{"id":162324,"date":"2026-02-13T09:09:01","date_gmt":"2026-02-13T09:09:01","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/162324\/"},"modified":"2026-02-13T09:09:01","modified_gmt":"2026-02-13T09:09:01","slug":"mange-bor-gire-opp-sparingen-nar-de-snart-er-pensjonister-ett-enkelt-grep-kan-mangedoble-sparepengene-dine-enten-du-er-55-62-eller-67-ar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/162324\/","title":{"rendered":"Mange b\u00f8r gire opp sparingen n\u00e5r de snart er pensjonister. Ett enkelt grep kan mangedoble sparepengene dine \u2013 enten du er 55, 62 eller 67 \u00e5r."},"content":{"rendered":"

– Mange f\u00f8rpensjonister og pensjonister har en altfor forsiktig spareprofil, fastsl\u00e5r Hallgeir Kvadsheim, \u00f8konomiekspert og programleder i \u00abLuksusfellen\u00bb.<\/p>\n

– De velger lav risiko p\u00e5 den frie sparingen, selv om de skal spare disse pengene i mange \u00e5r til. Husk at det meste av pensjonen din forvaltes med veldig lav risiko.<\/p>\n

Folketrygden, som er den store grunnmuren i pensjonssparingen, er n\u00e6rmest en garantert obligasjon, p\u00e5peker han.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Spis dette: – Samme effekt som Ozempic!<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Det er en ganske sikker plassering som under opptjeningen justeres med l\u00f8nnsvekst. Man er i stor grad frikoblet fra b\u00f8rs, aksjemarkedet, Trump og alt annet som skjer i verden.<\/p>\n

Jobber du i privat sektor, b\u00f8r du ta h\u00f8yde for den s\u00e5kalte \u00abpensjonsknekken\u00bb ved fylte 77, n\u00e5r innskuddspensjonen g\u00e5r tom og pensjonsniv\u00e5et synker betraktelig. 1 million offentlige ansatte har p\u00e5 sin side livsvarig jobbpensjon, men pensjonskassene velger lav risiko for \u00e5 kunne garantere pensjonen.<\/p>\n

– I den lille biten som du sparer selv til deg selv, kan du derfor ta mye h\u00f8yere risiko enn du kanskje tenker er naturlig, sier Kvadsheim.<\/p>\n

Er det bare et par \u00e5r til du skal ta ut pengene, b\u00f8r du v\u00e6re litt forsiktig \u2013 men det gjelder uavhengig om du er 40 \u00e5r eller 70 \u00e5r, mener han.<\/p>\n

– Selv om du er blitt pensjonist, skal du kanskje ha sparepengene st\u00e5ende i aksjemarkedet i mange \u00e5r. Da er det ingen grunn til \u00e5 ta ned risikoen enn\u00e5.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u00d8KONOMIEKSPERT: Hallgeir Kvadsheim. Foto: John Terje Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Offensiv sparing\t<\/p>\n

Dagbladet har bedt Kvadsheim og to andre spareeksperter om \u00e5 anbefale en offensiv sparestrategi for en 55-\u00e5ring, en 62-\u00e5ring og en 67-\u00e5ring.<\/p>\n

Bel\u00f8pet de skal investere: 100 000 kroner. Pengene skal ikke r\u00f8res f\u00f8r etter fylte 77 \u00e5r.<\/p>\n

– Hvis du velger en offensiv strategi, m\u00e5 du ikke bli skremt hvis markedene plutselig faller med 40 prosent. Det er viktig \u00e5 kunne st\u00e5 i det, og klarer du ikke det, b\u00f8r du heller velge noe tryggere, sier Kvadsheim.<\/p>\n

55-\u00e5ringen:\t<\/p>\n

– Her ville jeg valgt 100 prosent aksjefond hele veien, fram til kanskje fem \u00e5r f\u00f8r du skal ta pengene ut.\u00a0<\/p>\n

Det spiller ingen rolle om du er 25 eller 55 \u00e5r, Kvadsheim ville uansett ha g\u00e5tt for en pakke med 70 prosent globalt indeksfond og 15 prosent framvoksende markeder.\u00a0<\/p>\n

