![\"Det](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/sol4.jpg\")
Det er i slike m\u00f8rke solflekker at det kan skje store eksplosjoner. Foto: \u00a0SST (ROCS\/UIO) Sterke magnetfelt<\/p>\nSolen er v\u00e5r n\u00e6rmeste stjerne. Den er grunnlaget for alt liv. Menneskeheten har studert den opp og i mente. Likevel er det noen mysterier som holder solfysikerne v\u00e5kne om nettene.<\/p>\n
Det ene er hvorfor solen har en syklus p\u00e5 elleve \u00e5r. Det andre er hvorfor koronaen, som er det ytterste laget i solatmosf\u00e6ren, blir varmet opp til \u00e9n million grader. Der er det forbausende mye varmere enn p\u00e5 soloverflaten, der temperaturen \u00abbare\u00bb er 6000 grader. Det tredje er: Hva driver solvinden, den konstante str\u00f8mmen av ladete partikler som bl\u00e5ser ut i verdensrommet?<\/p>\n
Astrofysikerne sliter ogs\u00e5 med \u00e5 forst\u00e5 magnetismen p\u00e5 solen.<\/p>\n
Ved Universitetet i Oslo leter forskere etter svar. De bruker alt fra bakketeleskoper med ekstrem oppl\u00f8sning til tunge beregninger p\u00e5 superdatamaskiner for \u00e5 fravriste solen dens mysterier.<\/p>\n
\u2013 Vi legger brikke p\u00e5 brikke i det store puslespillet. Vi har f\u00e5tt nye resultater og er kommet langt, poengterer Mats Carlsson. Han er professor p\u00e5 Institutt for teoretisk astrofysikk og er leder av Rosseland senter for solfysikk, et senter for fremragende forskning. Senteret er verdensledende i \u00e5 bruke tungregning for \u00e5 simulere hvordan solen fungerer og hvordan solen kan p\u00e5virke livet p\u00e5 jorden.<\/p>\n
\u2013 Innsikten fra v\u00e5r egen stjerne kan forklare fenomener i hele kosmos og er et unikt laboratorium for \u00e5 forst\u00e5 stjerner, sorte hull og n\u00f8ytronstjerner. Vi kan ikke se detaljene i fjerne stjerner. Men vi kan se disse detaljene p\u00e5 solen. Det vi l\u00e6rer der, gjelder for hele universet, sier hans kollega, professor Luc Rouppe van der Voort.<\/p>\n
Solflekkenes m\u00f8rke mysterium<\/p>\n
Et av de underlige fenomenene p\u00e5 solen er solflekker. Det er der de st\u00f8rste solutbruddene skjer. Solflekkene befinner seg i de omr\u00e5dene som astrofysikerne kaller for de aktive delene av solen. N\u00e5r solflekkene eksploderer, kan plasma slenges ut i enorme hastigheter mot jorden. Og for dem som ikke kjenner til begrepet plasma: Plasma er den fjerde tilstanden som materie kan v\u00e6re i. P\u00e5 skolebenken l\u00e6rte vi at all materie, avhengig av trykk og temperatur, kunne v\u00e6re i en av de tre tilstandene fast form, v\u00e6ske eller gass. Vi l\u00e6rte ikke om plasma, selv om plasma er en overveldende vanlig tilstand i solen og universet for \u00f8vrig. I plasmaet er det s\u00e5 varmt at elektronene l\u00f8sriver seg fra atomkjernene. Det betyr at all materie i plasma best\u00e5r av ladete partikler.<\/p>\n
\u2013 Solflekkene er ikke alltid pene og runde. Noen ganger er de ovale. Noen ganger klumper mange solflekker seg sammen, forteller masterstudent Rebecca Nguyen.<\/p>\n
