{"id":157989,"date":"2026-02-08T07:39:20","date_gmt":"2026-02-08T07:39:20","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/157989\/"},"modified":"2026-02-08T07:39:20","modified_gmt":"2026-02-08T07:39:20","slug":"hallvard-devold-tok-en-trump-og-okkuperte-gronland","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/157989\/","title":{"rendered":"Hallvard Devold \u00abtok en Trump\u00bb og okkuperte Gr\u00f8nland"},"content":{"rendered":"\n<ul class=\"_list_o9xde_3 _list_64s2r_85 _unordered_o9xde_106 text-sans-m\">\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Hallvard Devold heiste det norske flagget og okkuperte \u00d8st-Gr\u00f8nland for 95 \u00e5r siden.<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Da hadde Norge st\u00e5tt i en ti \u00e5r lang \u00abkrig\u00bb med Danmark om suvereniteten over Gr\u00f8nland<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Devolds barnebarn, Leiv Igor Devold, reflekterer over sin bestefars handlinger gjennom en dokumentarfilm han lagde om han.<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Han bes\u00f8kte Gr\u00f8nland for \u00e5 forst\u00e5 bestefarens dr\u00f8mmer og handlinger.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Vis mer <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Klokken fem om ettermiddagen, en kj\u00f8lig sommerdag for 95 \u00e5r siden, heiste Hallvard Devold og fire andre fangstmenn det norske flagget til topps p\u00e5 en odde i den brutalt vakre og ugjestmilde naturen p\u00e5 \u00d8st-<a href=\"https:\/\/www.vg.no\/tag\/groenland?utm_source=vg-article&amp;utm_medium=auto-tagger&amp;utm_campaign=rrgOl8\" class=\"_link_o9xde_39\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Gr\u00f8nland<\/a> \u2013 i kong Haakons navn.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Han kalte omr\u00e5det han annekterte sammen med fangstkameratene for Eirik Raudes Land.<\/p>\n<p><img alt=\"Foto: Grzegorz Korczak\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"835\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/4f1473ec-2dfd-4416-92be-9316b8f0167f.png\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"2041\"\/>Foto: Grzegorz Korczak<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Like etterp\u00e5 sendte polarentusiasten et telegram til tre norske avisredakt\u00f8rer om erobringen, f\u00f8r regjeringen ble underrettet f\u00f8rst to dager senere.<\/p>\n<p><img alt=\"Hallvard Devold   Foto: Norsk Polarinstitutt\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"2842\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/46275b4e-cc10-42ae-ab8a-74fc24e594e8.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"3877\"\/>Hallvard Devold   Foto: Norsk Polarinstitutt<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Konflikten og \u00abkrigen\u00bb med Danmark om eierskapet til \u00d8st-Gr\u00f8nland hadde p\u00e5g\u00e5tt i ti tautrekkende \u00e5r fra 1921 til 1931.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I de \u00e5rene vokste sterke antidanske og nasjonalistiske stemningsb\u00f8lger frem i Norge.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Norske myndigheter nektet \u00e5 anerkjenne Danmarks suverenitet over hele Gr\u00f8nland i mellomkrigstiden.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">\u2013 Det bestefar drev med var en slags ishavsimperialisme, sier Leiv Igor Devold.<\/strong><\/p>\n<p><img alt=\"Igor Devold reiste til fangsthytta p\u00e5 Gr\u00f8nland der bestefaren Hallvard Devold okkuperte deler av \u00d8st-Gr\u00f8nland sommeren 1931.  Foto: Grzegorz Korczak\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"1536\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/3c398f25-c7d4-4706-bf66-266891d995be.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1024\"\/>Igor Devold reiste til fangsthytta p\u00e5 Gr\u00f8nland der bestefaren Hallvard Devold okkuperte deler av \u00d8st-Gr\u00f8nland sommeren 1931.  Foto: Grzegorz Korczak<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Tiden var en helt annen, legger barnebarnet til.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Nordmenn hadde f\u00f8lt p\u00e5 urett og nasjonal ydmykelse etter 1814, da Danmark fikk beholde Island, F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland, selv om omr\u00e5dene historisk hadde v\u00e6rt knyttet til Norge.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">At kampen om \u00e5 erobre verdens st\u00f8rste \u00f8y<\/strong> skulle blusse opp igjen innenfor de vestlige landenes egen forsvarsallianse over to hundre \u00e5r senere, var det f\u00e5 som ofret en tanke f\u00f8r Trump-\u00e6raen.<\/p>\n<p><img alt=\"Trump-flyet inntar Gr\u00f8nland.  Foto: EMIL STACH \/ AFP \/ NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-left\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"2784\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/f3a1d759-9ac6-48e3-95d7-18701e5ee3d3.png\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"4176\"\/>Trump-flyet inntar Gr\u00f8nland.  Foto: EMIL STACH \/ AFP \/ NTB<img alt=\"Foto: Dado Ruvic \/ Reuters \/ NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-right\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"2333\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/9f6ce8e1-fa57-4e01-ab7f-c6779236f02c.png\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"3500\"\/>Foto: Dado Ruvic \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 For meg representerer Donald Trump en amerikansk nasjonalisme. Det er America First. At alle prinsippene som vi bygget opp etter krigen om samarbeid og internasjonale lover ser ut til \u00e5 ville settes til side, er sterkt betenkelig. Gr\u00f8nland tilh\u00f8rer gr\u00f8nlenderne, sier Devold.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Bestefarens livsverk var \u00e5 erobre Gr\u00f8nland.\u00a0<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Det har s\u00f8nnes\u00f8nnen, filmskaperen og f\u00f8rsteamanuensen ved NTNU \u2013 Igor Devold \u2013 et delt forhold til.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">For erobringstrangen skulle f\u00e5 sine m\u00f8rke sider.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Hallvard Devold var prestes\u00f8nnen <\/strong>som vokste opp mange steder i Norge, men lengst i Troms\u00f8, med dr\u00f8mmer skapt av de store nasjonalheltene, polfarerne og oppdagerne Fridtjof Nansen og Roald Amundsens bragder.