Putin har ogs\u00e5 undertegnet en omstridt lov som kriminaliserer s\u00f8k etter \u00abekstremistisk\u00bb innhold p\u00e5 nettet.<\/p>\n
Dette glir inn i rekken av fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sette en stopper for enhver form for ytringsfrihet i Russland.<\/p>\n
\u2013 Selv ikke i Sovjet-tiden hadde vi en slik overv\u00e5kning av det vi gjorde, sier en russer til meg.<\/p>\n
Ord som \u00abdigitalt GULagGULagGulag var et system av tvangsarbeidsleirer og fengsler i Sovjetunionen. Eksisterte fra 1930-tallet og til 1950-tallet. Ble brukt til \u00e5 fengsle og tvangsarbeide politiske motstandere, kriminelle, og andre som ble ansett som «fiender av staten». \u00bb og \u00ab19841984George Orwells bok «1984» er en dystopisk science fiction-roman som skildrer et totalit\u00e6rt samfunn preget av total overv\u00e5king, propaganda og undertrykkelse. Den er en politisk satire og en advarsel mot totalitarisme, inspirert av hendelser fra andre verdenskrig, spesielt Nazityskland og Sovjetunionen. \u00bb har blitt brukt om den nye \u00abspion-app\u2019en\u00bb, MAX som skal erstatte blant annet WhatsApp. GULag var de umenneskelige straffeleirene under Josef Stalin, mens \u00ab1984\u00bb er navnet p\u00e5 George Orwells beskrivelse av et samfunn under total overv\u00e5kning.<\/p>\n
Slik ser den ut – den nye super-app\u2019en som skal gi Kreml enda st\u00f8rre kontroll over russerne. Foto: Shamil Zhumatov \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n
Den nye app\u2019en skal registrere folks bevegelser, hvem de kommuniserer med, hva de har kj\u00f8pt, hva de har s\u00f8kt etter p\u00e5 nettet og mer til.<\/p>\n
Informasjonen kan selvf\u00f8lgelig lett ende hos etterretningstjenesten FSBFSBFSB er den russiske f\u00f8derale sikkerhetstjenesten. Den ble opprettet i april 1995, da den avl\u00f8ste den russiske delen av det tidligere KGB fra Sovjet-tiden. .<\/p>\n
Internettbrukere som s\u00f8ker etter nettsider, b\u00f8ker, kunstverk eller musikkalbum som myndighetene anser som \u00abekstremistiske\u00bb, kan bli b\u00f8telagt n\u00e5r loven trer i kraft den 1. september. De risikerer ogs\u00e5 \u00e5 bli fulgt n\u00f8ye av spioner og andre.<\/p>\n
\u00abEkstremistisk\u00bb har en sv\u00e6rt bred definisjon, og i Russland kan det gjelde alt fra terrorgrupper til politiske motstandere.<\/p>\n
Justisdepartementets liste over ekstremistisk materiale strekker seg over mer enn 500 sider. Forbudt er blant annet den avd\u00f8de Kreml-kritikeren Aleksej Navalnyjs antikorrupsjonsfond, den \u00abinternasjonale LHBT-bevegelsen\u00bb og den amerikanske teknologigiganten MetaMetaMeta er et amerikansk teknologiselskap som eier plattformer som Facebook, Instagram og WhatsApp.. Forfatteren Boris Akunin og TV-verten Aleksandr Nevzorov st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 listen.<\/p>\n
Den nye lovgivningen har skapt bekymring selv blant Kremls st\u00f8ttespillere. Til og med unge, regimevennlige personer motsetter seg denne sensuren. De mener at det rett og slett kan bli farlig \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 internett, ikke minst informasjon fra \u00abuvennlige\u00bb land som Kreml kaller dem som ikke gir dem st\u00f8tte i Ukraina-krigen.<\/p>\n
Det virker som om Kremls m\u00e5l er \u00e5 skape frykt og kvele enhver motstand mot regimet.<\/p>\n
Ogs\u00e5 n\u00e6ringslivet skjelver i buksene. Det Meta-eide WhatsApp m\u00e5 trolig forlate det russiske markedet. Det skal ogs\u00e5 bli forbudt \u00e5 reklamere for VPNVPNVPN st\u00e5r for «Virtual Private Network» og er en teknologi som lar brukere surfe p\u00e5 internett anonymt og omg\u00e5 geografiske restriksjoner.-tjenester, som sv\u00e6rt mange russere benytter seg av for \u00e5 komme rundt sensuren og dermed f\u00e5 tilgang til forbudt innhold.<\/p>\n
Jekaterina Mizulina, leder for den Kreml-tilknyttede \u00abLigaen for et trygt internett\u00bb, kritiserte lovens \u00abvage formuleringer\u00bb og advarte om at den kunne utl\u00f8se en b\u00f8lge av svindel, utpressing og trusler. Hun mener at det ikke er noen garanti for at det etter hvert vil gjelde ogs\u00e5 annet materiale.<\/p>\n
Trolig vil myndighetene f\u00f8rst og fremst skape frykt og \u00f8ke graden av selvsensurselvsensurSelvsensur er n\u00e5r individer eller organisasjoner begrenser sin egen ytringsfrihet av frykt for konsekvenser fra myndigheter eller andre autoriteter. blant russiske nettbrukere.<\/p>\n
I \u00ab1984\u00bb snakkes det om \u00abtankeforbrytelse\u00bb om at folk tenker tanker som er u\u00f8nsket av staten, og dermed ulovlig og straffbart. Boris Nadezjdin, som pr\u00f8vde \u00e5 stille som presidentkandidat mot Putin sist, fastsl\u00e5r overfor Deutsche Welle at \u00abf\u00f8rste steg var \u00e5 forby nettsteder. N\u00e5 forbyr de folk \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 nettet. Dette ligner allerede p\u00e5 tankeforbrytelse\u00bb.<\/p>\n
Ny teknologi gir nye muligheter \u2013 ogs\u00e5 for ledere som vil ha full kontroll over sine innbyggere.<\/p>\n
Selvf\u00f8lgelig er det praktisk umulig \u00e5 holde kontroll over alt og alle. Myndighetene vil nok f\u00f8rst og fremst s\u00f8rge for \u00e5 sjekke dem som allerede er mistenkt for \u00e5 ha andre tanker enn regimet.<\/p>\n