Solflekker er dessuten m\u00f8rkere enn resten av soloverflaten. Det er fordi solflekkene er kaldere enn omgivelsene. Men kaldt er et relativt begrep. Vi snakker om 4000 grader. Det er et par tusen grader kj\u00f8ligere enn ellers p\u00e5 soloverflaten.<\/p>\n
Det er i slike m\u00f8rke solflekker at det kan skje store eksplosjoner. Foto: \u00a0SST (ROCS\/UIO) Sterke magnetfelt<\/p>\n
Forklaringen p\u00e5 denne ‘kulden’ er at solflekker best\u00e5r av enormt sterke magnetfelt.<\/p>\n
\u2013 De sterke magnetfeltene demper str\u00f8mmene av det glovarme plasmaet som kommer opp fra solens indre, sier Luc Rouppe van der Voort.<\/p>\n
Magnetfeltene er i seg selv usynlige, men ettersom plasmaet, som best\u00e5r av ladde partikler, f\u00f8lger magnetismen, er det mulig \u00e5 studere magnetfeltet ved \u00e5 studere formen p\u00e5 plasmaet.<\/p>\n
De magnetiske feltene kan g\u00e5 igjennom to solflekker, der den ene har polaritet minus, mens den andre har polaritet pluss. Da dannes det en magnetisk l\u00f8kke, formet som en omvendt U imellom dem.<\/p>\n
\u2013 Disse to solflekkene vil derfor v\u00e6re bundet av det samme magnetfeltet, sier Luc Rouppe van der Voort.<\/p>\n
De mest eksplosive flekkene kan ha begge polaritetene. Her kan det v\u00e6re omr\u00e5der i solflekken som skiller den positive polariteten fra den negative polariteten. Dette skaper kaotiske magnetfelt og \u00f8ker risikoen for store utbrudd.<\/p>\n
\u2013 Store, kaotiske solflekker er som regel farligere enn fine, runde solflekker, poengterer han.<\/p>\n
De magnetiske str\u00f8mningene kan blande seg med hverandre. Da dannes det nye magnetiske koblinger.<\/p>\n
![\"Her](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/sol_rebecca_harestua-1266x1281.jpg\")
Her er Rebecca Nguyen p\u00e5 det nedlagte solobservatoriet p\u00e5 Harestua. Foto: \u00a0Yngve Vogt <\/p>\n
\u2013 N\u00e5r magnetiske feltlinjer i solflekker kolliderer og rekobles, kan det utl\u00f8se enorme eksplosjoner, forklarer Rebecca Nguyen.<\/p>\n
N\u00e5r de magnetiske buene klemmes sammen, vil magnetfeltet etter hvert se ut som et \u00ab\u00e5ttetall\u00bb. M\u00f8tepunktet i \u00abmidten av \u00e5ttetallet\u00bb vil briste. Grunnet de voldsomme spenningene vil plasmaet i den \u00ab\u00f8vre delen av \u00e5ttetallet\u00bb bli slengt utover.<\/p>\n
\u2013 Det kan utl\u00f8se enorme eksplosjoner. Du kan sammenligne dette med at du drar ut en strikk for s\u00e5 \u00e5 slippe den. Da smeller det, forteller Rebecca Nguyen.<\/p>\n
N\u00e5r soleksplosjonene blir kraftige nok, er energien s\u00e5 kraftig at plasmaet slenges ut i verdensrommet. Plasmaet kan da treffe jorden, med de problemene det medf\u00f8rer.<\/p>\n
Solflekkene lever ikke lenge. De kan v\u00e6re der noen uker. S\u00e5 forsvinner de.<\/p>\n
\u00abTelys\u00bb-eksplosjoner<\/p>\n
I motsetning til solflekkene, som det ikke finnes mange av og som heldigvis ikke oppst\u00e5r s\u00e5 ofte, bugner solen av sm\u00e5, kortvarige eksplosjoner.<\/p>\n
\u2013 De ser ut som sm\u00e5 telys som blusser opp og d\u00f8r ut etter tre til fem minutter, forteller Rebecca Nguyen.<\/p>\n