<\/p>\n<p><img alt=\"Foto: Norsk Polarinstitutt\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"918\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/bb858803-7911-425c-887e-a7d36aca6290.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1200\"\/>Foto: Norsk Polarinstitutt<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Faren var en karismatisk sogneprest, prost og indremisjonsmann.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Farfaren var industribyggeren Ole Andreas Devold, som etablerte trikotasjefabrikken som i dag er kjent som Devold of Norway.\u00a0<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Bestefar ble bitt av polarbasillen og friluftsliv fra veldig tidlig alder, forteller Igor Devold.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Etter \u00e5 ha utdannet seg til \u00f8konom ved Universitetet i Oslo i 1920, fikk Hallvard jobb i en bank i hovedstaden.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Der ble han satt til \u00e5 bokf\u00f8re sjekker mellom bokstavene U og W, og det ble han helt gal av. Han ville ut og reise.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Etter to \u00e5r som meteorologassistent i Alta, reiste Hallvard i 1922 til Isfjorden p\u00e5 Svalbard som kullarbeider og senere som radiotelegrafist. Han bodde tidvis alene, men ogs\u00e5 sammen med broren Finn, p\u00e5 odden som nederlenderne d\u00f8pte Quade Hoek \u2013 \u00abDen forbannede odde\u00bb, frem til 1924.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Med arktisk erfaring la Hallvard Devold i 1925 ut p\u00e5 nye eventyr. N\u00e5 til den statsl\u00f8se polar\u00f8ya mellom Island og Svalbard, Jan Mayen. Der ble han bestyrer for den norske meteorologi- og radiostasjonen.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">\u00d8ya med de dramatiske vulkanformasjonene, ble det f\u00f8rste stykke land Hallvard Devold ledet en anneksjon av. \u00c5ret var 1926.<\/strong><\/p>\n<p><img alt=\"Jan Mayen  Foto: Stian Lysberg Solum \/ NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-left\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"3648\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/52f6c528-0740-40b0-ad0b-c68fa5087cfd.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"5472\"\/>Jan Mayen  Foto: Stian Lysberg Solum \/ NTB<img alt=\"Foto: Heiko Junge \/ NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-right\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"2362\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/50641356-6bc4-427a-b128-02549a905c70.png\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"3543\"\/>Foto: Heiko Junge \/ NTB<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Senere la det grunnlaget for at lederen av Norges Svalbard og Ishavsunders\u00f8kelser (NSIU), geologen Adolf Hoel, sikret Norge retten til Jan Mayen i 1928, slik at \u00f8ya ble en del av kongeriket Norge i 1930.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Veiene til Hoel og Devold skulle komme til \u00e5 krysses mange ganger siden.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Men det var til en langt st\u00f8rre \u00f8y enn Jan Mayen den n\u00e5 28 \u00e5r gamle Hallvard skulle tape hjertet sitt fullstendig til.\u00a0<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">\u2013 I seks \u00e5r overvintret han p\u00e5 \u00d8st-Gr\u00f8nland i en arktisk tundra, en polar\u00f8rken, der det er ekstremsport for mennesker \u00e5 bo, forteller Igor Devold.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Basen fra 1926\u20131933 ble Myggbukta som var hovedbasen for norske fangstfolk, og en viktig meteorologisk utpost og v\u00e6rvarslingsstasjon for Nord-Atlanteren.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Med inspirasjon fra Svalbard fortsatte Devold og de mange norske fangstmennene som reiste til \u00d8st-Gr\u00f8nland, bygging av litt over 80 norske hytter til overnattings- og jaktform\u00e5l, med en dagsreiseavstand mellom dem, slik det hadde p\u00e5g\u00e5tt siden 1908.<\/p>\n<p><img alt=\"Kaiser Franz Josephs fjord, Gr\u00f8nland.  Foto: Grzegorz Korczak\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"1996\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/bc652ea3-6988-46e1-91a5-64fab2bdefa6.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"3000\"\/>Kaiser Franz Josephs fjord, Gr\u00f8nland.  Foto: Grzegorz Korczak<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">De fleste hyttene var i Arktisk N\u00e6ringsdrift AS sitt eie, som var et viktig statlig st\u00f8ttet redskap for norsk arktisk n\u00e6ringsdrift og politikk. Hallvard Devold var daglig leder.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Et stykke Norge p\u00e5 Gr\u00f8nland vokste frem.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Sommeren 2006 lander et lite propellfly<\/strong> p\u00e5 \u00d8stkysten av Gr\u00f8nland.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Det har kavet seg mot verdens nest st\u00f8rste innlandsis fra Island.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">N\u00e5 er det n\u00f8yaktig 75 \u00e5r siden Hallvard Devold okkuperte et stort stykke land for Norge p\u00e5 Gr\u00f8nland, og ut av den vesle flykroppen kommer barnebarnet hans, Igor Devold.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Han er omtrent like gammel som bestefaren var da han f\u00f8rste gang overvintret i klima- og naturforhold som er helt i yttergrensen av hva mennesker kan t\u00e5le. Selv arktiske dyr har overlevelsesproblemer her.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Igor mister nesten pusten av den spektakul\u00e6re naturen.<\/p>\n<p><img alt=\"Igor Devold i bestefars rike \u2013 \u00d8st-Gr\u00f8nland  Foto: Grzegorz Korczak\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"1536\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/be7a158c-0bf0-40b2-8c69-bf2da51c82c6.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1024\"\/>Igor Devold i bestefars rike \u2013 \u00d8st-Gr\u00f8nland  Foto: Grzegorz Korczak<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">M\u00f8tet med \u00d8st-Gr\u00f8nland f\u00e5r han til \u00e5 f\u00f8le seg absolutt fri, men samtidig p\u00e5g\u00e5r det en kamp inne i ham. Han begynner \u00e5 kjenne p\u00e5 en sterk fristelse. Kan det v\u00e6re den samme fristelsen som bestefaren hans f\u00f8lte p\u00e5?