KARLS\u00d8Y PRESTEGAARD \u00abBasement Tapes\u00bb (Fucking North Pole Records) <\/p>\n
Dette er rockarkeologi s\u00e5 det b\u00e5de holder og synger. Hele Troms\u00f8s og Karls\u00f8ys uforlignelige stabeiser er et av de mest seiglivede rockbandene vi har b\u00e5de lokalt og i nasjonen som s\u00e5dan.<\/p>\n
Da jeg selv kom til Troms\u00f8 i 1990, var en av de f\u00f8rste konsertene jeg s\u00e5 her en slags l\u00f8rdags ettermiddagsmatin\u00e9-konsert p\u00e5 akk s\u00e5 legendariske Middagskjelleren.<\/p>\n
Bandet het Karls\u00f8y Prestegaard, og alle de 50\u201360 oppm\u00f8tte kunne alle tekstene p\u00e5 alle l\u00e5tene. For meg var det nytt, alt sammen, og det skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re vrient \u00e5 f\u00e5 tak i det som fantes av opptak med dem.<\/p>\n
Deres eneste plate, \u00abDyret (666)\u00bb, og sjutommeren \u00abKhomeini\/Shanty\u00bb (som ogs\u00e5 var \u00e5pningsl\u00e5ten p\u00e5 skiva) var det som fantes, og allerede den gang gikk de for h\u00f8ye summer p\u00e5 bruktmarkedet. At to tredeler av opplaget p\u00e5 plata hadde g\u00e5tt opp i r\u00f8yk i en bilbrann, gjorde bare myten sterkere.<\/p>\n
Siden den gang har det kun kommet ut ytterligere en sjutommer, \u00abBarn Av Lyset \/ Sett Han Fri\u00bb (1990), og en femspors CD-EP i 1994, \u00abKarls\u00f8ya \u2013 Mellom Geiter, Rock & Muhammed\u00bb som var et soundtrack til dokumentaren med samme navn. 666-skiva ble s\u00e5 reutgitt flere ganger, b\u00e5de p\u00e5 kassett og i nye utgaver med litt bonus-stash. En digital singel i 2020 (\u00abSivil ulydighet\u00bb) var f\u00f8rste studio-livstegn p\u00e5 lenge.<\/p>\n
Likevel har bandet, sin fascinerende lave plateproduksjon til tross, eksistert hele tiden (minus en kort pause i perioden 1986-1988), med vekslende besetning, og der frontfigur og gitarist Stein J. Ellysef Olsen er eneste originalmedlem, og med trommis Arne Lund som bandets Marky Ramone (som har v\u00e6rt med nesten hele tiden).<\/p>\n
Arvingen Ariel Joshua Olsen har senere sl\u00e5tt seg opp som en av landsdelens flinkeste lydteknikere og produsenter, og trakterer n\u00e5 bassen for noen og tjue \u00e5r p\u00e5 rad. Selv ungdomsalibiet er n\u00e6rmere 50 enn 40 n\u00e5.<\/p>\n
Bandet spiller \u00e5rlig p\u00e5 Bastard Bar (i samme lokalene som nevnte Middagskjelleren l\u00e5), og har ogs\u00e5 \u2013 som seg h\u00f8r og b\u00f8r \u2013 v\u00e6rt fast inventar p\u00e5 alle utgavene av Karls\u00f8yfestivalen. Men skivene har likevel uteblitt. S\u00e5 det g\u00e5r tregt i studio, til tross mytebefengte rykter om gjemte, glemte og forduftede studioopptak.<\/p>\n
Skiva vi n\u00e5 holder i hendene er med andre ord bandets f\u00f8rste p\u00e5 44 \u00e5r. Det m\u00e5 v\u00e6re en slags verdensrekord i rocken, der selv The Stooges\u2019 pause p\u00e5 34 \u00e5r f\u00e5r grisebank.<\/p>\n
I tr\u00e5d med god Karls\u00f8y Prestegaard-tradisjon, er selvsagt ogs\u00e5 denne plata innspilt helt tilbake i 2005, s\u00e5 det er 21 \u00e5r gamle opptak som n\u00e5 er flikket p\u00e5 og satt sammen til ei full og regul\u00e6r studioskive. Det var p\u00e5 h\u00f8y tid, si!<\/p>\n
Plata h\u00f8res overraskende sprek ut, og levner ingen inntrykk av at dette bare er noe sammenrasket r\u00e6l fra arkivet. Den dylanske tittelen, \u00abBasement Tapes\u00bb, antyder jo at dette er noe som har ligget og modnet i kjelleren, slik de sagnomsuste tapene fra Bob Dylan og the Band gjorde i flere \u00e5r, f\u00f8r de omsider ble utgitt i 1975, \u00e5tte \u00e5r etter innspilling.<\/p>\n