Hvis du kunne ha kommet n\u00e6r nok, ville du ha sett at de ikke var s\u00e5 sm\u00e5 likevel. \u00abTelysene\u00bb er 100 til 200 kilometer brede og 1000 til 2000 kilometer h\u00f8ye.<\/p>\n
I 1917 ble de beskrevet av den amerikanske astronomen Ferdinand Ellerman. Han kalte dem hydrogenbomber fordi han ved \u00e5 bruke spektralanalyse kunne se at de ene og alene inneholdt hydrogen. Navnet ble etter krigen endret til Ellerman-bomber.<\/p>\n
\u2013 De sm\u00e5 bombene p\u00e5 solen er mye vanligere enn vi hadde tenkt, forteller Mats Carlsson.<\/p>\n
Dette er sm\u00e5 flammer med stor betydning. Ellerman-bombene kan v\u00e6re n\u00f8kkelen til \u00e5 forst\u00e5 solens eksplosive natur.<\/p>\n
\u2013 Vi har lenge trodd at disse bombene bare fantes i aktive omr\u00e5der rundt solflekker, forteller Luc Rouppe van der Voort.<\/p>\n
\u2013 Men n\u00e5 vet vi at de ogs\u00e5 finnes i de stille delene av solen. Faktisk er det ansl\u00e5tt at det finnes rundt 750 000 slike Ellerman-bomber p\u00e5 solen til enhver tid.<\/p>\n
Selv om dette h\u00f8res mye ut, utgj\u00f8r de likevel bare en bitteliten del av soloverflaten.<\/p>\n
Institutt for teoretisk astrofysisk har kommet lengst i verden i \u00e5 forske p\u00e5 dette fenomenet.<\/p>\n
\u2013 Hva er det egentlig som skjer n\u00e5r en Ellermanbombe eksploderer?<\/p>\n
\u2013 Solens overflate er gjennomsyret av magnetfelt. Det hele er kaotisk. N\u00e5r to felt med motsatt polaritet, pluss og minus, kommer tett p\u00e5 hverandre, kan de plutselig koble seg sammen p\u00e5 nytt og danne nye magnetiske koblinger. Det frigj\u00f8r enorme mengder energi p\u00e5 kort tid.<\/p>\n
Da blir det plutselig veldig varmt. Ellermanbombene \u00f8ker temperaturen fra 6000 til et sted mellom 10 og 15 000 grader. Dette skjer n\u00e5r nye magnetfelt fra solens indre m\u00f8ter eksisterende felt og danner nye koblinger.<\/p>\n
\u2013 Det er teorier om at disse bidrar til oppvarmingen av koronaen, men de kan ikke forklare dette alene, presiserer Luc Rouppe van der Voort og legger til:<\/p>\n
\u2013 Disse sm\u00e5 eksplosjonene tar kanskje bort litt av det magnetiske stresset som bygges opp hele tiden. De virker som sm\u00e5 ventiler som tar bort noe av trykket. Dette er spekulasjon. Men vi mener at det m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5nn.<\/p>\n
![\"Det](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/sol_voort.jpg\")
Det er ansl\u00e5tt at det finnes rundt 750.000 Ellerman-bomber p\u00e5 solen til enhver tid, forteller Luc Rouppe van der Voort foran et bilde med Ellerman-bomber. Foto: \u00a0Yngve Vogt <\/p>\n
Uten Ellerman-bombene er sannsynligheten til stede for at soleksplosjonene hadde v\u00e6rt mye kraftigere.<\/p>\n
\u2013 Studier av Ellerman-bombene er en av de mange puslespillbrikkene for \u00e5 forst\u00e5 magnetfeltet p\u00e5 solen. Vi kan da lage bedre simuleringer av hvordan solmagnetismen fungerer. Det langsiktige m\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 forst\u00e5 hvordan store eksplosjoner oppst\u00e5r og hvorfor plasmaet fra solen blir sendt mot jorden. Vi vet ikke om vi kan forutsi soleksplosjoner ved \u00e5 studere disse bombene, men de gir oss en st\u00f8rre innsikt i hvordan de magnetiske rekoblingene skjer p\u00e5 solen, sier Luc Rouppe van der Voort.<\/p>\n