<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Han f\u00e5r kjenne p\u00e5 den samme f\u00f8lelsen av \u00e5 ville gj\u00f8re det folketomme og den helt ekstraordin\u00e6re nord\u00f8stre delen av Gr\u00f8nland norsk.<\/p>\n<p><img alt=\"Foto: Grzegorz Korczak\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"402\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/d4a6d69e-cc14-41a0-bda8-5d58e2bffd03.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"604\"\/>Foto: Grzegorz Korczak<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det er en veldig sterk f\u00f8lelse, forteller han i filmen som han laget om bestefaren, da han var filmstudent i sitt andre hjemland Polen.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Reisen tilbake i tid <\/strong>g\u00e5r videre med b\u00e5t til den legendariske Myggbukta. Isfjell store som katedraler seiler forbi tett inntil land.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Her finner han bestefars hytte. Den gamle telegrafstasjonen. Han kjenner p\u00e5 farfarens n\u00e6rv\u00e6r, selv om han aldri m\u00f8tte ham. N\u00e5r han \u00e5pner en d\u00f8r, vil han vise seg bak den?<\/p>\n<p><img alt=\"Hytta i Myggbukta p\u00e5 Gr\u00f8nland, der Norge okkuperte land. Den norske hytta fungerte som fangsthytte, meteorologi- og radiostasjon.   Foto: Grzegorz Korczak\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-fullwidth\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"401\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/faf5120c-7bdb-4d84-bac7-7d44143423d2.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"604\"\/>Hytta i Myggbukta p\u00e5 Gr\u00f8nland, der Norge okkuperte land. Den norske hytta fungerte som fangsthytte, meteorologi- og radiostasjon.   Foto: Grzegorz Korczak<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Hallvard Devold d\u00f8de bare 58 \u00e5r gammel, flere ti\u00e5r f\u00f8r Igor ble f\u00f8dt.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">P\u00e5 veggen i hytta henger de gamle \u00f8sene, en forlatt sko st\u00e5r igjen p\u00e5 gulvet \u2013 i den vesle bokhyllen legger Igor boken som bestefaren skrev , \u00abPolarliv\u00bb, som ble utgitt i 1940. Han setter seg ned, blar i den og tar inn ordene.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I boken forteller bestefar om det kodede telegrammet som kom til den folketomme Mackenziebukta p\u00e5 73,5 grader nord, en junidag i 1931.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Der blir han bedt om \u00e5 heise det norske flagget i kong Haakons navn og erkl\u00e6re Nord\u00f8st-Gr\u00f8nland som en del av Norge.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I boken forteller han ogs\u00e5 om det store nederlaget han f\u00f8lte p\u00e5 da Norge to \u00e5r senere tapte saken i Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie i Haag, som domstolen het den gangen.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u00abDen norske okkupasjonen var brudd p\u00e5 den best\u00e5ende rettstilstand\u00bb, het det.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Etter en m\u00e5ned p\u00e5 Gr\u00f8nland ser Igor bestefarens dr\u00f8mmer p\u00e5 en annen m\u00e5te. Han forst\u00e5r hans fascinasjon for det fantastiske landet, og han kan til og med p\u00e5 en m\u00e5te skj\u00f8nne hans lengsel etter at landet skulle tilh\u00f8re Norge.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">\u2013 Det ble veldig sterkt for meg personlig \u00e5 v\u00e6re der, sier Igor Devold i dag.<\/strong><\/p>\n<p><img alt=\"Foto: Grzegorz Korczak\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"401\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/00cf748c-383d-4370-a117-c2cbeec4d90f.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"604\"\/>Foto: Grzegorz Korczak<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Men sett med dagens briller, n\u00e5r man vet hva imperialismen og kolonialismen f\u00f8rte til, at man skal underlegge seg et land langt borte p\u00e5 bakgrunn av nasjonalistiske krefter og ideer \u2013 s\u00e5 m\u00e5 jeg si at det er en farlig og for mange blendende ideologi som jeg ikke er spesielt stor fan av. Den har vist seg \u00e5 ha store f\u00f8lgefeil, noe som ogs\u00e5 min polske familie skulle f\u00e5 f\u00f8le p\u00e5 kroppen under krigen, sier han.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Norges historiske forhold <\/strong>til Gr\u00f8nland strekker seg tilbake til vikingtiden.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Da etablerte norske bosettere seg s\u00f8r\u00f8st og s\u00f8rvest p\u00e5 \u00f8ya i to bygder grunnlagt av den fredl\u00f8se Eirik Raude i \u00e5r 980. Det var han som ga \u00f8ya navnet Gr\u00f8nland, trolig for \u00e5 friste islendere til utvandring.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" alt=\"Bilde av Eirik Raude (ca. 950-ca. 2003)\" class=\"_image_148z4_25\" height=\"35\" itemprop=\"image\" loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/3926a23f-7269-4271-9336-d536b5a0a44e.jpeg\"  width=\"40\"\/><strong class=\"_name_148z4_34 title-serif-xs\">Eirik Raude (ca. 950-ca. 2003)<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 text-sans-m _description_148z4_39\">Norr\u00f8n oppdager og grunnlegger av den f\u00f8rste bosettingen p\u00e5 Gr\u00f8nland<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Gr\u00f8nland ble en del av det norske riket, Norgesveldet, i middelalderen fra 1260 og frem til 1380, da Norge mistet sin politiske selvstendighet og ble en del av unionen med Danmark.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Dermed ble Gr\u00f8nland dansk-norsk.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I 1931 spisset situasjonen seg mellom Norge og Danmark i den s\u00e5kalte Gr\u00f8nlandssaken.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Et telegram fra Norge i junidagene det \u00e5ret, fikk Hallvard Devold til \u00e5 ta ledelsen i en handling som ble et krevende utenrikspolitisk sidesprang for Norge.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Den ti \u00e5r lange krangelen<strong class=\"_strong_o9xde_25\"> <\/strong>med Danmark om suverenitetssp\u00f8rsm\u00e5let, forverret seg p\u00e5 begynnelsen av 30-tallet.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I \u00e5rene f\u00f8r hadde det vokst frem nasjonale pressgrupper i Norge, Gr\u00f8nlandslag og en politisk aktivitet i Gr\u00f8nlandssaken som p\u00e5gikk bak fasaden av partier, organisasjoner og institusjoner. De hadde forbindelser til hovedstadspressen og Bondepartiregjeringen.