{"id":159770,"date":"2026-02-10T14:25:59","date_gmt":"2026-02-10T14:25:59","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/159770\/"},"modified":"2026-02-10T14:25:59","modified_gmt":"2026-02-10T14:25:59","slug":"nar-vi-forsoker-a-snakke-om-co2-utslipp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/159770\/","title":{"rendered":"N\u00e5r vi fors\u00f8ker \u00e5 snakke om CO2-utslipp"},"content":{"rendered":"<p class=\"text-md pt-2 pb-8 mb-3 text-base border-b border-brandNeutral-900 dark:border-brandNeutral-100\">Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no.<\/p>\n<p>Det er generelt bred enighet om at verdens CO2-utslipp skal ned. Norge og andre land har satt seg nasjonale m\u00e5l, og tallfesting for kutt av klimagasser i Norge kom f\u00f8rste gang ved Kyoto-protokollen i 1997. Siden den gang har ambisjonene \u00f8kt, og innen 2030 skal Norge kutte sine klimagassutslipp med minst 55 prosent sammenlignet med 1990.<\/p>\n<p>Rapporterte CO2-utslipp fra et enkelt land, er den totale mengden CO2-som slippes ut innenfor landets geografiske grenser. Men det er ulike modeller, framskrivinger og scenarioer.<\/p>\n<p>Tidvis kan det v\u00e6re et samr\u00f8re mellom modeller om fremtiden, og observasjoner og empiri om hva som faktisk har skjedd. Denne teksten handler om det siste og fors\u00f8ker \u00e5 si noe om globale CO2-utslipp slik de er og har v\u00e6rt, og hva vi kanskje kan l\u00e6re fra dette.<\/p>\n<p>Globale og nasjonale utslipp<\/p>\n<p>I f\u00f8lge Global Carbon Project \u00f8kte CO2-utslippene i verden med nye 1,1 prosent i 2025, og til nye h\u00f8yder fra tidligere \u00e5r. Det \u00f8ker blant annet i Kina, India, USA og i Europa.<\/p>\n<p>Figuren under\u00a0viser mengde CO2-for Kina, India og Norge fra 1750 til 2024. Den viser at Kina hadde et utslipp p\u00e5 nesten 12 milliarder tonn CO2 i 2024. Det er det samme som 12 gigatonn, eller 12.000.000.000 tonn, og det \u00f8ker.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" width=\"664\" class=\" cursor-pointer w-full sm:w-auto\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/annual-co2-emissions-per-country.png\"  alt=\"Figur som viser \u00e5rlige CO2 utslipp i Kina, India og Norge fra 1750 og til i dag Illustrasjon: \u00a0Our World in Data\" loading=\"lazy\"\/>Figur som viser \u00e5rlige CO2 utslipp i Kina, India og Norge fra 1750 og til i dag Illustrasjon: \u00a0Our World in Data <\/p>\n<p>V\u00e5re norske utslipp viser en flat strek nederst i figuren. If\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) hadde Norge et utslipp p\u00e5 44,6 millioner tonn CO2-(ekvivalenter) i 2024, en <a href=\"https:\/\/www.ssb.no\/natur-og-miljo\/forurensning-og-klima\/statistikk\/utslipp-til-luft\/artikler\/klimagassene-13-prosent-lavere-enn-i-1990\" target=\"_blank\" rel=\"noopener nofollow\">nedgang<\/a>\u00a0p\u00e5 4 prosent fra \u00e5ret f\u00f8r.<\/p>\n<p><a class=\"group clear-both w-full !no-underline my-8 sm:my-12 bg-stone-50 dark:bg-brandStone-700 dark:text-brandNeutral-100 flex items-stretch flex-nowrap\" href=\"https:\/\/www.tu.no\/artikler\/gigantfeltet-i-nordsjoen-har-na-storst-utslipp-pa-sokkelen\/560796\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><img decoding=\"async\" class=\" object-cover h-full w-full transition-transform duration-700 ease-in-out group-hover:scale-[1.05] will-change-transform\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/1770733558_190_original.jpg\"  alt=\"Statfjord-feltet er det st\u00f8rste feltet p\u00e5 norsk sokkel noensinne, men har produsert siden 1979, og det er n\u00e5 kun snakk om \u00e5 hente de siste mulige restene ut fra feltet. Samtidig er det det st\u00f8rste utslippspunktet p\u00e5 sokkelen. \" loading=\"lazy\"\/><\/p>\n<p>Les ogs\u00e5:<\/p>\n<p class=\"group-hover:underline text-brandNeutral-900 dark:text-brandNeutral-100 mt-2 text-base sm:text-xl leading-5 sm:leading-6 font-bold\">Gigantfeltet har st\u00f8rst utslipp \u2013 skal fortsette i 15 \u00e5r til<\/p>\n<p><\/a><\/p>\n<p>Norge st\u00e5r for omkring 0,1 prosent av verdens CO2-utslipp. Kina er et stort land med stor befolkning, men p\u00e5 tross av dette har Kina st\u00f8rre utslipp per innbygger enn Norge.<\/p>\n<p>Ute av syne og ute av sinn?<\/p>\n<p>Kina har overtatt mye av industri og produksjon av slikt vi i vesten vil ha, men ikke vil lage selv. Produksjon av mange varer som eksporteres til resten av verden \u2013 ogs\u00e5 til Norge \u2013 skjer i Kina. Slik aktivitet og tilh\u00f8rende kraftbehov f\u00f8rer til h\u00f8yt CO2-utslipp.