{"id":16411,"date":"2025-08-23T22:15:08","date_gmt":"2025-08-23T22:15:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/16411\/"},"modified":"2025-08-23T22:15:08","modified_gmt":"2025-08-23T22:15:08","slug":"astronomer-oppdaget-helt-ny-type-supernova","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/16411\/","title":{"rendered":"Astronomer oppdaget helt ny type supernova"},"content":{"rendered":"\n

Supernovaen, som har f\u00e5tt navnet SN2021yfj, ble oppdaget i september 2021 og befinner seg 2,2 milliarder lys\u00e5r fra jorden2,2 milliarder lys\u00e5r fra jordenLyset fra supernovaen har brukt 2,2 milliarder \u00e5r p\u00e5 \u00e5 komme hit, og vi ser den slik den skjedde for 2,2 milliarder \u00e5r siden. Med andre ord: Veldig langt vekke fra jorda., melder CNN<\/a>.<\/p>\n

Og hvis du skulle v\u00e6re i tvil om fenomenet: En supernova er en enorm stjerneeksplosjon. N\u00e5r en stjerne n\u00e5r slutten av livet sitt, kan den eksplodere s\u00e5 kraftig at den i en kort periode lyser sterkere enn hele galaksen den befinner seg i.<\/p>\n

Denne supernovaen er helt spesiell, og gir i tillegg forskerneforskerneStudien er ledet av Steve Schulze, med bidrag fra flere forskere ved Northwestern University, og publisert i Nature. et unikt innblikk i hva som skjer inne i en stjerne rett f\u00f8r den eksploderer.<\/p>\n

Se illustrasjon av supernovaen, laget av W. M. Keck-observatoriet:<\/p>\n

Den nye oppdagelsen har skapt overskrifter verden over \u2013 og har ogs\u00e5 funnet veien til det norske forskermilj\u00f8et.<\/p>\n

\u2013 Dette er et spennende funn, sier postdoktor i kosmologi, Nils-Ole Stutzer, og legger til:<\/p>\n

\u2013 Det er ikke ofte man f\u00e5r se s\u00e5 dypt inn i en d\u00f8ende stjerne f\u00f8r den eksploderer.<\/p>\n

\"BildeNils-Ole Stutzer<\/strong><\/p>\n

Postdoktor i kosmologi ved institutt for Teoretisk Astrofysikk (UiO)<\/p>\n

Han forklarer at stjernens indre ved slutten av livet ser ut som en l\u00f8k, og er bygget opp lagvis med lette grunnstoffer som hydrogen og helium ytterst, og gradvis tyngre elementer jo lenger inn man kommer.<\/p>\n

Det som gj\u00f8r denne eksplosjonen unik, er at stjernen hadde mistet nesten alle de ytre lagene sine f\u00f8r den fant sted. <\/p>\n

Rett i forkant ble lag av silisium, svovel og argon slynget ut \u2013 stoffer som til vanlig befinner seg dypt skjult i stjernens indre.<\/p>\n

\u2013 Det spesielle med denne oppdagelsen er at man aldri f\u00f8r har sett s\u00e5 sterke tegn p\u00e5 silisium og svovel i en d\u00f8ende stjernens spektrum. Det er dermed antatt at man her ser direkte inn p\u00e5 de innerste lagene av stjernen og dermed har en sterk indikasjon p\u00e5 at \u00abl\u00f8kskallteorien\u00bb er sann.<\/p>\n

\"EtterEtter at stjernen var strippet ned til kjernen, kastet den ut lag med silisium (gr\u00e5tt), svovel (gult) og argon (lilla). Foto: Illustrasjon, W. M. Keck-observatoriet p\u00e5 Hawaii.<\/p>\n

Oppdagelsen ble gjort fra W. M. Keck-observatoriet p\u00e5 Hawaii, og studien er publisert i tidsskriftet Nature.<\/a><\/p>\n

\u2013 Dette er f\u00f8rste gang vi har sett en stjerne som i praksis er strippet til beinet, sier hovedforfatter Steve Schulze fra Northwestern University.<\/p>\n

Han, og andre forskere bak studien, har uttalt seg til nettsidene til W. M. Keck-observatoriet<\/a>.<\/p>\n

Stjernen hadde opprinnelig en masse rundt 60 ganger st\u00f8rre enn solen. For \u00e5 ende opp slik den gjorde, m\u00e5tte den ha kastet av seg materiale tilsvarende tre solmasser i l\u00f8pet av sitt liv.<\/p>\n

\u2013 Denne stjernen forteller oss at v\u00e5re ideer og teorier for hvordan stjerner utvikler seg er for snevre, sier medforfatter Adam Miller og legger til:<\/p>\n

\u2013 Det beviser at stjerner kan miste store mengder materiale f\u00f8r de eksploderer. De kan ikke bare kvitte seg med de ytterste lagene, men kan bli strippet helt ned til kjernen \u2013 og likevel skape en fantastisk eksplosjon som vi kan observere p\u00e5 sv\u00e6rt, sv\u00e6rt lange avstander.<\/p>\n

Supernovaen er klassifisert som den f\u00f8rste i sin klasse, Type Ien, og oppdagelsen viser at store stjerner kan d\u00f8 p\u00e5 flere m\u00e5ter enn vi har trodd tidligere.<\/p>\n

Forskerne bak studien vet fortsatt ikke hva som for\u00e5rsaket at stjernen mistet s\u00e5 mye materiale, men mistenker at den rev seg selv fra hverandre.<\/p>\n

Dette er ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l som f\u00e5r den norske postdoktoren til \u00e5 gruble. <\/p>\n

\u2013 Er det stjernen selv som har sprengt av seg skallene ved at det plutselig antennes drivstoff i de ytre lagene? Er det et sort hull eller en n\u00f8ytron stjerne som g\u00e5r i bane tett ved stjernen og suger opp materiale fra den? Eller er det noe helt annet? sier Nils-Ole Stutzer.<\/p>\n

\u2013 Uansett hva enn det er, s\u00e5 m\u00e5 det ha v\u00e6rt voldsomme krefter i spill og det hadde v\u00e6rt spennende \u00e5 forst\u00e5 hvordan og hvorfor kjernen p\u00e5 \u00abl\u00f8ken\u00bb blir etterlatt slik.<\/p>\n

Med m\u00e5linger som denne kan man uansett l\u00e6re mye nytt om strukturen av stjernes indre.<\/p>\n

\u2013 Om m\u00e5lingene holder og blir bekreftet av andre senere s\u00e5 kan dette bety en solid bekreftelse p\u00e5 teoriene v\u00e5res on stjernes indre, samtidig som at det er et vindu inn i stjerners indre som kan avsl\u00f8re nye mysterier eller svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l vi har. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Supernovaen, som har f\u00e5tt navnet SN2021yfj, ble oppdaget i september 2021 og befinner seg 2,2 milliarder lys\u00e5r fra…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":16412,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,46,69,67,68],"class_list":{"0":"post-16411","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vgai","17":"tag-vitenskap","18":"tag-vitenskap-og-teknologi","19":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16411","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=16411"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16411\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/16412"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16411"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=16411"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=16411"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}