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Noen av Gr\u00f8nlandsaktivistene ble regnet som h\u00f8yreautorit\u00e6re, og sto for en aggressiv og autorit\u00e6r nasjonalisme, blant dem advokaten Gustav Smedal, som ble en drivende kraft bak den private okkupasjonen av Gr\u00f8nland i 1931.<\/p>\n<p><img alt=\"Norge tapte. Suverenitetssp\u00f8rsm\u00e5let ble avgjort til fordel for Danmark i domstolen i Haag. I den norske delegasjonen satt bl.a. Adolf Hoel, Gustav Smedal, Per Rygh (foran t.h.), Jens Bull, Arne Sunde mfl.  Foto: NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"4806\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/eb098bb4-90f5-44ca-bb60-4b2965321c22.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"6732\"\/>Norge tapte. Suverenitetssp\u00f8rsm\u00e5let ble avgjort til fordel for Danmark i domstolen i Haag. I den norske delegasjonen satt bl.a. Adolf Hoel, Gustav Smedal, Per Rygh (foran t.h.), Jens Bull, Arne Sunde mfl.  Foto: NTB<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Mange gikk inn for \u00e5 utvide norsk suverenitet over landomr\u00e5der i Arktis og Antarktis av \u00f8konomiske grunner for \u00e5 sikre hvalfangst, selfangst og fangst av bj\u00f8rn, rev, moskusokse og fiske.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Men for de aller fleste hadde Gr\u00f8nlandssaken en f\u00f8lelsesmessig tilknytning til den gamle norske storhetstiden og tapet av store landomr\u00e5der i 1814.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Norge betraktet \u00d8st-Gr\u00f8nland som Terra Nullius<\/strong> \u2013 ingenmannsland.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Da Danmark 10. mai 1921 utstedte et dekret om dansk suverenitet over hele Gr\u00f8nland, satte Norge seg p\u00e5 bakbena av frykt for at det ville skade norske fangst- og fiskeinteresser.<\/p>\n<p><img alt=\"Foto: Grzegorz Korczak\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-left\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"991\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/64eb8b6e-4503-42cd-aa97-8002994b92a7.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"2042\"\/>Foto: Grzegorz Korczak<img alt=\"Foto: Grzegorz Korczak\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-right\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"1231\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/62e1ee22-ddc4-4151-b071-8795638775e1.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1922\"\/>Foto: Grzegorz Korczak<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I 1919 godtok Danmark norsk suverenitet over Svalbard, og i samme slengen ga den norske utenriksministeren Nils Claus Ihlen sin muntlige st\u00f8tte til Danmark for \u00e5 utvide sine politiske og \u00f8konomiske interesser til hele Gr\u00f8nland.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Norge hadde heller ikke protestert da Danmark utvidet sin suverenitet p\u00e5 Gr\u00f8nland i 1894 og 1905.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Territoriell ekspansjon var et utenrikspolitisk m\u00e5l for Norge. Kolonialisme og imperialisme sto sterkt i flere europeiske stater i perioden.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Land etter land anerkjente Danmarks rett til Gr\u00f8nland. Ogs\u00e5 USA, i 1916, etter at Danmark solgte sine vestindiske \u00f8yer til USA.<\/strong><\/p>\n<p><img alt=\"Beviset p\u00e5 at USA godkjente Danmarks suverenitet over Gr\u00f8nland, i en erkl\u00e6ring underskrevet USAs utenriksminister Robert Lansing i 1916.\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"1051\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/48f9fe1c-b602-4056-b611-f8b6ee061ba6.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1170\"\/>Beviset p\u00e5 at USA godkjente Danmarks suverenitet over Gr\u00f8nland, i en erkl\u00e6ring underskrevet USAs utenriksminister Robert Lansing i 1916.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I en erkl\u00e6ring (se over) skrev USAs utenriksminister Robert Lansing; USAs regjering har \u00e6ren av \u00e5 erkl\u00e6re at USAs regjering ikke vil motsette seg at den danske regjeringen utvider sine politiske og \u00f8konomiske interesser til hele Gr\u00f8nland.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Etter forhandlinger kom Norge og Danmark frem til den s\u00e5kalte \u00d8stgr\u00f8nlandsoverenskomsten i 1924, som innebar at Norges godkjennelse av Danmarks suverenitet skulle st\u00e5 \u00e5pen og uavgjort i 20 \u00e5r, frem til 1944.<\/p>\n<p><img alt=\"Danmark la til rette for inuitt-samfunn p\u00e5 \u00d8st-Gr\u00f8nland for hundre \u00e5r siden. Martin Madsen er i dag profesjonell inuitt-jeger i Ittoqqortoormiit, ved den gjenfrossede fjorden Scoresbysund. Her foran sitt hus, sammen med kona Charlotte Pike og deres s\u00f8nn Noah.  Foto: OLIVIER MORIN \/ AFP \/ NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"5287\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/360e9d76-eb5c-4c3a-a732-cc2b7b2adb05.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"7931\"\/>Danmark la til rette for inuitt-samfunn p\u00e5 \u00d8st-Gr\u00f8nland for hundre \u00e5r siden. Martin Madsen er i dag profesjonell inuitt-jeger i Ittoqqortoormiit, ved den gjenfrossede fjorden Scoresbysund. Her foran sitt hus, sammen med kona Charlotte Pike og deres s\u00f8nn Noah.  Foto: OLIVIER MORIN \/ AFP \/ NTB<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Som et mottrekk mot norsk tilstedev\u00e6relse etablerte Danmark en inuitt-koloni p\u00e5 Scoresbysund p\u00e5 \u00d8st-Gr\u00f8nland. Og det kom flere trekk som tilspisset situasjonen mellom de to arktiske ekspansjonslandene Norge og Danmark:<\/p>\n<ul class=\"_list_o9xde_3 _list_6fko5_9 _unordered_o9xde_106 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\n<li class=\"_item_o9xde_30\">Danmark gir en orlogskaptein politimyndighet p\u00e5 \u00d8st-Gr\u00f8nland for \u00e5 rydde opp i de akutte konfliktene som oppst\u00e5r mellom norske og danske fangstmenn om fangsthytter.<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">De planlegger en tre\u00e5rsekspedisjon til de omr\u00e5dene norske fangstfolk holder til i, og planlegger \u00e5 bygge det som blir beskrevet som \u00aben landevei av danske hus\u00bb.<\/li>\n<li class=\"_item_o9xde_30\">De foresl\u00e5r fredning av moskusfe og anmoder om \u00e5 sende marineskip til \u00d8st-Gr\u00f8nland.