Selv fra verdens beste solteleskop er det umulig \u00e5 se disse bombene med det blotte \u00f8ye. De er s\u00e5 \u00absm\u00e5\u00bb at de bare fyller to, tre piksler i bildene.<\/p>\n
Nguyen har laget en metode som skal gj\u00f8re det mulig \u00e5 se s\u00e5 mange som mulig av dem, uten \u00e5 f\u00e5 med hendelser som ikke er Ellerman-bomber.<\/p>\n
\u2013 Jeg har utviklet denne algoritmen fra bunnen og tester ut nye kriterier for \u00e5 finne dem, forteller Rebecca Nguyen.<\/p>\n
Ellerman-bombene gjenkjennes p\u00e5 bildene fordi spektrallinjene av dem ser ut som en mustasje.<\/p>\n
\u2013 Vi tror at de oppst\u00e5r p\u00e5 samme m\u00e5te som soleksplosjoner i magnetfelt. Men det er ikke bekreftet enn\u00e5. Kanskje jeg finner ut av det. Det hadde v\u00e6rt g\u00f8y, sier Rebecca Nguyen.<\/p>\n
\u2013 Egentlig \u00f8nsker vi \u00e5 studere Ellerman-bombene hele tiden, for da kunne vi kanskje ha brukt dem til \u00e5 forutsi hvor store soleksplosjonene blir, tilf\u00f8yer Luc Rouppe van der Voort.<\/p>\n
Lydb\u00f8lger<\/p>\n
Som om dette ikke er nok, studerer astrofysikerne, i samarbeid med Max Planck-instituttet i den tyske byen G\u00f6ttingen, ogs\u00e5 lydb\u00f8lgene i solen. Studier av lydb\u00f8lger gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 et bilde av hvordan solen ser ut innenifra.<\/p>\n
Takket v\u00e6re lydb\u00f8lgene kan de m\u00e5le hvordan solen roterer, hastighet p\u00e5 gassbevegelsene og hvordan gassen fordeler seg. Dette faget kalles for helioseismologi.<\/p>\n
Lydb\u00f8lgene trenger ned i solen og blir s\u00e5 reflektert tilbake. N\u00e5r de kommer opp igjen, trenger de atter en gang ned i solen. P\u00e5 denne m\u00e5ten forflytter lydb\u00f8lgene seg rundt hele solen. De lydb\u00f8lgene som trenger lenger inn i solen enn de andre, har en annen frekvens enn de lydb\u00f8lgene som ikke trenger like langt ned.<\/p>\n
\u2013 Ved \u00e5 se p\u00e5 hvor mange ganger lydb\u00f8lgene har flyttet seg opp og ned rundt solen, f\u00e5r vi et bilde av hvor langt inn i solen de har v\u00e6rt. Observasjonene stemmer ikke overens med simuleringene. N\u00e5r noe ikke stemmer, m\u00e5 vi endre p\u00e5 modellene. Vi har noen ideer om hvorfor simuleringene ikke stemmer, poengterer Mats Carlsson.<\/p>\n
Nordpolen p\u00e5 solen<\/p>\n
Et av de store \u00f8nskene hans er observasjoner fra de to polene p\u00e5 solen. Solen roterer raskere ved ekvator enn p\u00e5 polene. Hos noen stjerner er det faktisk omvendt. Dette merkverdige fenomenet oppst\u00e5r bare p\u00e5 himmellegemer som best\u00e5r av gass. Det hadde blitt et eventyrlig kaos om det fantes steder p\u00e5 jorden der rotasjonshastigheten var annerledes enn resten av kloden v\u00e5r.<\/p>\n
ESA og NASA sender n\u00e5 satellitten Solar Orbiter opp i en h\u00f8yere vinkel for \u00e5 f\u00e5 observasjoner fra polene.<\/p>\n
Solteleskopet p\u00e5 La Palma<\/p>\n
