<\/p>\n
\n<\/ul>\n
Alts\u00e5 seks prosentpoeng h\u00f8yere vekst. Andre netteiere rapporterer om lignende tall. La oss oversette dette til energimengde.<\/p>\n
En \u00abliten Melk\u00f8ya\u00bb<\/p>\n
Totalt str\u00f8mforbruk for husholdninger og fritidsboliger i fjor var 40,6 TWh.
Dersom hele dette forbruket hadde hatt Norgespris, og vi forutsetter om lag 10\u00a0prosent h\u00f8yere forbruk i 2026 blant annet som f\u00f8lge av vedvarende kaldt vinterv\u00e6r, ville \u00f8kt ettersp\u00f8rsel som f\u00f8lge av Norgespris alene utgjort 2,5 TWh p\u00e5 ett \u00e5r.<\/p>\n
Det er alts\u00e5 ikke langt unna en \u00abliten Melk\u00f8ya\u00bb i \u00e5rlig kraftbehov.<\/p>\n
N\u00e5r vi fjerner incentivene til \u00e5 spare str\u00f8m, s\u00e6rlig i perioder med kulde, h\u00f8yt forbruk og h\u00f8ye priser, f\u00e5r det konsekvenser.<\/p>\n
Ikke i teorien, men i faktisk kraftbehov. Det mest alvorlige er at forbruks\u00f8kningen er st\u00f8rst akkurat n\u00e5r vi trenger kraften mest. P\u00e5 dagene og timene med h\u00f8yest forbruk og h\u00f8yest pris. Konsekvensene er nesten p\u00e5 niv\u00e5 med Melk\u00f8ya.<\/p>\n
Syretesten for Norgespris<\/p>\n
Det paradoksale er dette:<\/p>\n
De samme menneskene som omtaler Melk\u00f8ya som symbolpolitikk, bidrar gjennom Norgespris til en tilsvarende \u00f8kning i ettersp\u00f8rsel, og dermed et un\u00f8dvendig h\u00f8yt str\u00f8mforbruk.<\/p>\n
Kraftdebatten blir ikke bedre av \u00e5 diskutere enkeltprosjekter, mens vi samtidig overser virkemidlene som faktisk driver volumene.<\/p>\n
Allerede i januar pekte jeg p\u00e5 at kulde, h\u00f8yt forbruk og svekkede pris-insentiver ville bli syretesten for Norgespris. Tallene vi n\u00e5 ser, tyder p\u00e5 at testen er i ferd med \u00e5 gi et tydelig svar.<\/p>\n
Sm\u00e5 grep i forbruk og bedre insentiver i de mest pressede timene kan gi plass til forbruk tilsvarende flere Melk\u00f8ya.<\/p>\n
Innlegget ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Linkedin. Gjengis med tillatelse fra skribenten.<\/p>\n