<\/li>\n<\/ul>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Norge opplever danskenes handlinger som st\u00f8tende. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Utenriksdepartementet (UD) protesterer og truer ogs\u00e5 med \u00e5 protestere \u00abtil fremmede makter\u00bb.<\/p>\n<p><img alt=\"Sjefer p\u00e5 \u00d8st-Gr\u00f8nland. Helge Ingstad og Hallvard Devold (t.h.) qsammen p\u00e5 Gr\u00f8nland i 1933. Ingstad var akkurat utnevnt til sysselmann i det norsk-okkuperte omr\u00e5det.  Foto: Norsk Polarinstitutt\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"1200\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/d2a12057-44fe-44fc-b3fa-28a946518f61.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"935\"\/>Sjefer p\u00e5 \u00d8st-Gr\u00f8nland. Helge Ingstad og Hallvard Devold (t.h.) qsammen p\u00e5 Gr\u00f8nland i 1933. Ingstad var akkurat utnevnt til sysselmann i det norsk-okkuperte omr\u00e5det.  Foto: Norsk Polarinstitutt<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Norge svarte med \u00e5 gi Hallvard Devold politimyndighet over nordmenn p\u00e5 \u00d8st-Gr\u00f8nland i 1930, noe som br\u00f8t med hovedlinjen i den norske \u00d8st-Gr\u00f8nlandspolitikken.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Utenriksminister Birger Olsen Braadland (Bondepartiet) var ikke enig i innf\u00f8ringen av den norske politimyndigheten, fordi han mente det ville spisse suverenitets-konflikten mellom Norge og Danmark.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Regjeringen oppnevnte Norsk Ishavsr\u00e5d og finansierte en vitenskapelig ekspedisjon til \u00d8st-Gr\u00f8nland. Ishavsr\u00e5det foreslo overfor Venstre-statsminister Johan Ludwig Mowinckel (V) \u00e5 okkupere land p\u00e5 Gr\u00f8nland.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">\u00c5ret etter strammet Norge til ytterligere og satte inn oppdageren, juristen og villmarksmannen Helge Ingstad som sysselmann i den norskokkuperte delen av Gr\u00f8nland.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Etter at det norske flagget ble heist<\/strong> p\u00e5 Gr\u00f8nland i slutten av juni 1931, bestemte regjeringen seg etter en avstemning for \u00e5 stille seg bak okkupasjonen og g\u00e5 inn for en statsrettslig okkupasjon.<\/p>\n<p><img alt=\"\u00abI dag, kl. 5 aften, har vi heist det norske flagg og tatt landet fra Carlsbergfjorden i syd til Besselfjorden i nord i besiddelse i H. M. Kong Haakon den 7.\u2019s navn, og kaldt dette omr\u00e5de Eirik Raudes Land. Myggbukta den 27. juni 1931\u00bb.  Foto: Norsk Polarinstitutt\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"577\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/6fb2d4b2-9869-4f28-9e5d-1890c08e4981.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1067\"\/>\u00abI dag, kl. 5 aften, har vi heist det norske flagg og tatt landet fra Carlsbergfjorden i syd til Besselfjorden i nord i besiddelse i H. M. Kong Haakon den 7.\u2019s navn, og kaldt dette omr\u00e5de Eirik Raudes Land. Myggbukta den 27. juni 1931\u00bb.  Foto: Norsk Polarinstitutt<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Avgj\u00f8relsen ble sanksjonert i statsr\u00e5d p\u00e5 slottet hos kong Haakon samme kveld. Kongen skal ha v\u00e6rt alvorlig betenkt, men lyttet til regjeringsmedlemmenes begrunnelser, \u00e9n etter \u00e9n.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Stortinget var splittet i Gr\u00f8nlandssp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Arbeiderpartiet mente at borgerlige sj\u00e5vinister brakte landet i vanskeligheter, og arbeiderpartipressen tok kraftig avstand fra okkupasjonen. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Bondepartiet, forl\u00f8peren til Senterpartiet, mente at Norge var undergravet og forr\u00e5dt innenifra av fedrelandsl\u00f8se sosialister og andre med manglende fedrelandskj\u00e6rlighet og st\u00f8ttet annekteringen. Venstre og borgerskapet i byene som ble med i Gr\u00f8nlandslagene, de s\u00e5 tapet av Gr\u00f8nland i 1814 som urett og et nasjonalt traume og en ydmykelse.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Bondepartiet vant p\u00e5 saken, og hadde stor fremgang spesielt p\u00e5 Vestlandet ved stortingsvalget i 1927.<\/p>\n<p><img alt=\"B\u00e5de kong Haakon og statsminister Johan Ludwig Mowinckel (V) fikk Gr\u00f8nlandssaken i hendene. Her er de sammen et \u00e5r f\u00f8r krigsutbruddet i Norge, 17. mai 1939.  Foto: NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"3983\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/059d334c-7360-4eb9-9fd1-cbbe9687cf77.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"2755\"\/>B\u00e5de kong Haakon og statsminister Johan Ludwig Mowinckel (V) fikk Gr\u00f8nlandssaken i hendene. Her er de sammen et \u00e5r f\u00f8r krigsutbruddet i Norge, 17. mai 1939.  Foto: NTB<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Venstre-statsminister Johan Ludwig Mowinckel var motstander av den aktive Gr\u00f8nlandspolitikken. H\u00f8yres parlamentariske leder C.J. Hambro var f\u00f8rst for, men snudde mot slutten av 20-tallet.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Den drivende kraften bak den private okkupasjonen var juristen Gustav Smedal, beskrevet som en aggressiv og autorit\u00e6r nasjonalist.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">F\u00f8r Smedal sendte telegrammet til Gr\u00f8nland, skal han ha informert en byr\u00e5sjef og en konsulent i Utenriksdepartementet om de folkerettslige sp\u00f8rsm\u00e5lene rundt okkupasjonen. Han skal ogs\u00e5 ha informert justisminister Asbj\u00f8rn Lindboe i Bondepartiregjeringen og bedt han forholde seg taus, noe Lindboe senere aldri bekreftet.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">M\u00e5let var \u00e5 bane vei for en folkerettslig norsk okkupasjon av Gr\u00f8nland.<\/strong><\/p>\n<p><img alt=\"Foto: Grzegorz Korczak\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-left\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"562\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/c839c8d9-43bd-41db-97ff-2630f6550006.png\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1466\"\/>Foto: Grzegorz Korczak<img alt=\"Foto: Grzegorz Korczak\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-right\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"900\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/711c444e-cdf7-42cd-9c19-cd46d3d0cf2a.