– Det resterende kan du enten ha i et godt, norsk aktivt aksjefond eller aller helst et globalt SMB-fond. Da har du en veldig god spredning av aksjepengene dine over veldig mange ulike markeder.<\/p>\n

62-\u00e5ringen:\t<\/p>\n

Ogs\u00e5 denne aldersgruppa kan bruke den samme \u00abgrunnmuren\u00bb som over.<\/p>\n

– Du har 15 \u00e5r med sparing foran deg, og i de ti f\u00f8rste b\u00f8r du spare med 100 prosent aksjer. Ta ned risikoen ved 72 \u00e5r, det vil si at du bytter noen av aksjefondene med det som kalles rentefond n\u00e5r det n\u00e6rmer seg uttak.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sprudlende favoritter: – Usl\u00e5elig!<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Velg gjerne en kombinasjon av likviditetsfond og globale obligasjonsfond, det har bankene ofte gode tilbud p\u00e5.<\/p>\n

Start ogs\u00e5 gjerne med rentefondene n\u00e5r du skal ta ut av sparingen din, r\u00e5der han.<\/p>\n

– Det er litt enklere \u00e5 f\u00e5 gjort, rett og slett, og det gir mer likviditet.<\/p>\n

67-\u00e5ringen:\t<\/p>\n

For den som er 67 \u00e5r og \u00abbare\u00bb har ti \u00e5rs sparehorisont, er det lurt \u00e5 velge en 80-20-variant, det vil si at du sparer 80 prosent i aksjefond og 20 prosent i rentefond.<\/p>\n

– Fem \u00e5r f\u00f8r pengene skal tas ut, kan du ta ned risikoen ved \u00e5 \u00f8ke andelen med rentefond, sier han.<\/p>\n

To tredeler av aksjefondene dine b\u00f8r v\u00e6re i et global indeksfond, og den siste tredelen i en miks av framvoksende markeder, global SMB og kanskje Norge.<\/p>\n

– Jeg er b\u00e5de litt for og imot \u00e5 ha norske aksjefond med i miksen. Da legger du jo strengt tatt flere egg i \u00e9n kurv, i og med at du er nordmann med pensjoner og bankrente i Norge. Men n\u00e5 har jo norske aksjefond v\u00e6rt fryktelig gode lenge, og nordmenn har en tendens til \u00e5 ville ha noen penger her som de kjenner selskapene det investeres i.<\/p>\n

Selv om du er blitt pensjonist, skal du kanskje ha sparepengene st\u00e5ende i aksjemarkedet i mange \u00e5r.<\/p>\n

Hallgeir Kvadsheim<\/p>\n

– Skal du gj\u00f8re det veldig enkelt for deg selv, kan du ha alt i et globalt indeksfond. Men s\u00f8rg i s\u00e5 fall for \u00e5 inkludere framvoksende markeder, som Kina, Taiwan og S\u00f8r-Korea.<\/p>\n

For mange er trolig alternativet til aksjesparing \u00e5 la pengene st\u00e5 p\u00e5 sparekonto i banken, tror Kvadsheim.<\/p>\n

– Velger du aksjemarkedet, kan du nok forvente \u00e5 f\u00e5 en realavkastning p\u00e5 det mangedobbelte av hva du f\u00e5r i banken p\u00e5 22 \u00e5r.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Pensjonstest: Da b\u00f8r du g\u00e5 av<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

100 prosent aksjer\t<\/p>\n

– Du b\u00f8r v\u00e6re ganske offensiv selv n\u00e5r du passerer 67 \u00e5r. Statistisk sett har du fremdeles 20 \u00e5r igjen med utbetalinger, og da er det greit \u00e5 ta risiko. Brede fond, god spredning og risikodisiplin er n\u00f8kkelen for \u00e5 klare \u00e5 holde seg til planen.<\/p>\n

Det sier Mads Johannesen, r\u00e5dgiver og aksjeekspert i Clairon. Han har tro p\u00e5 denne investeringsstrategien for de tre aldersgruppene:<\/p>\n

