{"id":16569,"date":"2025-08-24T07:35:13","date_gmt":"2025-08-24T07:35:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/16569\/"},"modified":"2025-08-24T07:35:13","modified_gmt":"2025-08-24T07:35:13","slug":"kampen-mot-pukkelaksen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/16569\/","title":{"rendered":"Kampen mot pukkelaksen"},"content":{"rendered":"\n

\u2013 F\u00e5r du en, skal den ut av elven og kastes. Det er beskjeden vi har f\u00e5tt, sier finske Teemu Holopainen (44).<\/p>\n

I Vestre Jakobselv i Varangerfjorden krummer plutselig fluestangen hans seg kraftig. Det hviner i snellen, og adrenalinet sl\u00e5r inn. Teemu og fisken kjemper hver sin kamp. <\/p>\n

Det er denne f\u00f8lelsen de er her for. Naturopplevelsen \u2013 og s\u00f8lvblank, vill atlanterhavslaks p\u00e5 kroken.<\/p>\n

Kameratgjengen p\u00e5 fem er p\u00e5 sin \u00e5rlige tur til Norge for \u00e5 fiske laks. <\/p>\n

De har v\u00e6rt i rundt ti elver i nord tidligere, Vestre Jakobselv er den soleklare favoritten. <\/p>\n

En av kompisene l\u00f8per til og f\u00e5r den 50 cm lange laksen inn med h\u00e5v. Det er jubel og selfies. <\/p>\n

\"\"\"\"<\/p>\n

Men det er noe som ikke stemmer. Gleden forsvinner br\u00e5tt da de ser n\u00f8yere etter: <\/p>\n

Pukkellaks.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Jeg skulle ta skjegget mitt hvis jeg fikk en ekte laks, sier Teemu og ler.<\/p>\n

Han b\u00e6rer bort fangsten og kaster den i s\u00f8ppelkassen.<\/p>\n

\u2013 Hadde den v\u00e6rt lysere, ville den v\u00e6rt p\u00e5 middagsbordet i kveld, sier Teemu.<\/p>\n

\u2013 Ryggen er for m\u00f8rk og den er for myk. Det er starten p\u00e5 d\u00f8den for den.<\/strong><\/p>\n

\"\"\"\"<\/p>\n

Den er aggressiv, med krum rygg og kraftige tenner. Den stammer fra Russland og ses p\u00e5 som en pest og en plage i norske vassdrag.<\/p>\n

Annethvert \u00e5r invaderer hundretusener av pukkellaks elver i Norge. Rett etter gyting g\u00e5r de i oppl\u00f8sning, r\u00e5tner og d\u00f8r. Derfor er de blitt et enormt milj\u00f8problem. Pukkellaksen sprer sykdom, presser ut den atlantiske laksen og \u00f8delegger vannkvaliteten.<\/p>\n

<\/p>\n

\"Kart<\/p>\n


\n VG har bes\u00f8kt fire lakseelver med feller rundt Varangerfjorden i Finnmark. \n <\/p>\n

B\u00e5tsfjord<\/p>\n

Vestre Jakobselv<\/p>\n

Neidenelva<\/p>\n

Tanaelva<\/p>\n

Skallelva<\/p>\n

<\/p>\n

Selve grunnlaget for den enest\u00e5ende norske laksekulturen st\u00e5r i fare. Men rundt Varangerfjorden i Finnmark<\/a> er motstandskampen i full gang. En kamp som f\u00f8res med tre hovedv\u00e5pen, viser VGs reportasjerunde:<\/p>\n

Dugnadsinnsats, kunstig intelligens \u2013 og verdens lengste fiskefelle.<\/strong><\/p>\n

Tore Pedersen man\u00f8vrerer den spesiallagde farkosten mot str\u00f8mmen i Tanaelva. De to Mercury-motorene bryter stillheten i Europas viktigste lakseelv. N\u00e5 er \u00f8kosystemet i vassdraget truet.<\/p>\n

Fangstburet under fl\u00e5ten er tomt, n\u00e5 skal det fylles opp \u2013 slik de gj\u00f8r tre ganger om dagen.<\/p>\n

Noen hundre meter lenger oppe sperrer fiskefellen hele elvel\u00f8pet. Fl\u00e5ten legger seg rolig inntil den 420 meter lange stolperekken som g\u00e5r fra bredde til bredde: Fiskefellen som er enest\u00e5ende i sitt slag.<\/p>\n