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"2042\"\/>Foto: Grzegorz Korczak<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Den private okkupasjonen ble ogs\u00e5 foretatt i samarbeid med redakt\u00f8rene i tre hovedstadsaviser; Tidens Tegn (forl\u00f8peren til VG), Dagbladet og Handels- og sj\u00f8fartstidende (n\u00e5 Dagens N\u00e6ringsliv).<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I 1932 okkuperte Norge ytterligere et stykke land lenger s\u00f8r p\u00e5 \u00d8st-Gr\u00f8nland, ledet av Hallvard Devolds bror Finn.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Det hersket en nasjonalistisk stemningsb\u00f8lge i landet<\/strong>, men etter at Haag-domstolen 5. april 1933 i sin dom gjorde det klart at den norske okkupasjonen var et brudd p\u00e5 den best\u00e5ende rettstilstand \u2013 opphevet den norske regjeringen resolusjonene fra 1931 og 1932 som hadde lagt deler av \u00d8st-Gr\u00f8nland under norsk statsoverh\u00f8yhet.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Etterp\u00e5 tok Stortinget et kraftig oppgj\u00f8r med ishavs-imperialismen, og mente det hadde v\u00e6rt handlet bak parlamentets rygg.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Et bredt flertall i utenrikskomiteen tok avstand fra de ukonstitusjonelle kreftene som hadde drevet frem Gr\u00f8nlands-okkupasjonen; h\u00f8yreautorit\u00e6re aktivister, en embetsmann og folkerettsekspert i UD, sentrale krefter i Bondepartiet og noen Oslo-redakt\u00f8rer.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I oppgj\u00f8ret i Stortinget ble det likevel fremhevet at Gr\u00f8nlandssaken ble aktivisert av en traumatisk gjenopplevelse av historien og det ble skrevet:<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u00abP\u00e5 intet punkt er norsk bevissthet mer s\u00e5r, p\u00e5 intet omr\u00e5de lever der i v\u00e5rt folk en mere intens f\u00f8lelse av fortids urett som det skulle v\u00e6re fremtids sak \u00e5 b\u00f8te i\u00bb.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Restene av Gr\u00f8nlands-aktivismen ble overtatt av Nasjonal samling (NS), partiet som Vidkun Quisling grunnla i 1933 og som ideologisk knyttet seg til fascismen og nazismen.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Hallvard Devold hadde ikke gitt opp dr\u00f8mmen om \u00e5 gj\u00f8re Gr\u00f8nland norsk.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Etter \u00e5 ha blitt overtalt av Adolf Hoel, lederen i Norsk Svalbard og Ishavsunders\u00f8kelser, forl\u00f8peren til Polarinstituttet, gjorde han noe som skulle f\u00e5 konsekvenser for ham senere:<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\"> Hallvard Devold meldte seg inn i NS.<\/strong><\/p>\n<p><img alt=\"Hallvard Devold  Foto: Norsk Polarinstitutt\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"698\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/834506f8-2db6-4703-bfd3-f4a1ddceaf0c.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"848\"\/>Hallvard Devold  Foto: Norsk Polarinstitutt<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">P\u00e5 Gr\u00f8nland ser s\u00f8nnes\u00f8nnen Igor Devold<\/strong> ut over alt det store og vakre og reflekterer: <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Etter en m\u00e5ned p\u00e5 Gr\u00f8nland ser jeg bestefars dr\u00f8mmer p\u00e5 en annen m\u00e5te. Han forst\u00e5r lengselen hans etter \u00e5 gj\u00f8re Gr\u00f8nland norsk.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Barnebarnet ser de mot de mektige fjellene og den brede str\u00f8mmen av drivis som kommer seilende inn fra Polhavet.<\/p>\n<p><img alt=\"Foto: NASA \/ Reuters \/ NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-left\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"2333\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/5606313c-256a-4da1-9483-73c506766149.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"3500\"\/>Foto: NASA \/ Reuters \/ NTB<img alt=\"Foto: GREEANPEACE \/ AFP \/ NTB\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-right\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"1363\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/37084b1e-950d-4276-b407-567a1f26f65c.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"2048\"\/>Foto: GREEANPEACE \/ AFP \/ NTB<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">\u2013 I ettertid kan jeg ikke forst\u00e5 at han ville gj\u00f8re dette uansett hva det ville koste, til og med samarbeide med fascistene. Jeg mener at fascinasjonen for Gr\u00f8nland blendet ham og at han mistet seg selv, sier Igor Devold i filmen \u00abMin norske bestefar\u00bb som han lagde om farfaren.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Jo mer jeg fors\u00f8ker \u00e5 n\u00e6rme meg bestefar, jo mer forsvinner han for meg, tenker han fra sitt st\u00e5sted p\u00e5 Gr\u00f8nland 75 \u00e5r etter bestefarens okkupasjon.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Igor Devold har norsk far og polsk mor.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Min polske bestefar kjempet i polske styrker da Tyskland angrep Polen i 1939. S\u00e5 jeg har sett krigen fra begge sider gjennom mine bestefedre, og norske og polske familier. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Etter nederlaget i 1933 seilte Hallvard Devold s\u00f8rover til Antarktis<\/strong> med flygeren Hjalmar Riiser-Larsen og den kjente skil\u00f8peren Olav Kjelbotn.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I S\u00f8rishavet losset de utstyr fra hvalb\u00e5ten for overvintring p\u00e5 det som skulle v\u00e6re syv \u00e5r gammel is p\u00e5 Enderby Land, \u00f8st for Dronning Maud Land.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Allerede den f\u00f8rste natten drev de tre ekspedisjonsmennene til havs p\u00e5 et isflak. De 52 hundene drev ut p\u00e5 et annet isflak med et berg av hvalkj\u00f8tt som var losset.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Hundene ble aldri sett igjen.<\/p>\n<p><img alt=\"Strandet p\u00e5 et l\u00f8snet isfjell som drev til havs i Antarktis, med en sykkel som drev dynamoenog ga str\u00f8m til en radiosender for morsesignaler, reddet Hallvard Devolds liv.  Foto: Norsk Polarinstitutt\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"612\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/109a74a8-523c-4f21-9115-8ca42e0b92a9.