{"id":155818,"date":"2026-02-05T13:15:12","date_gmt":"2026-02-05T13:15:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/155818\/"},"modified":"2026-02-05T13:15:12","modified_gmt":"2026-02-05T13:15:12","slug":"therese-johaug-delte-fodselen-pa-strava-toft-gjort","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/155818\/","title":{"rendered":"Therese Johaug delte f\u00f8dselen p\u00e5 Strava: \u2013 T\u00f8ft gjort"},"content":{"rendered":"\n<ul class=\"_list_o9xde_3 _list_64s2r_85 _unordered_o9xde_106 text-sans-m\">\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Therese Johaug delte pulsm\u00e5linger fra f\u00f8dselen p\u00e5 Strava.<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Hun hadde 120 i makspuls under f\u00f8dselen og lekte ogs\u00e5 med tanken p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le laktat.<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Flere tidligere toppidrettsut\u00f8vere sammenligner f\u00f8dsel med ekstrem utholdenhetstrening.<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Forsker Siri Marte Hollekim-Strand forteller om hvordan en f\u00f8dsel kan sammenlignes med annen fysisk anstrengelse.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Vis mer <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Jeg tror folk synes det var kult \u00e5 se, sier Therese Johaug til VG. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Nylig delte hun tall fra f\u00f8dselen sin p\u00e5 treningsappen Strava. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I podkasten \u00abGukild &amp; Johaug\u00bb fortalte den nybakte tobarnsmoren om hvordan hun mellom riene spilte inn en takkevideo til Idrettsgallaen \u2013 der hun egentlig skulle v\u00e6rt for \u00e5 motta hedersprisen. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I stedet ble det f\u00f8dsel \u2013 og Johaug hadde pulsbelte p\u00e5 underveis. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 F\u00f8dsel er en brutal opplevelse. Jeg syntes det ville v\u00e6re interessant \u00e5 se hvor fysisk anstrengende det er, sier hun til VG. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I podkasten fortalte den tidligere langrennsdronningen at hun var skuffet over at hun hadde en makspuls p\u00e5 120. Til VG utdyper hun:<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 F\u00f8lelsen n\u00e5r du ligger der er at den er ganske mye h\u00f8yere. Men det syntes veldig godt p\u00e5 grafen da hodet kom, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Da var det mest anstrengende. Men jeg var kanskje litt skuffet, sier Johaug sp\u00f8kefullt \u2013 og forteller at hun ogs\u00e5 hadde lekt med tanken om \u00e5 m\u00e5le laktatlaktatDannes i kroppen n\u00e5r musklene jobber veldig hardt. M\u00e5les prim\u00e6rt i blodet gjennom et lite stikk i fingeren..<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det hadde v\u00e6rt morsomt og veldig interessant, men det ble for offensivt. Det datt ut litt der, for \u00e5 si det s\u00e5nn. <\/p>\n<p><img alt=\"Foto: Skjermbilde fra Therese Johaugs Strava-konto.\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"1180\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/52604ad7-e847-476d-bddb-ff3dd52ca30b.png\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1176\"\/>Foto: Skjermbilde fra Therese Johaugs Strava-konto.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u00c5 f\u00f8de med pulsbelte er, etter VGs antagelse, ikke spesielt utbredt. VG tar en ringerunde til tidligere landslagsut\u00f8vere som senere har f\u00e5tt barn \u2013 en av dem har ogs\u00e5 blitt f\u00f8rsteamanuensisf\u00f8rsteamanuensisEn f\u00f8rsteamanuensis er en universitetsansatt som underviser og forsker, og som har doktorgrad og h\u00f8y faglig kompetanse innen sitt felt. \u2013 for \u00e5 bli litt klokere. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">For kan en f\u00f8dsel sammenlignes med en trenings\u00f8kt? <\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><a href=\"https:\/\/www.vg.no\/tag\/solveig-gulbrandsen?utm_source=vg-article&amp;utm_medium=auto-tagger&amp;utm_campaign=Ok3eXb\" class=\"_link_o9xde_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Solveig Gulbrandsen<\/a> har 183 landskamper, OL-gull, to EM-s\u00f8lv \u2013 og to barn.