For \u00e5 forst\u00e5 solen m\u00e5 forskerne studere den i detalj. Det gj\u00f8r de p\u00e5 toppen av et fjell p\u00e5 den ytterste av Kanari\u00f8yene, La Palma.<\/p>\n
Her ligger det svenske solteleskopet p\u00e5 2400 meters h\u00f8yde. Teleskopet er sytten meter h\u00f8yt. Diameteren p\u00e5 linsen er nesten \u00e9n meter.<\/p>\n
\u2013 Dette er verdens skarpeste solteleskop, forteller Luc Rouppe van der Voort.<\/p>\n
Lysstr\u00e5len g\u00e5r igjennom linsen og treffer et optikkbord med kamera og en rekke instrumenter.<\/p>\n
\u2013 Vi kan se detaljer ned til 70 kilometer p\u00e5 solens overflate. Det er som \u00e5 se en mynt p\u00e5 100 kilometers avstand.<\/p>\n
Hver piksel gir et bilde av en bredde p\u00e5 35 kilometer. Men de trenger et par piksler for \u00e5 f\u00e5 den oppl\u00f8sningen de beh\u00f8ver.<\/p>\n
\u2013 For \u00e5 forutsi om en solflekk vil f\u00f8re til en st\u00f8rre eksplosjon eller ei, m\u00e5 vi ha gode m\u00e5linger av magnetfeltet. P\u00e5 solobservatoriet f\u00e5r vi detaljerte bilder av magnetfeltene helt nederst i solatmosf\u00e6ren, sier Carlsson.<\/p>\n
Derimot kan de ikke bruke solteleskopet til \u00e5 studere magnetfeltet h\u00f8yere opp i atmosf\u00e6ren. Her kommer simuleringsmodellene inn. Da bruker de datamaskiner til \u00e5 beregne magnetfeltet.<\/p>\n
Men det er \u00e9n hake: V\u00e6ret. Problemet med landbaserte solteleskop er at forskerne er avhengige av solskinn.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r det f\u00f8rst er klarv\u00e6r og rolig atmosf\u00e6re, f\u00e5r vi fantastiske bilder. Men det er sjelden, sier Rebecca Nguyen.<\/p>\n
UiO-forskerne f\u00e5r bruke teleskopet 42 dager i \u00e5ret, fordelt p\u00e5 tre runder.<\/p>\n
\u2013 Sist gang var vi der i to uker. Vi hadde \u00e9n dag med fantastiske solforhold. De andre dagene var ikke like glamor\u00f8se. Vi sitter ofte og venter p\u00e5 at v\u00e6ret skal bli bedre, forteller hun.<\/p>\n
\u2013 Men \u00e9n time her og \u00e9n time der f\u00e5r vi fantastisk gode bilder, legger Luc Rouppe van der Voort til.<\/p>\n
Det er ikke nok at himmelen er skyfri. Atmosf\u00e6ren m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re stille og fri for turbulens. Luften kan best\u00e5 av bobler med ulik tetthet. Slikt forstyrrer lysb\u00f8lgene fra solen.<\/p>\n
\u2013 De beste forholdene er n\u00e5r atmosf\u00e6ren er fin og jevn, forteller Rebecca Nguyen.<\/p>\n
![\"Hvert](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/sol_arsrapport_2023_32-33.jpg\")
Hvert \u00e5r tilbringer astrofysikerne 42 dager p\u00e5 verdens beste solobservatorium, det svenske solobservatoriet p\u00e5 den ytterste av Kanari\u00f8yene, La Palma. Foto: \u00a0Luc Rouppe van der Voort M\u00e5linger fra rommet<\/p>\n
Heldigvis er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 observere solen fra verdensrommet. Men der er ikke oppl\u00f8sningen god nok til \u00e5 oppdage de sm\u00e5 Ellerman-bombene. Bare de store.<\/p>\n