14 dager tok det \u00e5 sette opp den massive aluminiumskonstruksjonen tidlig i sommer. Den har ett form\u00e5l: \u00c5 stoppe all pukkellaksen. Bare prosjektet i Tanaelva koster 20 millioner kroner.<\/p>\n

I \u00e5r st\u00e5r sm\u00e5 og store fiskefeller i 53 elver i Finnmark og Troms, det er dobbelt s\u00e5 mange som ved forrige pukkellaks-invasjon i 2023, if\u00f8lge Milj\u00f8direktoratet. Totalt er \u00e5rets budsjett p\u00e5 74,5 millioner. I tillegg kommer de private satsingene. <\/p>\n

Russisk opprinnelse<\/p>\n

Hvordan har den u\u00f8nskede fisken havnet i Norge? Eirik Fr\u00f8iland i Milj\u00f8direktoratet forklarer bakgrunnshistorien.<\/p>\n

\u2013 Det var noen i 1931 som fant ut at de ville ha mer fisk \u00e5 fiske p\u00e5 i Nordvest-Russland. Rett etter krigen, i 1946, nedsatte de en komit\u00e9, og i 1956 begynte de \u00e5 sette ut pukkellaks. P\u00e51960-tallet begynte fisken \u00e5 dukke opp i norske elver. Men den klarte ikke \u00e5 etablere seg, forteller Fr\u00f8iland.<\/p>\n

\u2013 I 1985 og 1986 hentet russerne bestander fra lenger nord p\u00e5 Stillehavskysten. Det er utsettingene p\u00e5 80-tallet som har sl\u00e5tt til n\u00e5. I Norge var det f\u00e5 individer helt frem til 2017 \u2013 men da kom det veldig mye. Og det har bare \u00f8kt p\u00e5 frem til 2023, if\u00f8lge Fr\u00f8iland.<\/p>\n

Vis mer<\/p>\n

Ti mil s\u00f8r\u00f8st for Tanaelva buldrer Skoltefossen i den lille bygda Neiden, med litt over 200 innbyggere.<\/p>\n

\u2013 Der er den, roper Knut (9) og peker. Han er p\u00e5 norgesferie sammen med familien fra Danmark. De har stoppet i Neidenelva for \u00e5 se hva alle prater om. Pukkellaksen. Og rett under dem st\u00e5r den i k\u00f8. <\/p>\n

\"\" <\/p>\n

For pukkellaksen er den eneste veien opp for \u00e5 gytegyteGyting er n\u00e5r hunnfisken legger rogn og hannene utsondrer melke (sperm) som befrukter disse eggene, det vil si fiskers reproduksjon. Gyting er en prosess som skjer utenfor kroppen. De fleste fiskearter gyter til bestemte \u00e5rstider, men gytetiden kan variere mye fra sted til sted, avhengig av de lokale forholdene. Laksen gyter om h\u00f8sten. gjennom laksetrappenlaksetrappenLaksetrapp eller fisketrapp er en kunstig innretning i vassdrag laget for at fisk skal kunne sv\u00f8mme forbi fosser, dammer eller andre hindringer og f\u00e5 tilgang til vassdraget ovenfor hindringen. De bygges ofte som sm\u00e5 kulper forbundet med en vannrenne. p\u00e5 \u00f8stsiden av fossen. Klarer den det, ender den opp i fangstburet.<\/p>\n

Her er dimensjonene helt andre enn stolperekken i Tana. Trappen med fellen er bare noen f\u00e5 meter lang. I fangstburet sv\u00f8mmer 48 fisk. 38 av dem er pukkellaks, som hentes opp med h\u00e5v.<\/p>\n

Elvevakt Oda Vorren Abrahamsen (20) tar p\u00e5 seg de r\u00f8de hanskene, kvesser knivene og gj\u00f8r seg klar til \u00e5 \u00abbl\u00f8gge\u00bb <\/strong>\u2013 kutte strupen p\u00e5 fisken og t\u00f8mme den for blod.<\/p>\n

\"\" <\/p>\n

Sammen med fem andre ungdommer g\u00e5r hun i skift. Tre ganger om dagen t\u00f8mmer de fellen for \u00abzombielaksen\u00bb, som hun selv kaller den. Oda tar et fast tak rundt fisken og skj\u00e6rer over gjellene. Slaktebenken farges r\u00f8d.<\/p>\n