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det er veldig bra at folk er \u00e5pne om det. Det er en naturlig del av livet for ganske mange. Fokuset p\u00e5 kvinnehelse er veldig viktig, sier hun til VG.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" alt=\"Bilde av Solveig Gulbrandsen\" class=\"_image_148z4_25\" height=\"27\" itemprop=\"image\" loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/942d8690-f5b6-4cc0-8a4e-c382253a5f0e.jpeg\"  width=\"40\"\/><strong class=\"_name_148z4_34 title-serif-xs\">Solveig Gulbrandsen<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 text-sans-m _description_148z4_39\">Tidligere fotballspiller og -ekspert<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Selv karakteriserer Gulbrandsen seg som heldig og brukte ikke lang tid p\u00e5 sine f\u00f8dsler. Nummer to varte i \u00e9n time fra vannet gikk, men var dermed ogs\u00e5 intens. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hvor p\u00e5 skalaen over fysisk anstrengelse plasserer du en f\u00f8dsel?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">\u2013 Jeg ser p\u00e5 det som en ekstrem intervall. Du jobber, f\u00e5r pause, jobber, f\u00e5r pause. Utfordringen er at du konstant har noen helvetes smerter i tillegg, sier Gulbrandsen.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det er som \u00e5 ha en slags prolaps i ryggen og magekramper mens du skal l\u00f8pe masse intervaller. S\u00e5 det henger ikke helt p\u00e5 greip. Det er utmattende, og du blir utrolig sliten jo lenger du holder p\u00e5. Da blir det som ultral\u00f8p. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Maiken Caspersen Falla har i likhet med sin tidligere lagvenninne blitt tobarnsmor etter skikarrieren. 35-\u00e5ringen har f\u00e5tt med seg hvordan Johaug har delt b\u00e5de m\u00e5linger og opplevelsen fra f\u00f8dselen.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" alt=\"Bilde av Maiken Caspersen Falla\" class=\"_image_148z4_25\" height=\"27\" itemprop=\"image\" loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/d98a8afb-3340-4fef-9a88-4d49e0541b5e.jpeg\"  width=\"40\"\/><strong class=\"_name_148z4_34 title-serif-xs\">Maiken Caspersen Falla<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 text-sans-m _description_148z4_39\">Tidligere langrennsl\u00f8per<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Jeg synes det var t\u00f8ft gjort, sier Falla, som beskriver f\u00f8dsel slik:<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 P\u00e5 intervaller er du vant med hvor mange ganger du skal pushe og har kontroll selv \u2013 mens n\u00e5r du f\u00f8der har du ikke kontroll i det hele tatt. Du vet ikke hvor mange motbakker det er igjen. Du m\u00e5 bare ta en ri om gangen og la det g\u00e5 sin gang. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det er som \u00e5 kj\u00f8re intervaller p\u00e5 m\u00f8llen mens noen andre st\u00e5r og setter opp farten \u2013 og du m\u00e5 komme deg i m\u00e5l uansett hvor hardt og bratt de setter p\u00e5. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Men hva sier forskningen?<\/strong><\/p>\n<p><img decoding=\"async\" alt=\"Bilde av Siri Marte Hollekim-Strand\" class=\"_image_148z4_25\" height=\"40\" itemprop=\"image\" loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/fe6635b9-d972-4e36-9292-f1a286e088ce.jpeg\"  width=\"40\"\/><strong class=\"_name_148z4_34 title-serif-xs\">Siri Marte Hollekim-Strand<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 text-sans-m _description_148z4_39\">Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Siri Marte Hollekim-Strand er f\u00f8rsteamanuensis ved fysioterapeututdanningen p\u00e5 NTNU. Hun har doktorgrad i klinisk medisin, samt en master i treningsfysiologi og idrettsvitenskap. Hun har tidligere v\u00e6rt fysisk trener i Rosenborg, og hennes forskningsfelt er blant annet fysisk aktivitet og hjerte- og karsykdommer.