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"643\"\/>Strandet p\u00e5 et l\u00f8snet isfjell som drev til havs i Antarktis, med en sykkel som drev dynamoenog ga str\u00f8m til en radiosender for morsesignaler, reddet Hallvard Devolds liv.  Foto: Norsk Polarinstitutt<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Isflaket brakk seg mindre og mindre ettersom timene gikk. Men de tre nordmennene hadde losset en ergometersykkel med dynamo som leverte str\u00f8m til en liten radiosender p\u00e5 isen. I det dramatikken i is\u00f8det steg ble det syklet og morset for harde livet. Til slutt fikk de tre i n\u00f8d kontakt med en norsk hvalb\u00e5t og ble reddet.<\/p>\n<p><img alt=\"Hallvard Devolds mislykkede ekspedisjon til Antarktisk, ble f\u00f8rstesidestoff i Dagbladet   Foto: Faksimile Dagbladet\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"568\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/ea0c1c0a-d093-4544-b2b1-97917ae61a8e.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"319\"\/>Hallvard Devolds mislykkede ekspedisjon til Antarktisk, ble f\u00f8rstesidestoff i Dagbladet   Foto: Faksimile Dagbladet<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Fjelltoppene Devoldnuten (3280 moh.) og Devoldkalven i Dronning Maud Land fikk senere sine navn etter Hallvard Devold.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Da Adolf Hitler og Tyskland invaderte Norge v\u00e5ren 1940,<\/strong> meldte Hallvard Devold seg frivillig til milit\u00e6rtjeneste.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Han ville kjempe mot Nazi-Tyskland p\u00e5 norsk side ved krigsutbruddet.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">\u2013 De ville ikke ha han i de norske styrkene, fordi bestefar hadde meldt seg inn i NS p\u00e5 1930-tallet. Det eneste partiet som fortsatt st\u00f8ttet Gr\u00f8nlandssaken, forteller Igor Devold.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Han hadde hverken sympati for Hitler eller den tyske okkupasjonen av Norge, sier han.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Hallvard Devold ble derfor en del av den franske Fremmedlegionen og kjempet p\u00e5 de alliertes side mot tyskerne i Narvik, og ble et bindeledd mellom norske og franske styrker. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Han kjempet ogs\u00e5 med nordmennene i fransk uniform.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">I 1966 fikk Hallvard Devold den franske minnemedaljen for sin deltagelse i andre verdenskrig, posthumt. posthumt. Posthum brukes om noe som inntreffer eller oppst\u00e5r etter d\u00f8den, for eksempel om b\u00f8ker som blir utgitt etter forfatterens d\u00f8d. Eksempel: Diktsamlingen utkom posthumt.<\/p>\n<p><img alt=\"Foto: Privat\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"4032\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/ff28ce53-db30-43f0-97d2-da5e73489bd1.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"3024\"\/>Foto: Privat<img alt=\"Foto: Privat\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"960\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/61a1f00f-87eb-45e0-9078-78adba883c5e.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1280\"\/>Foto: Privat<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Dr\u00f8mmen om Gr\u00f8nland bleknet aldri helt<\/strong> i Hallvard etter tapet i Haag-domstolen.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Andre verdenskrig fikk USA til \u00e5 sette Gr\u00f8nland i et nytt strategisk fokus.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">En avtale mellom USA og den isolerte danske guvern\u00f8ren p\u00e5 Gr\u00f8nland, sikret US Coast Guard vestkysten av Gr\u00f8nland, samtidig som de patruljerte den s\u00f8rlige \u00d8stkysten.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">USA endret sin tolkning av Gr\u00f8nlands sikkerhetsmessige rolle p\u00e5 en m\u00e5te som gjorde at \u00f8ya falt inn under USAs interessesf\u00e6re i krigs\u00e5rene, gjennom \u00e5 p\u00e5kalle Monroe-doktrinen Monroe-doktrinenMonroe-doktrinen er en fundamental amerikansk utenrikspolitisk prinsipp lansert av president James Monroe i 1823, som erkl\u00e6rer den vestlige halvkule forbudt for europeisk kolonisering, og at amerikanske land skal v\u00e6re frie fra europeisk innblanding, noe som markerte en klar grense mellom den nye og gamle verden og la grunnlaget for USAs dominans i regionen. Doktrinen innebar at USA ville forbli n\u00f8ytralt i europeiske kriger, men ville se enhver europeisk intervensjon i Amerika som en trussel mot sin egen sikkerhet. . <\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Alle tyske eller tyskinspirerte aktiviteter p\u00e5 \u00f8ya ble sett p\u00e5 som aggresjon mot USAs interesser<\/strong>. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">De allierte \u00f8dela i 1940 den norske v\u00e6rstasjonen p\u00e5 Gr\u00f8nland, for \u00e5 hindre at tyskerne i det okkuperte Norge kunne bruke v\u00e6rmeldingene. De var strategisk viktige for \u00e5 styrke den tyske fl\u00e5tens kontroll over skipstrafikken i Atlanteren. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">N\u00e5 s\u00e5 de to som hadde orkestrert den norske Gr\u00f8nland-okkupasjonen p\u00e5 trettitallet, geologen Adolf Hoel og den nasjonalistiske advokaten Gustav Smedal, nye muligheter til \u00e5 f\u00e5 kontroll over Gr\u00f8nland.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">Men tyskerne viste liten interesse for norsk-arktisk imperialisme.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">I 1941 f\u00e5r Hallvard Devold muligheten til \u00e5 lede<\/strong> en ekspedisjon med mat og forsyninger til strandede norske fangstmenn p\u00e5 Gr\u00f8nland.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Han bestemte seg for \u00e5 dra, selv om han var blitt 43 \u00e5r og hadde to barn, forteller Igor Devold.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Dra til Gr\u00f8nland under krigen? Var Gr\u00f8nland s\u00e5 viktig for bestefar?, undrer barnebarnet i filmen han lagde om han i 2006.<\/p>\n<p><img alt=\"M\/S Busk\u00f8 i drivis utenfor kysten av Nord\u00f8st-Gr\u00f8nland.  Foto: Ottesen\u2019s Ishavskuter III\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-fullwidth\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"943\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/c6f2b349-3422-49ee-a563-a5d22c499dcc.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1140\"\/>M\/S Busk\u00f8 i drivis utenfor kysten av Nord\u00f8st-Gr\u00f8nland.  