Hun har vokst opp i bygda bare noen f\u00e5 hundre meter lenger ned i elven.<\/p>\n

\u2013 Om sommeren pleier vi \u00e5 bade. De siste \u00e5rene har det ligget masse d\u00f8d pukkellaks p\u00e5 stranden.<\/p>\n

Oda h\u00e5per at jobben <\/strong>de n\u00e5 gj\u00f8r, vil endre p\u00e5 det \u2013 og at inntrengeren ikke skal ta helt over.<\/p>\n

Fisken blir pakket ned, og benken spyles ren. Hver eneste fisk blir loggf\u00f8rt i fiskeboken.<\/p>\n

Roy Mikkola leder arbeidet i Neiden. I \u00e5r har han de fem ungdomsarbeiderne og tre elvevakter som jobber i elven \u2013 med firbente hjelpere.<\/p>\n

\"\"\"\"<\/p>\n

Det er en fin sommerjobb, mener Mikkola. Men han f\u00e5r ikke nok s\u00f8kere til tross for tilbud om gratis husly og 35.000 i m\u00e5nedsl\u00f8nn, forteller han. Fire av dem som jobber her denne sesongen, er fra Finland.<\/p>\n

Slik er det i flere av elvene VG bes\u00f8ker. Arbeidet som legges ned mot pukkellaksen, er en stor dugnad som ikke hadde latt seg gj\u00f8re uten frivillige. <\/p>\n

\"BildeRoy Mikkola<\/strong><\/p>\n

Oppsynsmann i Neidenelva<\/p>\n

Dette er den tredje sesongen hvor de tar opp kampen mot pukkellaksen, <\/strong>og arbeidet begynner \u00e5 t\u00e6re p\u00e5 alle.<\/p>\n

I Skallelv nord for Vads\u00f8 kikker Bror Mathias Bonde p\u00e5 det sylskarpe monitorbildet av laksen som st\u00e5r rett nedenfor fellen.<\/p>\n

\u2013 Det er vel rundt 600 fisk der n\u00e5, for to \u00e5r siden kunne det v\u00e6re 7000, sier han.<\/p>\n

Det har kommet mindre av den til Finnmark i \u00e5r, men likevel -kampen mot pukkellaksen ser ut til \u00e5 ha en effekt.<\/strong><\/p>\n

\"\" <\/p>\n

Bonde er oppsynsmann i elven for syvende \u00e5r p\u00e5 rad og kan alt om bevegelsesm\u00f8nsteret til laksen.<\/p>\n

N\u00e5r den f\u00f8rst g\u00e5r opp elven, blir den ledet mot midten av spilegjerdet som sperrer elvel\u00f8pet. Der m\u00e5 den sv\u00f8mme gjennom en fire meter lang boks. Modulen har kostet millioner \u00e5 utvikle, og det kinesiske storselskapet Huawei st\u00e5r bak prosjektet.<\/p>\n

H\u00f8sten 2022 lyste Milj\u00f8direktoratet ut en oppfinnerkonkurranse: Er det mulig \u00e5 bruke kunstig intelligens til \u00e5 sortere pukkellaks fra villaks og annen gytefisk? N\u00e5 gjenst\u00e5r tre kandidater, norske Mohn Technology, det amerikanske selskapet Fishbio <\/strong>\u2013 og Huawei. <\/p>\n

I sommer har de tre konkurrentene testet ut sine prototyper i flere elver.<\/strong><\/p>\n

I Huawei-modulen st\u00e5r et videokamera. I l\u00f8pet av millisekunder skanner det fisken som sv\u00f8mmer forbi.<\/p>\n

<\/p>\n

Slik virker det<\/p>\n

All fisk som sv\u00f8mmer oppover elva m\u00e5 gjennom \u00abpasskontrollen\u00bb<\/strong>.<\/p>\n

\"Illustrasjon<\/p>\n

Tunnel med kamera<\/p>\n

Fangstbur<\/p>\n


\n Et kamera i fiskefellen<\/strong> scanner tusener av fisk p\u00e5 vei opp
\n elven. Artsbestemmelsen skjer lynraskt. \n <\/p>\n

\"Kameraet<\/p>\n

Pukkellaks<\/p>\n

Atlanterhavslaks<\/p>\n

\"Pukkellaks\"\/<\/p>\n


\n N\u00e5r u\u00f8nskede pukkellaks<\/strong> oppdages, sluses den inn i fangstburet, f\u00f8r
\n den senere hentes og slaktes. \n <\/p>\n