55-\u00e5ringen:\t<\/p>\n

Her ville han plassert hoveddelen i aksjemarkedet. Tidshorisonten er fortsatt lang nok til \u00e5 t\u00e5le betydelige svingninger. Et globalt aksjefond, gjerne kombinert med et bredt norsk eller nordisk fond, gir god eksponering mot vekst. Eventuelt kan man supplere med et temafond eller et aktivt forvaltet aksjefond for \u00e5 \u00f8ke avkastningspotensialet.\u00a0<\/p>\n

– For en p\u00e5 55 \u00e5r, kan det absolutt forsvares \u00e5 ha 100 prosent aksjer, sier han.<\/p>\n

62-\u00e5ringen:\t<\/p>\n

Denne gruppa b\u00f8r fortsatt v\u00e6re tydelig investert i aksjer, men med litt mer balanse, mener han.\u00a0<\/p>\n

– Jeg ville valgt en kombinasjon av globale aksjefond og et kombinasjonsfond med noe renteandel. Rundt 60\u201370 prosent aksjer gir fortsatt en god risikoprofil, samtidig som man reduserer risikoen for \u00e5 bli hardt rammet av et b\u00f8rsfall rett f\u00f8r eller tidlig i pensjonsfasen.<\/p>\n

Til 62-\u00e5ringen anbefaler Johannesen et kombinasjonsfond, og trekker s\u00e6rlig Alfred Berg Optimal, som har hatt en avkastning p\u00e5 19 prosent siste \u00e5ret.<\/p>\n

– G\u00e5 for et fond som gir deg godt og vel 75 prosent aksjeeksponering, og resten i renter. Da er du faktisk litt mer offensiv enn Oljefondet, som ligger p\u00e5 ca. 70-30 prosent aksjer og renter. Samtidig har du 25 prosent renter eller kontanter, og det gj\u00f8r at du hele tida er litt beskyttet mot store svingninger.<\/p>\n

Han legger til:<\/p>\n

– Alternativt kan du kj\u00f8re \u00abb\u00e5nn pinne\u00bb og ha 100 prosent aksjer helt fram. Og det er ikke n\u00f8dvendigvis dumt. Du har levealdersstatistikken p\u00e5 din side, og b\u00f8r egentlig g\u00e5 motsatt vei enn pensjonsleverand\u00f8rene gj\u00f8r n\u00e5r de nedjusterer risikoen for denne aldersgruppa.<\/p>\n

67-\u00e5ringen:\t<\/p>\n

Selv om pensjonsalderen n\u00e6rmer seg, er det viktig \u00e5 huske at pengene ofte skal vare i mange \u00e5r framover.\u00a0<\/p>\n

– Her ville jeg fortsatt hatt en betydelig andel i aksjer, men mer kontrollert. Et godt kombinasjonsfond eller en miks av aksjefond og rentefond kan v\u00e6re fornuftig. For eksempel 50-55 prosent aksjer, resten i rente- og h\u00f8yrentefond for \u00e5 dempe svingningene.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Duell: Hyllet nykommer mot bestselger<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Selv om du g\u00e5r av med pensjon. skal du fortsatt statistisk leve 20 \u00e5r til. Det rettferdiggj\u00f8r at du fortsatt b\u00f8r v\u00e6re i aksjemarkedet.<\/p>\n

Til 67-\u00e5ringen ville Johannesen kj\u00f8pt et s\u00e5kalt absolutt-fond, der m\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 positiv avkastning, uansett om b\u00f8rsen g\u00e5r opp eller ned.<\/p>\n

– Dette er fond som har 75 prosent aksjer, 13 prosent obligasjoner og litt mer kontanter. Et eksempel er Vibrand Absolutt A, et offensivt kombinasjonsfond som har gitt 20 prosent avkastning det siste \u00e5ret. Det er veldig bra, sier han.<\/p>\n

Selv en som har fylt 67, b\u00f8r ta ganske h\u00f8y risiko, mener han.<\/p>\n

I 2024 hadde 67-\u00e5ringer, uavhengig av kj\u00f8nn, en forventet gjenst\u00e5ende levetid p\u00e5 19 \u00e5r, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.<\/p>\n

– Du kan alts\u00e5 regne med \u00e5 leve til du blir minst 86 \u00e5r. Da har du nesten 20 \u00e5r med sparing foran deg, og det er lang tid i aksjemarkedet.<\/p>\n