<\/p>\n<p>Vi skal ikke bebreide Kina for h\u00f8ye CO2-utslipp: De dekker v\u00e5r ettersp\u00f8rsel. De produserer og vi importerer. Tall fra SSB viser at det er Kina vi importerer mest fra, og har <a href=\"https:\/\/www.ssb.no\/utenriksokonomi\/utenrikshandel\/statistikk\/utenrikshandel-med-varer\" target=\"_blank\" rel=\"noopener nofollow\">st\u00f8rst<\/a> negativ handelsbalanse med (m\u00e5lt i verdi).<\/p>\n<p>Om man justerte de globale utslippene for handel, ville Europa og Norge fremst\u00e5 som <a href=\"https:\/\/ourworldindata.org\/consumption-based-co2\" target=\"_blank\" rel=\"noopener nofollow\">netto import\u00f8rer<\/a> av CO2.<\/p>\n<p>Hva virker virkelig?<\/p>\n<p>Siden 1990 har Norge har kuttet 13 prosent i sine <a href=\"https:\/\/www.miljodirektoratet.no\/ansvarsomrader\/klima\/klimagasser-utslippstall-regnskap\/norske-utslipp-og-opptak-av-klimagasser\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener nofollow\">CO2-utslipp<\/a>. P\u00e5 tross av v\u00e5re bestrebelser, \u00f8ker alts\u00e5 utslippene globalt. Det vi driver med virker alts\u00e5 s\u00e5nn passe i nasjonal skala, og enda mindre globalt.<\/p>\n<p>Heller enn \u00e5 bruke mye tid og innsats p\u00e5 tidvis snodige tiltak (for eksempel el-busser, b\u00e5de her og der, og ikke minst i Finnmark p\u00e5 vinteren), burde vi heller brukt mer tid p\u00e5 \u00e5 diskutere hvordan de virkelig store utslippene i verden kuttes?<\/p>\n<p>Kan eksport av norsk og vestlig industri og teknologi bidra, hvis det da blir noe igjen av den?<\/p>\n<p>Kanskje like viktig som hva vi gj\u00f8r, er hvordan vi gj\u00f8r det. N\u00e5r vi i lille og rike Norge klarer \u00e5 krangle s\u00e5 mye om v\u00e5re utslipp, for eksempel p\u00e5 Melk\u00f8ya, og sliter med enighet hvordan utslippene skal beregnes og hvilket ansvar vi skal p\u00e5legge oss selv, n\u00e5r lokale uenigheter tar av, hvordan tror vi at det fra slikt kan komme noe som bidrar til kutt i globale CO2-utslipp, noe som virkelig monner i en stadig mer polarisert verden?\u00a0<\/p>\n<p><a class=\"group clear-both w-full !no-underline my-8 sm:my-12 bg-stone-50 dark:bg-brandStone-700 dark:text-brandNeutral-100 flex items-stretch flex-nowrap\" href=\"https:\/\/www.tu.no\/artikler\/india-og-eu-dette-betyr-alle-avtalers-mor-for-klimaet\/567516\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><img decoding=\"async\" class=\" object-cover h-full w-full transition-transform duration-700 ease-in-out group-hover:scale-[1.05] will-change-transform\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/P-068826_00-35_01-ORIGINAL-970493.jpg\"  alt=\"Indias visepresident Chandrapuram Ponnusami Radhakrishnan, EU-r\u00e5dets president Ant\u00f3nio Costa, Indias president Droupadi Murmu, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Indias statsminister Narendra Modi.\" loading=\"lazy\"\/><\/p>\n<p>Les ogs\u00e5:<\/p>\n<p class=\"group-hover:underline text-brandNeutral-900 dark:text-brandNeutral-100 mt-2 text-base sm:text-xl leading-5 sm:leading-6 font-bold\">India\/EU-avtalen: Dette betyr \u00aballe avtalers mor\u00bb for klimaet<\/p>\n<p><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no. Det er generelt bred enighet om&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":159771,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[12],"tags":[20,21,17205,37,382,24,25,15,1514,22,23,1486,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":["post-159770","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-verden","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-co2-utslipp","tag-debatt","tag-energi","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-headlines","tag-klima","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-melkoya","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-overskrifter","tag-top-stories","tag-topstories","tag-verden","tag-world","tag-world-news","tag-worldnews"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116046802667183104","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/159770","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=159770"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/159770\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/159771"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=159770"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=159770"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=159770"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}