\u00c5tte \u00e5r. Ikke 21. Men s\u00e5 er da ikke produksjonen til Dylan mer relevant her enn tittelen. If\u00f8lge bandet selv var det Arne Lund som hadde ramlet over opptakene relativt nylig. Det var det bra han gjorde.<\/p>\n
\u00c5pningssporet \u00abOutsider\u00bb er en klassisk KPG-l\u00e5t, der teksten tar utgangspunkt i det som alltid har v\u00e6rt bandets lyriske mantra, nemlig krasse og kantete vers og refreng, som med st\u00e5sted i utenforskapet oser av forakt mot det streite, konforme og autorit\u00e6re.<\/p>\n
Det virkelig kule her likevel hvor mye punch, bitt og sting det er i b\u00e5de Stein Olsens vokal og hele bandet. De h\u00f8res sultne og forbanna ut, og det formelig ryker av dem.<\/p>\n
Spesielt vokalen er det som gir bakoversveis her, for det h\u00f8res at det han messer ut her kommer fra hjertet, han fuckings mener det, n\u00e5r han skrikende postulerer at det ikke er lett \u00e5 v\u00e6re outsider.<\/p>\n
Andrel\u00e5ten, \u00abBMP\u00bb, fortsetter i samme spor, og har et sound, og et grunnriff, som i flekkene minner meg om salige Mot\u00f6rhead (en slags \u00abShoot You in the Back\u00bb 2.0), en l\u00e5t som jages fram av Olsens litt keitete yin\/yang-tematikk. Men det funker. Gutta er p\u00e5 jobb, og de leverer.<\/p>\n
\u00abS\u00e5r\u00bb er mer neddempet, og har noe neilyoungsk over seg, s\u00e6rlig med det munnspillet, der en klagende fiolin l\u00f8fter l\u00e5ter fram. Jeg synes ikke de mer ska-orienterte l\u00e5tene funker like godt, (som den litt hippie-slitsomme \u00abTro H\u00e5p Kj\u00e6rlighet\u00bb), og en ny versjon av \u00abLovmann\u00bb (som ogs\u00e5 var p\u00e5 debuten) kjennes litt un\u00f8dvendig.<\/p>\n
I dagens str\u00f8mmeunivers (slik fantes ikke da dette materialet ble innspilt, Spotify ble grunnlagt \u00e5ret etter), synes jeg rekkef\u00f8lgen her er satt smart sammen. Det beste er lagt f\u00f8rst p\u00e5 plata, og det er nok nettopp de l\u00e5tene som kommer til \u00e5 st\u00e5 seg lengst her.<\/p>\n
S\u00e5 er det selvsagt ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha en sistel\u00e5t som avrunder p\u00e5 en kul og ettertenksom m\u00e5te, og den over seks minutt lange \u00abD\u00f8re\u00bb funker da ogs\u00e5 fint, der Stein Olsen h\u00f8res ut som ei teatralsk blanding av Stefan Sundstr\u00f6m og Ulf Lundell.<\/p>\n
Det tok kun 44 \u00e5r \u00e5 f\u00e5 skiva ut. Da er det bare \u00e5 glede seg til 2070 og neste skive. Dette bandet nekter nemlig \u00e5 gi seg. Trender og b\u00f8lger har de uansett aldri brydd seg nevneverdig om. Velkommen tilbake som plateutgivende band!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"KARLS\u00d8Y PRESTEGAARD \u00abBasement Tapes\u00bb (Fucking North Pole Records) Dette er rockarkeologi s\u00e5 det b\u00e5de holder og synger. Hele…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":157534,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[17074,71,2800,17073,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-157533","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-bastard","9":"tag-entertainment","10":"tag-feedback","11":"tag-karlsoyfestivalen","12":"tag-no","13":"tag-norge","14":"tag-norway","15":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116030197131655644","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/157533","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=157533"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/157533\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/157534"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=157533"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=157533"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=157533"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}