\u2013 Hvis vi hadde klart \u00e5 bruke observasjoner fra rommet, kunne vi ha f\u00e5tt kontinuerlige bilder av disse bombene og dermed en st\u00f8rre forst\u00e5else av det store bildet, men dette har vi enn\u00e5 ikke f\u00e5tt til.<\/p>\n
Forskerne kombinerer bakkedata med observasjoner fra rommet. Satellitter som IRIS, SDO og Solar Orbiter gir kontinuerlige m\u00e5linger, men med lavere oppl\u00f8sning. Observasjonene fra satellittene er av ulike lag i solatmosf\u00e6ren. Ved \u00e5 koble sammen bildene f\u00e5r de et mer helhetlig bilde.<\/p>\n
Forskningen til Luc Rouppe van der Voort er f\u00f8rst og fremst \u00e5 sammenligne bilder fra solteleskopet og ulike satellitter for \u00e5 kunne studere de minste detaljene p\u00e5 solen.<\/p>\n
De bruker observasjonene til \u00e5 forbedre modellene og modellene til \u00e5 forst\u00e5 bedre hva de observerer.<\/p>\n
\u2013 Vi mangler en del fysikk i modellene v\u00e5re.<\/p>\n
Og vi er dessuten n\u00f8dt til \u00e5 forenkle dem, sier Luc Rouppe van der Voort.<\/p>\n
35 ganger raskere<\/p>\n
Soleksplosjoner og det som skjer i koronaen, skjer raskt. Da trengs det raske observasjoner. I den japanske Hinode-satellitten m\u00e5les spekteret. Problemet er at det tar en halv time \u00e5 generere ett bilde.<\/p>\n
N\u00e5 skal NASA og ESA skyte opp en ny satellitt, kalt MUSE, som kan ta bildene 35 ganger raskere enn i dag. Da kan UiO-forskerne f\u00e5 langt mer detaljerte bilder fra soleksplosjoner. De utvikler n\u00e5 metoder med maskinl\u00e6ring for at MUSE skal kunne registrere observasjonene s\u00e5 raskt som mulig.<\/p>\n
Matematiske modeller<\/p>\n
Som om dette ikke er nok, har astrofysikerne laget en gigantisk simuleringsmodell av den \u00f8vre delen av solen, mens det franske instituttet CEA har en modell av den indre delen. Forskerne er n\u00e5 i ferd med \u00e5 koble disse to modellene sammen. Det er langt vanskeligere enn du kanskje aner. Begge modellene krever enorme mengder tungregning.<\/p>\n
De klarer n\u00e5 \u00e5 beregne hva som skjer i solen i sanntid. Det betyr at det enorme dataprogrammet deres trenger en time p\u00e5 \u00e5 beregne hva som skjer i solen i l\u00f8pet av en times tid. Dette h\u00f8res kanskje tilforlatelig ut, men en solsyklus er p\u00e5 elleve \u00e5r. Og som du sikkert skj\u00f8nner: Det er litt upraktisk \u00e5 bruke elleve \u00e5r p\u00e5 \u00e5 beregne hva som skjer i solen i l\u00f8pet av elleve \u00e5r. For \u00e5 \u00f8ke simuleringshastigheten er en av l\u00f8sningene deres \u00e5 ha ulike tidsskalaer i modellen. Endringer p\u00e5 overflaten skjer raskt, mens endringene inne i solen g\u00e5r sakte.<\/p>\n
\u2013 M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 forst\u00e5 hvordan magnetfeltet fungerer i solen og i astrofysisk plasma. Det samme fenomenet skjer i andre stjerner. Og i n\u00f8ytronstjerner og svarte hull. Vi kan derfor bruke solen som et laboratorium til \u00e5 forst\u00e5 andre stjerner og andre prosesser i universet, sier Luc Rouppe van der Voort.<\/p>\n
Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Apollon<\/a><\/p>\n
![\"Styreleder](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/IMG_9638.jpg\")
<\/p>\n