj\u00f8en utenfor Tj\u00f8me der han fridde, med F\u00e6rder fyr i solnedgang. N\u00e5 st\u00e5r dette bildet i stuen til Kristin, finner sin plass blant sorgen og savnet som finnes der.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n P\u00e5 stedet der hun ble fridd til for 15 \u00e5r siden: Kristin og mannen hennes. Foto: Privat\n <\/p>\n

Han skulle bare inn
\ntil en hjerteoperasjon. Av den typen som er s\u00e5 vanlige at de kalles for
\nrutineoperasjoner. Men s\u00e5 gikk noe galt, forteller hun.<\/p>\n

Under operasjonen
\nfikk han hjertestans og ble lagt i kunstig koma. Etter tre uker i kunstig koma
\nog ytterligere komplikasjoner, var det til slutt ikke mer \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

– De 16
\n\u00e5rene, det er jo ingenting gjennom et helt liv, samtidig er det alt, og jeg
\nhusker egentlig ikke hvem jeg var f\u00f8r han. Og n\u00e5 st\u00e5r tre barn uten pappaen sin, en p\u00e5
\n13 \u00e5r og bonusbarna mine p\u00e5 21 og 23, og jeg er uten kj\u00e6resten og bestevennen min.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Tidlig pensjonist? Ekspertene avsl\u00f8rer sju potensielle fallgruver<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Bare latskap\t<\/p>\n

\u00c5 miste mannen er langt fra den f\u00f8rste krisen hun st\u00e5r i. I 2020, mens landet stengte ned
\nog verden bekjempet en pandemi, fikk Kristin den fryktede beskjeden: Hun ble
\ndiagnostisert med ondartet kreft i livmorhalsen.<\/p>\n

Det er veldig forskjellig hvordan man reagerer n\u00e5r man f\u00e5r en kreftdiagnose. Noen g\u00e5r rett i krigermodus og noen fortrenger fakta s\u00e5 lenge det g\u00e5r. Kristin gikk rett til krisemaksimering. Hun s\u00e5 for seg hvor lenge hun hadde igjen \u00e5 leve, til tross for at legene mente de hadde oppdaget kreften tidlig og at det sannsynligvis kom til \u00e5 g\u00e5 bra med henne. Hun slet nemlig med en form for d\u00e5rlig samvittighet overfor seg selv, fordi hun visste jo at hun hadde utsatt \u00e5 ta cellepr\u00f8ve for lenge. <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Karianne bl\u00f8dde p\u00e5 do, men ventet et \u00e5r f\u00f8r hun gikk til legen<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

P\u00e5 den tiden skulle man ta cellepr\u00f8ve hvert tredje \u00e5r, men det var ingenting som plaget henne og hun mistenkte heller ikke at noe var galt. Derfor hadde det g\u00e5tt hele fem \u00e5r da hun endelig fikk tatt pr\u00f8ven.\u00a0<\/p>\n

– Jeg hadde blitt mamma og det hadde v\u00e6rt pr\u00f8ver\u00f8rsgraviditet, noe som gjorde at jeg fikk tett oppf\u00f8lging av gynekolog. Derfor tenkte jeg at jeg var sjekket nok, men s\u00e5 kom sm\u00e5barns\u00e5rene og tiden gikk liksom bare. Likevel fikk jeg brev i posten med p\u00e5minning om \u00e5 ta cellepr\u00f8ve, men gjorde det ikke. Det var bare latskap og dumskap, egentlig, sier hun og legger til:<\/p>\n

– Man l\u00e6rer p\u00e5 den harde m\u00e5ten.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Kristin har opplevd \u00e5 f\u00e5 livmorhalskreft. Derfor er det s\u00e5 viktig for henne \u00e5 bidra til at alle tar cellepr\u00f8ver n\u00e5r de f\u00e5t brev i posten om det. Kreftforeningens #Sjekk deg-kampanje fokuserer ekstra p\u00e5 det i januar. Foto: Privat\n <\/p>\n

Pasient, ikke mor\t<\/p>\n

I ettertid er det blitt en kampsak for Kristin \u00e5 oppfordre andre til \u00e5 ta cellepr\u00f8ver n\u00e5r de f\u00e5r brev om det i posten.<\/p>\n

For svaret hun selv fikk var det siste hun \u00f8nsket seg. Hun fikk i f\u00f8rste omgang beskjed om at det var p\u00e5vist celleforandringer. At selv om det er\u00a0noe som mange kvinner i l\u00f8pet av livet g\u00e5r gjennom i st\u00f8rre eller mindre grad, ville de ha Kristin inn til en ny unders\u00f8kelse. <\/p>\n

– Jeg br\u00f8t sammen med en gang og var helt sikker p\u00e5 at det var kreft. Etter unders\u00f8kelsen gikk det ganske fort \u00e5 f\u00e5 resultatene. De viste at det var h\u00f8ygradige celleforandringer, som kunne bety at det var forstadier til kreft, forteller hun.\u00a0<\/p>\n

Deretter fulgte konisering, som er et lite inngrep hvor man fjerner en del av livmorhalstappen. Det var 18. mars i 2020 og landet hadde nettopp stengt ned som f\u00f8lge av korona-viruset og derfor var Kristin alene p\u00e5 alle legetimene.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Andreas bestemte seg for ikke \u00e5 fortelle kona hva legen hadde sagt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Senere kom den fryktede telefonen der legen ba henne komme tilbake p\u00e5 sykehuset, uten \u00e5 si noe mer. Mens ektemannen kj\u00f8rte henne til sykehuset, fortsatte scenarioene \u00e5 spinne i hodet hennes. Mens hun beviste for vaktene, som sto bev\u00e6pnet med antibac, at hun hadde time p\u00e5 sykehuset, gikk tankene til alt det f\u00e6le som kunne skje.\u00a0<\/p>\n

Deretter satt hun p\u00e5 venterommet alene uten \u00e5 vite hva som ventet. Da det endelig ble Kristin sin tur \u00e5 komme inn p\u00e5 legekontoret, fikk hun sp\u00f8rsm\u00e5l om hun satt godt.<\/p>\n

– Nei, det gj\u00f8r jeg ikke, svarte jeg da. For jeg skj\u00f8nte jo at n\u00e5 kommer det verste, og s\u00e5 fortalte de at det var funnet kreft i vevet de hadde fjernet under koniseringen.<\/p>\n

– Hva var din f\u00f8rste tanke da?<\/p>\n

\u00a0– Det er som de sier at livet g\u00e5r i revy, nesten. Jeg s\u00e5 liksom for meg at s\u00f8nnen min som da var syv og et halvt \u00e5r skulle vokse opp med en mor som var kreftsyk. At han skulle bli p\u00e5r\u00f8rende istedenfor \u00e5 v\u00e6re barn og at jeg skulle v\u00e6re pasient istedenfor \u00e5 v\u00e6re ektefelle og mor.<\/p>\n

(Saken fortsetter etter faktaboksen)<\/p>\n

Livmorhalsprogrammet og #sjekkdeg:<\/p>\n