I juni var solenergi for f\u00f8rste gang i historien den st\u00f8rste str\u00f8mkilden i EU, if\u00f8lge tankesmien Ember. \u201cSeieren\u201d var imidlertid med knapp margin: 22,1 prosent mot 21,8 prosent for kjernekraft.<\/p>\n
\u00d8kningen i solenergi var hele 22 prosent sammenlignet med samme m\u00e5ned i fjor, og if\u00f8lge analytikerteamet skyldtes fremgangen i hovedsak kontinuerlig utbygging av solkraftanlegg i kombinasjon med perioder med h\u00f8ye temperaturer og mye sol.<\/p>\n
De store sesongsvingningene fra solcelleanlegg har v\u00e6rt gjenstand for kritikk, og de to siste vintrene har solkraftproduksjonen i EU p\u00e5 det laveste utgjort kun tre\u2013fire prosent av energimiksen. Til sammenligning har kjernekraft ligget stabilt p\u00e5 22\u201325 prosent.<\/p>\n
Men i sommer var sesongvariasjonen sv\u00e6rt beleilig \u2013 heteb\u00f8lgene f\u00f8rte nemlig til at airconditionanleggene ble kj\u00f8rt hardt, og produksjonen fra solcelleanleggene gjorde det mulig \u00e5 h\u00e5ndtere den \u00f8kte ettersp\u00f8rselen etter str\u00f8m.<\/p>\n
Den rekordh\u00f8ye produksjonen hadde dessuten en oppl\u00f8ftende bieffekt: Den fortrengte kullkraftproduksjon, som utgjorde rekordlave 6,1 prosent av energimiksen. Frem til 2018 l\u00e5 kullandelen jevnt over tyve prosent. De store synderne innen kull var, ikke uventet, Tyskland og Polen, som til sammen sto for nesten 80 prosent av produksjonen.<\/p>\n
Analytikerne bak rapporten mener Europas energisystem gradvis l\u00f8sriver seg fra berg-og-dalbanen som gass- og kullprisene representerer. \u201cDen store muligheten\u201d, som er uttrykket de bruker, er \u00e5 investere i mer fleksibilitet \u2013 spesielt batterier \u2013 slik at str\u00f8mproduksjonen fra sol- og vindkraftanlegg ogs\u00e5 kan benyttes i morgen- og kveldstimene. Mange land i EU er allerede godt i gang, men det blir ikke billig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I juni var solenergi for f\u00f8rste gang i historien den st\u00f8rste str\u00f8mkilden i EU, if\u00f8lge tankesmien Ember. \u201cSeieren\u201d…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":16259,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[60,61,409,3022,62,30,28,29,3021],"class_list":{"0":"post-16258","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-business","9":"tag-economy","10":"tag-kjernekraft","11":"tag-kullkraftverk","12":"tag-naeringsliv","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-solenergi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16258","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=16258"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16258\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/16259"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16258"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=16258"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=16258"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}