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hvor t\u00f8ft er en f\u00f8dsel for kroppen i forhold til annen fysisk anstrengelse?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Hvis man ser forbi puls, omtales f\u00f8dsler i forskning som en av de mest fysisk krevende hendelsene et menneske kan gjennomg\u00e5. Flere sammenligner f\u00f8dsler med ekstrem utholdenhetsidrett. Belastningen p\u00e5 kroppen b\u00e5de fysisk og mentalt er s\u00e5 stor at den ofte presser kvinner til det som oppleves som den absolutte grensen, sier hun \u2013 og trekker frem andre elementer fra trening og idrett som ogs\u00e5 sammenlignes med f\u00f8dsler i studier:<\/p>\n<ul class=\"_list_o9xde_3 _list_6fko5_9 _unordered_o9xde_106 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Energiforbruk<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Hormonelle og nevrobiologiske mekanismer<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Smerteh\u00e5ndtering<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Psykologiske forhold<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Motivasjon<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Skader og restitusjonstid<\/li>\n<\/ul>\n<p><img alt=\"Therese Johaug hilser til Idrettsgallaen fra f\u00f8destuen.  Foto: Bj\u00f8rn S. Delebekk \/ VG\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"3592\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/54e9758f-85e9-4e08-895a-2744902add31.png\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"5392\"\/>Therese Johaug hilser til Idrettsgallaen fra f\u00f8destuen.  Foto: Bj\u00f8rn S. Delebekk \/ VG<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Hun forteller at studier viser at \u00e5 v\u00e6re i god fysisk form kan v\u00e6re en fordel ogs\u00e5 ved f\u00f8dsel, som alts\u00e5 vil medf\u00f8re h\u00f8yere relativ belastning jo d\u00e5rligere fysisk form kvinnen er i. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Jeg tenker derfor umiddelbart at det ikke er overraskende at Johaug ikke hadde pulstopper under f\u00f8dsel tilsvarende dem hun har erfart p\u00e5 sine t\u00f8ffe trenings\u00f8kter. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Selv er Hollekim-Strand ogs\u00e5 tidligere landslagsut\u00f8ver i judo \u2013 og har to barn. Hun mener en f\u00f8dsel kan sammenlignes med idrettslige situasjoner der man mobiliserer \u00abalt\u00bb, b\u00e5de fysisk og mentalt. <\/p>\n<p>Slik p\u00e5virkes kroppen under f\u00f8dselPuls<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Siri Marte Hollekim-Strand forteller: Allerede under svangerskapet har hjerte- og karsystemet til kvinnen gjennomg\u00e5tt mange endringer. Blant annet har hun \u00f8kt hvilepuls, enkelt sagt, fordi kroppen jobber for \u00e5 opprettholde flere enn henne selv. Under f\u00f8dselen m\u00e5 hjertet jobbe hardere (puls stiger) som en direkte respons p\u00e5 rier, smerte og fysisk arbeid. I tillegg kan emosjoner og andre faktorer p\u00e5virke puls. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Studier viser til normalverdier og niv\u00e5 for puls gjennom f\u00f8dselens ulike faser. I den f\u00f8rste fasen av f\u00f8dselen \u00f8ker kvinnens puls litt, men ofte ikke s\u00e5 mye at den kan sammenlignes med treningspuls for de fleste. I utdrivingsfasen, alts\u00e5 i trykkefasen, \u00f8ker pulsen naturligvis mer da denne fasen er den fysisk mest krevende. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Studier rapporterer at friske kvinners puls i denne fasen av f\u00f8dselen, og spesielt i den aktive trykkefasen, tilsvarer puls man ser ved moderat til hard fysisk trening. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Hvor mye av kapasiteten til kvinnen som tas i bruk i denne fasen, synes \u00e5 avhenge av kvinnens fysiske form. Kvinner som har lave fysiske aktivitetsniv\u00e5 n\u00e5r ofte h\u00f8yere pulsniv\u00e5er under f\u00f8dselen enn de som er fysisk aktive. Det vil blant annet si at utrente kvinner bruker mer av sin hjertefrekvensreserve for \u00e5 gjennomf\u00f8re det samme arbeidet som en trent kvinne under f\u00f8dsel. (Hjertefrekvensreserven beskriver spennet mellom hvilepuls og makspuls.) <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">For eksempel viste en observasjonsstudie at 1 av 5 kvinner n\u00e5dde mer enn 90 prosent av hjertefrekvensreserven i den aktive trykkefasen (tilsvarende puls man ser ved kondisjonstrening p\u00e5 h\u00f8y intensitet) og halvparten l\u00e5 over 70 prosent (tilsvarende puls man ser i moderat kondisjonstrening) i denne fasen. De fysisk inaktive kvinnene i denne studien brukte mer av sin hjertefrekvensreserve sammenlignet med mer fysisk aktive kvinner.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Puls i f\u00f8dselssituasjon kan likevel ikke sammenlignes direkte med puls ved jevn kondisjonstrening fordi pulsen under en f\u00f8dsel svinger av ulike grunner. For eksempel kommer de h\u00f8yeste pulstoppene man ser under f\u00f8dsel i aktiv trykkefase av trykket som skapes, som ved tung styrketrening \u2013 hvor man f\u00e5r en reflektorisk \u00f8kning i puls etter man har l\u00f8ftet tungt samtidig som man holder pusten.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">En f\u00f8dsel kan derfor kanskje karakteriseres mer som en intervallpreget aktivitet som stiller krav til utholdenhet p\u00e5 ulike m\u00e5ter.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Oppsummert kan man si at pulsen under f\u00f8dsel viser niv\u00e5er som er b\u00e5de relativt lave, og p\u00e5 niv\u00e5 med moderat fysisk trening, samt \u2013 for noen \u2013 hard fysisk trening, avhengig av blant annet hvilken fase av f\u00f8dselen man er i, hvordan f\u00f8dselen arter seg og kvinnens fysiske form. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Selv om kvinnens puls under f\u00f8dsel, generelt sett, synes \u00e5 v\u00e6re mer av den moderate arten, s\u00e5 sammenlignes f\u00f8dsler ogs\u00e5 med maraton og ultramaraton i studier p\u00e5 grunn av den totale fysiske og mentale belastningen kvinnen st\u00e5r i. Kanskje kan man si at en f\u00f8dsel kan sammenlignes med en maraton, eller til og med ultramaraton for noen, med regelmessige mindre farts\u00f8kninger \u2013 og med en helt \u00abtullete\u00bb og kraftfull sluttspurt?<\/p>\n<p>Oksygenopptak og energiforbruk<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Siri Marte Hollekim-Strand forteller: N\u00e5r kroppen jobber hardere, beh\u00f8ver den mer energi og oksygen. En f\u00f8dsel vil kunne kreve energi og oksygen tilsvarende langvarig og tungt treningsarbeid avhengig av hvor lenge den varer og andre forhold.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Kort forklart \u00f8ker oksygentilf\u00f8rselen til kroppen n\u00e5r pulsen \u00f8ker. Hvis kvinnen har h\u00f8yt oksygenopptak, alts\u00e5 har god kondisjon, vil hun f\u00e5 mer oksygen ut i kroppen per hjerteslag sammenlignet med en som har lavere kondisjonsniv\u00e5. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Derfor vil det koste kvinnen som har god kondisjon mindre anstrengelse \u00e5 gj\u00f8re samme f\u00f8dselsarbeid som en kvinne som har d\u00e5rligere kondisjon. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">En kvinne som er trent har potensial til \u00e5 kunne \u00f8ke innsatsen i forhold til en utrent \u2013 ved samme type arbeid.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">For eksempel, hvis en person gj\u00f8r et arbeid p\u00e5 tidspunkt A p\u00e5 80 prosent av sin maksimale kapasitet og \u00f8ker sin kondisjon over en periode, vil det samme arbeidet tilsvare en mindre prosentandel av hennes kapasitet n\u00e5r kondisjonen er \u00f8kt.<\/p>\n<p>Muskelbruk<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Siri Marte Hollekim-Strand forteller: Mye isometrisk muskelarbeidisometrisk muskelarbeidIsometrisk muskelarbeid er n\u00e5r du bruker muskler uten at de blir lengre eller kortere, som n\u00e5r du holder noe tungt helt stille. For eksempel n\u00e5r du st\u00e5r i planken og kroppen ikke beveger seg, men musklene jobber skikkelig hardt.  i den aktive trykkefasen, ellers avhengig av hva kvinnen gj\u00f8r av aktivitet i \u00e5pningsfasen. I trykkfasen involveres stort sett hele muskelapparatet. Her vil ogs\u00e5 kvinner som er fysisk aktive kunne yte st\u00f8rre kraft og ha st\u00f8rre muskul\u00e6r utholdenhet ved samme arbeid sammenlignet med inaktive.