Foto: Ottesen\u2019s Ishavskuter III<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Da selfangstskuta M\/S \u00abBusk\u00f8\u00bb seilte ut fra Laukvik p\u00e5 Senja med kurs for \u00d8st-Gr\u00f8nland, hadde tyskerne plassert en radiosender og en norsk \u00abtelegrafist\u00bb med bakgrunn fra hirden hirdenHirden var Nasjonal Samlings (NS) politiske tropper og betegnelse p\u00e5 bevegelsens harde ideologiske kjerne.  i Bergen om bord.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">I et hemmelig memorandum sommeren 1941 skrev USAS president Franklin D. Roosevelt om sin bekymring for nazistenes etablering av v\u00e6rstasjoner p\u00e5 \u00f8stkysten av Gr\u00f8nland, og sendte derfor isg\u00e5ende milit\u00e6re fart\u00f8yer til omr\u00e5det.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Lederen for det amerikanske kystvaktskipet \u00abNorthland\u00bb p\u00e5 nord\u00f8stgr\u00f8nland uttrykte bekymring for det samme i sin kommunikasjon med presidenten. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Det var \u00abNorthland\u00bb som anholdt Hallvard Devold og mannskapet om bord p\u00e5 \u00abBusk\u00f8\u00bb, etter at fangstskuta hadde satt i land tre menn med en radiostasjon i Peters-bukten p\u00e5 Gr\u00f8nland tre dager tidligere.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">De kom seg aldri inn til Myggbykta.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">B\u00e5t og mannskap ble buksert til Boston av dem amerikanske marinen og ble USAs aller f\u00f8rste \u00abkrigsfangst\u00bb i andre verdenskrig. Det skapte store overskrifter i amerikanske medier.<\/strong><\/p>\n<p><img alt=\"Her blir Hallvard Devold og mannskapet p\u00e5 \u00abBusk\u00f8\u00bb f\u00f8rt inn til Boston av den amerikanske kystvakten i oktober 1941.  Foto: Faksimile New York Times\" class=\"_image_qp4xg_65 layout-component layout-normal\" data-fullscreen- data-track-element-type=\"Article image fullscreen\" data-track-name=\"ImageFullscreen\" decoding=\"async\" loading=\"lazy\" height=\"1420\" itemprop=\"image\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/209ac02e-a6aa-4cec-951b-0d35caa684c0.jpeg\"  style=\"object-position:0% 0%\" width=\"1142\"\/>Her blir Hallvard Devold og mannskapet p\u00e5 \u00abBusk\u00f8\u00bb f\u00f8rt inn til Boston av den amerikanske kystvakten i oktober 1941.  Foto: Faksimile New York Times<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Hallvard Devold var igjen blitt en brikke i et stort spill, skriver f\u00f8rsteamanuensis Frode Skarstein ved UiS i sin avhandling om \u00abBusk\u00f8-aff\u00e6ren\u00bb. <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">\u2013 Hvorfor kastet ikke bare bestefar og besetningen hele den tyske radiosenderen over bord? Bestefar sa at han st\u00f8ttet hverken tyskerne eller danskene p\u00e5 nord\u00f8stgr\u00f8nland. Det eneste som betydde noe for ham var et norsk Nord\u00f8st-Gr\u00f8nland, sier s\u00f8nnes\u00f8nnen Igor Devold.<\/strong><\/p>\n<p><img decoding=\"async\" alt=\"Bilde av Leiv Igor Devold\" class=\"_image_148z4_25\" height=\"53\" itemprop=\"image\" loading=\"lazy\"  src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/4ae8bbdc-8925-4234-948e-7450cb90c085.jpeg\"  width=\"40\"\/><strong class=\"_name_148z4_34 title-serif-xs\">Leiv Igor Devold<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 text-sans-m _description_148z4_39\">Barnebarn av Hallvard Devold<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">\u2013 Det er vanskelig for meg \u00e5 forst\u00e5 i dag at han ikke tok et tydeligere valg p\u00e5 den ekspedisjonen. N\u00e5, i en tid som dessverre igjen preges av sterke polariserte motsetninger, opplever jeg det som s\u00e6rlig viktig \u00e5 l\u00f8fte frem betydningen av \u00e5 v\u00e6re bevisst de politiske valgene man tar, legger Devold til.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Mannskapet p\u00e5 \u00abBusk\u00f8\u00bb ble sluppet fri i USA, men Hallvard Devold ble ikke trodd i sine hensikter og ble internert i England til slutten av krigen. Han reiste aldri igjen til polare str\u00f8k og d\u00f8de i 1957.<\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\">Rett f\u00f8r han seilte til Gr\u00f8nland for siste gang, da han trolig var blitt informert om \u00abden tyske lasten om bord\u00bb, sendte han et telegram til Adolf Hoel om sin Gr\u00f8nlandekspedisjon: <\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">\u2013 Det ble en forbannet aff\u00e6re.<\/strong><\/p>\n<p class=\"_paragraph_o9xde_4 _paragraph_6fko5_10 layout-component text-serif-m layout-normal text-serif-m layout-padded\"><strong class=\"_strong_o9xde_25\">KILDER:<\/strong> Ida Blom: Kampen om Eirik Raudes land (1973), Odd-Bj\u00f8rn Fure: Norsk utenrikspolitisk historie (1996), Frode Skarstein: Busk\u00f8-aff\u00e6ren. Hvordan ei norsk fangstskute ble USAs f\u00f8rste fangst i andre verdenskrig, Igor Devold\/Grzegorz Korczak: Min norske bestefar (dokumentar, 2010), Wikipedia.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Hallvard Devold heiste det norske flagget og okkuperte \u00d8st-Gr\u00f8nland for 95 \u00e5r siden. Da hadde Norge st\u00e5tt i&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":157990,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[12],"tags":[12605,20,21,1524,2663,24,25,2112,6727,15,22,23,13,30,28,7168,29,14,16,26,27,42,1995,43,44,45],"class_list":["post-157989","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-verden","tag-arktis","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-danmark","tag-ekspedisjon","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-gronland","tag-haag","tag-headlines","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norsk","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-top-stories","tag-topstories","tag-verden","tag-vghelseoglivet","tag-world","tag-world-news","tag-worldnews"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116033878038917075","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/157989","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=157989"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/157989\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/157990"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=157989"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=157989"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=157989"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}