Velger du \u00e5 ta ut deler av pengene underveis, b\u00f8r du likevel beholde investeringsstrategien for \u00e5 sikre avkastning p\u00e5 de gjenst\u00e5ende verdiene dine.<\/p>\n

– Husk at pengene ofte skal utbetales over mange \u00e5r. Da gj\u00f8r du lurt i \u00e5 fortsette \u00e5 skape verdier av det du har. Ikke g\u00e5 i den fella at du bare satser p\u00e5 trygge renteplasseringer p\u00e5 alt n\u00e5r du begynner \u00e5 ta ut av aksjemarkedet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n AKSJEEKSPERT: Mads Johannesen. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Sjudobler bel\u00f8pet\t<\/p>\n

Fordi vi lever lenger enn f\u00f8r, er vi n\u00f8dt til \u00e5 ta mer risiko med sparepengene, mener Johannesen.<\/p>\n

– Alt blir bare dyrere og dyrere. Skal man klare \u00e5 holde tritt med inflasjonen, m\u00e5 man rett og slett kj\u00f8re litt ekstra p\u00e5 i aksjemarkedet.<\/p>\n

T\u00f8r du \u00e5 v\u00e6re litt offensiv i sparingen, vil du kunne mangedoble bel\u00f8pet p\u00e5 100 000 kroner \u2013 selv uten flere innskudd.<\/p>\n

Johannesen har regnet p\u00e5 hvor mye bel\u00f8pet p\u00e5 100 000 vil kunne \u00f8ke i de 15 \u00e5rene fra 55 til 77 \u00e5r, hvis man ikke setter inn mer penger i fondssparingen:<\/p>\n

Han tar utgangspunkt i en inflasjonsjustert avkastning p\u00e5 9,5 prosent, som er et konservativt anslag, mener han.<\/p>\n

Etter 22 \u00e5r er de 100 000 kronene blitt til hele 736 395 kroner.<\/p>\n

– Det gir deg 7,3 ganger mer penger, for \u00e5 si det enkelt. Det er jo ikke verst.<\/p>\n

Hvis 55-\u00e5ringen sparer i ytterligere tre \u00e5r uten \u00e5 r\u00f8re pengene \u2013 til fylte 80 \u00e5r \u2013 med en avkastning p\u00e5 10 prosent, er de 100 000 kronene blitt til 1 083 471 kroner.<\/p>\n

– Samme sparebel\u00f8p i bank, med en snittrente p\u00e5 3 prosent, blir totalt 185 000 kroner.<\/p>\n

Sparer du i et kombinasjonsfond med 8 prosent rente i 15 \u00e5r, i \u00e5rene 62 til 77 \u00e5r, vil du sitte igjen med 339 974 kroner.<\/p>\n

– Skulle du spart i bank, hadde du bare f\u00e5tt 144 830 kroner. Med andre ord dobler du bel\u00f8pet bare ved \u00e5 sette pengene i et kombinasjonsfond i stedet for bank.<\/p>\n

Det gir deg 7,3 ganger mer penger, for \u00e5 si det enkelt. Det er jo ikke verst.<\/p>\n

Mads Johannesen<\/p>\n

Og hva med 67-\u00e5ringen, som bare har ti \u00e5r igjen til 77 \u00e5r, hva kan vedkommende forvente?<\/p>\n

Ti \u00e5rs sparing i et kombinasjonsfond med 8,5 prosent avkastning vil gi 226 098 kroner.<\/p>\n

– Du vil doble pengene og vel s\u00e5 det ved \u00e5 spare i aksjefond i stedet for i bank. Jo mer risiko du tar, desto bedre, selvf\u00f8lgelig. Og s\u00e5 handler det jo ogs\u00e5 om \u00abtiming\u00bb. Men etter ti \u00e5r i bank, vil bel\u00f8pet p\u00e5 100 000 bare utgj\u00f8re 128 000 kroner, s\u00e5 forskjellen blir stor uansett \u2013 ogs\u00e5 uten ytterligere innskudd.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

K\u00e5ring: \u00c5rets lag i 2. divisjon<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

2,2 millioner kroner\t<\/p>\n

Setter du inn m\u00e5nedlige innskudd i tillegg, blir forskjellen enda st\u00f8rre.<\/p>\n