\n Derimot \u00e5pnes d\u00f8rene for Atlanter\u00adhavs\u00adlaksen<\/strong> som
\n uforstyrret kan fortsette ferden videre til gyteplassene. \n <\/p>\n

\"Atlanterhavslaks\"\/<\/p>\n


\n <\/p>\n

Modulen er foret med tusenvis av bilder, og med de som grunnlag klarer den \u00e5 klassifisere fiskesortene. Ser den en atlantisk laks, eller en \u00aba-laks\u00bb som den gjerne blir kalt, \u00e5pnes en d\u00f8r lynraskt \u2013 og den kan sv\u00f8mme uforstyrret videre opp elven.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r vi ser porten \u00e5pne seg for de st\u00f8rste gytefiskene, og de sv\u00f8mmer lett igjennom \u2013 med mindre belastning og stress \u2013 da blir jeg rett og slett veldig glad, sier Bonde.<\/p>\n

\u2013 Det er jo derfor vi gj\u00f8r dette, for at villaksen skal kunne gyte uforstyrret i kulpene h\u00f8yere opp i vassdraget.<\/strong><\/p>\n

Hvis det er en pukkellaks modulen registrerer, blir veien ut til elven stengt, og den sv\u00f8mmer isteden rett inn i fangstburet.<\/p>\n

Det er hannene som utvikler den karakteristiske pukkelen p\u00e5 ryggen n\u00e5r den skal opp elven. <\/p>\n

Kroppen forvandles til et v\u00e5pen i kampen om hunnene. Ryggen buer seg, kjevene blir krokete og tennene st\u00f8rre. Pukkellaksen kan sl\u00e5ss intenst med andre hanner og v\u00e6re s\u00e5 aggressiv at den fortrenger a-laksen fra de beste gyteomr\u00e5dene.<\/p>\n

Pukkellaksen har en fast livssyklus p\u00e5 to \u00e5r. Den klekkes i elven og vandrer raskt ut i havet f\u00f8r den returnerer omtrent halvannet \u00e5r senere til samme elv for \u00e5 gyte.<\/p>\n

Istedenfor \u00e5 bruke energi p\u00e5 \u00e5 overleve videre etter gyting, investerer pukkellaksen alt i \u00e5 produsere og beskytte eggene sine.<\/p>\n

N\u00e5r det er gjort, d\u00f8r den og r\u00e5tner.<\/p>\n

Fra fellen i Skallelv kan vi se toppen av et pumpehus som st\u00e5r ved en av de f\u00f8rste kulpene i vassdraget. Det er drikkevannskilden til innbyggerne i bygda nedenfor.<\/p>\n

\u2013 Hadde det v\u00e6rt frislipp av pukkellaks, s\u00e5 kunne de mistet drikkevannet. S\u00e5 mye forurenser den milj\u00f8et i elven n\u00e5r den d\u00f8r, forteller Bonde.<\/p>\n

Vegard Kjenner er teknisk direkt\u00f8r i Huawei og ansvarlig for utviklingen av modulen som st\u00e5r i elven.<\/p>\n

\u2013 Ved utgangen av sommeren har vi tatt ut n\u00e6rmere 4000 pukkellaks, forteller han.<\/p>\n

Og det tallet inkluderer all pukkellaksen som har g\u00e5tt opp i elven etter at fellen ble installert, if\u00f8lge Kjenner.<\/p>\n

\"BildeVegard Kjenner<\/strong><\/p>\n

Huawei Norge<\/p>\n

Den tekniske direkt\u00f8ren tror at automatiske sorteringsmekanismer er eneste veien \u00e5 g\u00e5 i kampen mot pukkellaksen.<\/p>\n

\u2013. Det er en kamp som vil p\u00e5g\u00e5 i overskuelig fremtid, og da kan vi ikke belage oss p\u00e5 s\u00e5 mye dugnadsarbeid som i dag, sier Kjenner.<\/p>\n

Hvis flere elver tar i bruk slike l\u00f8sninger, vil kostnaden per elv komme p\u00e5 under \u00e9n million kroner mener han.<\/p>\n

Milj\u00f8direktoratet om KI-fellene<\/p>\n

Hvordan har konkurransen g\u00e5tt? Eirik Fr\u00f8iland i Milj\u00f8direktoratet oppsummerer.<\/p>\n