<\/p>\n<p>Smerte<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 _paragraph_16v91_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-sans-m layout-padded\" itemprop=\"text\">Siri Marte Hollekim-Strand forteller: Noen studier rapporterer at trente gravide kvinner opplever f\u00f8dsel som mindre smertefull og mer overkommelig (mindre utmattende) sammenlignet med utrente.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 S\u00e5nn sett kan noen f\u00f8dsler helt sikkert karakteriseres som et langdistansel\u00f8p. Et slags maraton for noen, et ultramaraton for andre, mens noen har raske intense 3000 meters spurter. Alle har en \u00abhelt r\u00e5\u00bb sluttspurt. Noen g\u00e5r tiln\u00e6rmet rett inn i sluttspurten.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">\u2013 Uansett: Jeg tror ingen er fristet til \u00e5 gjennomf\u00f8re f\u00f8dselslignende trening til tross for at man glemmer den t\u00f8ffe anstrengelsen og smertene raskt n\u00e5r premien er i hende. Higen etter slike utmattende og grensesprengende aktiviteter er vel forbeholdt toppidrettsut\u00f8verne, ved n\u00e6rmere ettertanke.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Gulbrandsen tok med seg erfaringene fra toppidretten inn p\u00e5 f\u00f8destuen. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Jeg gikk ikke inn dit med stearinlys og bading. Jeg var mer som en typisk realistisk idrettsut\u00f8ver som skulle p\u00e5 jobb og gj\u00f8re en oppgave, sier Gulbrandsen, som fulgte jordmorens beskjeder like slavisk som instruksjonene p\u00e5 en fotballtrening. <\/p>\n<p><img alt=\"VG var p\u00e5 bes\u00f8k hjemme hos Caspersen Falla og s\u00f8nnen i 2023.   Foto: Line M\u00f8ller \/ VG\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"5294\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/6bc38773-cee1-448b-9568-8818559bddd6.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"7210\"\/>VG var p\u00e5 bes\u00f8k hjemme hos Caspersen Falla og s\u00f8nnen i 2023.   Foto: Line M\u00f8ller \/ VG<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Caspersen Falla, som st\u00e5r med tre OL-medaljer og fem VM-gull, trodde f\u00f8dselen skulle g\u00e5 fint siden hun var i god form og vant til \u00e5 presse seg selv. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det var ikke noe for meg, det var f\u00e6le greier. Jeg brukte nesten tre dager og kastet opp i over et d\u00f8gn. Kroppen min er bedre til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski enn \u00e5 f\u00f8de, ler hun. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">\u2013 Jeg synes damer er knallt\u00f8ffe. Vi m\u00e5 ikke skremme folk heller. Vi er laget for dette og det er naturens gang. Det er t\u00f8ft, men det g\u00e5r bra. <\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Therese Johaug delte pulsm\u00e5linger fra f\u00f8dselen p\u00e5 Strava. Hun hadde 120 i makspuls under f\u00f8dselen og lekte ogs\u00e5&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":155819,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[3066,16979,30,28,29,16978,83,82,6328,723],"class_list":{"0":"post-155818","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-sport","8":"tag-fodsel","9":"tag-maiken-caspersen-falla","10":"tag-no","11":"tag-norge","12":"tag-norway","13":"tag-solveig-gulbrandsen","14":"tag-sport","15":"tag-sports","16":"tag-therese-johaug","17":"tag-trening"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116018211985028845","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/155818","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=155818"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/155818\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/155819"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=155818"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=155818"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=155818"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}