– La oss si at du setter inn 1500 kroner i m\u00e5neden p\u00e5 de ti \u00e5rene med 8,5 prosent avkastning. Da har du investert til sammen 280 000 kroner. Etter ti \u00e5r i aksjemarkedet, sitter du igjen med 505 272 kroner. I bank: 332 390 kroner.<\/p>\n

Hvis du som 55-\u00e5ring setter inn 2000 kroner hver m\u00e5ned fram til 67 \u00e5r, har du investert 388 000 kroner. Etter 12 \u00e5r i fond med 9,5 prosent avkastning utgj\u00f8r summen 854 460 kroner.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

M\u00e5 dele sparepengene med eksen<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Lar du lar pengene st\u00e5 fram til 77 \u00e5r, men ikke sparer mer, sitter du igjen med 2,2 millioner kroner, if\u00f8lge Johannesens beregninger.<\/p>\n

– Da har du p\u00e5 mange m\u00e5ter forandret livet ditt, vil jeg p\u00e5st\u00e5, sier han.<\/p>\n

Klarer du \u00e5 spare litt penger hver m\u00e5ned, merker du godt den s\u00e5kalte rentes-rente- effekten, alts\u00e5 den akkumulerende avkastningen p\u00e5 et investeringsbel\u00f8p.<\/p>\n

Ogs\u00e5 ved \u00e5 spare et s\u00e5 lavt bel\u00f8p som 500 kroner i m\u00e5neden, vil resultatet f\u00e5 en enorm innvirkning p\u00e5 din \u00f8konomi som pensjonist, p\u00e5peker han.<\/p>\n

– Kraften i \u00e5 sette sparingen p\u00e5 autopilot, er ekstremt sterk. Klarer du \u00e5 sette bare litt penger inn i aksjemarkedet her m\u00e5ned, vil rentes-rente-effekten f\u00e5 veldig stor betydning for sparepengene dine.<\/p>\n

V\u00e5ge \u00e5 ta risiko\t<\/p>\n

– For \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomisk handlingsrom ogs\u00e5 etter fylte 77 \u00e5r m\u00e5 man tenke lenger enn tradisjonell pensjonsalder, sier Joar Hagatun, portef\u00f8ljeforvalter i Kron.<\/p>\n

– For mange betyr det at sparepengene f\u00e5r 10\u201320 \u00e5rs horisont, selv om man allerede er i 60-\u00e5rene. Med s\u00e5 lang tidshorisont er aksjer fortsatt den viktigste kilden til avkastning.<\/p>\n

T\u00e5ler du svingninger, kan en h\u00f8y aksjeandel passe i alle aldersgrupper – ogs\u00e5 n\u00e5r man n\u00e6rmer seg 77 \u00e5r, mener han.<\/p>\n

– Det gjelder s\u00e6rlig n\u00e5r man tar med at de fleste vil motta pensjon fra folketrygden livet ut. Den kan i praksis ses p\u00e5 som et rentefond med ekstremt lav risiko.<\/p>\n

N\u00e5r en stor del av inntekten er s\u00e5 trygg, t\u00e5ler sparepengene som skal supplere dette betydelig aksjerisiko.<\/p>\n

– Den st\u00f8rste risikoen for mange eldre er derfor ikke b\u00f8rsfall, men \u00e5 investere for forsiktig og ende med for lav avkastning over tid, sier han og legger til:<\/p>\n

– Folk har tapt milliarder i avkastning p\u00e5 \u00e5 ha langsiktige penger p\u00e5 bankkonto. Og det i seg selv gir jo en risiko for ikke \u00e5 f\u00e5 ut potensialet av pensjonssparingen sin.<\/p>\n

Den st\u00f8rste risikoen for mange eldre er derfor ikke b\u00f8rsfall, men \u00e5 investere for forsiktig.<\/p>\n

Joar Hagatun<\/p>\n

Hagatun har satt opp eksempler p\u00e5 hvordan 100 000 kroner kan investeres offensivt for de tre aldersgruppene, med m\u00e5l om ekstra forbruk etter 77 \u00e5r.<\/p>\n

For alle de tre aldersgruppene ville han valgt:<\/p>\n