\u2013 Det er for tidlig \u00e5 fastsl\u00e5 om staten vil g\u00e5 til innkj\u00f8p av slike systemer frem mot 2027. Alt m\u00e5 analyseres, og det vil ta noen m\u00e5neder, men vi har tro p\u00e5 teknologien. <\/p>\n

\u2013 Ta Tanaelva, der er det mye stor laks, de er det ikke heldig \u00e5 fange og h\u00e5ndtere, faren for skader er st\u00f8rre enn hos mindre laks. Der ser vi at systemer som dette kan v\u00e6re til hjelp for at villaksen bare kan sluses gjennom uten \u00e5 bli fanget i et bur.<\/p>\n

KI-prosjektet er finansiert med ti millioner fra Forskningsr\u00e5det og fem millioner fra Milj\u00f8direktoratet, if\u00f8lge Fr\u00f8iland. <\/p>\n

Vis mer<\/p>\n

Trond Atle Pedersen og Odd Erik R\u00f8nning har kj\u00f8rt inn langs veien til laksefellen. De er frivillige og skal hjelpe Bror Mathias Bonde med \u00e5 t\u00f8mme fangstburet for pukkellaks. <\/p>\n

De tre tar p\u00e5 seg oransje, vanntette dresser og bl\u00e5 forkl\u00e6r. S\u00e5 g\u00e5r de ut til fellen, midt i elven.<\/p>\n

Med h\u00e5v l\u00f8ftes pukkellaksen over i en balje som b\u00e6res inn til bordet ved elvebredden.<\/p>\n

\"\"\"\"<\/p>\n

Der griper de hver sin kniv og begynner \u00abbl\u00f8ggingen\u00bb, f\u00f8r den kastes opp i et nytt kar.<\/p>\n

\u2013 H\u00f8yere opp i elven, hvor de viktigste gyteplassene i vassdraget er, der ser du hvorfor vi gj\u00f8r dette, sier Bonde.<\/p>\n

\u2013 Det er for \u00e5 ivareta de s\u00e5rbare laksefiskstammene vi har.<\/strong><\/p>\n

Tilbake i Tanaelva og verdens lengste fiskefelle: <\/strong>Det spruter i buret under fangstfl\u00e5ten til Tore Pedersen \u2013 p\u00e5 vei inn til slaktefl\u00e5ten, som ligger i land. <\/p>\n

Transportburet har to kammer. Pukkellaksen er mindre enn villaksen, den sv\u00f8mmer mellom spilene <\/strong>til det fremste kammeret. Villaksen som ikke passer igjennom, blir igjen i det bakerste kammeret og sluppet ut i elven gjennom en luke.<\/p>\n

\u2013 Jeg tipper det er 907 stykker, flirer Lotte Vollen om bord i fl\u00e5ten.<\/p>\n

Mengden av pukkellaks i Tanavassdraget er en helt annen enn i alle de andre lakseelvene i Finnmark <\/strong>til sammen. Her er slaktefl\u00e5ten en flytende liten fabrikk hvor det sk\u00e5nsomt tas en siste sortering av fisken, i tilfelle noen a-laks er blitt med inn til land.<\/p>\n

Lotte henter opp mobilen som er <\/strong>koblet til lydanlegget. <\/strong>\u00abTore Tang, en gammel mann\u00bb dundrer ut av h\u00f8yttaleren.<\/p>\n

Pukkellaksen slippes ut p\u00e5 samleb\u00e5ndet, den spreller vilt f\u00f8r den glir videre inn gjennom en elektrisk bed\u00f8ver. Da er det ingen bevegelse i fiskekroppene n\u00e5r Lotte og de fem andre p\u00e5 skiftet \u00abbl\u00f8gger\u00bb dem og legger dem p\u00e5 is i store kasser. <\/p>\n

802 pukkellaks, bare i denne runden.<\/strong><\/p>\n

\"\"\"\"<\/p>\n

21 personer har jobbet skift i fellen i \u00e5r. Det er tungt arbeid, men stemningen er god rundt b\u00e5let rett ovenfor fellen. Varm kaffe og p\u00f8lser p\u00e5 grillen, men det har blitt mye pukkellaks til middag ogs\u00e5. S\u00e5 mye at flere p\u00e5 mottaket er lei.<\/p>\n

Denne uken ble verdens lengste fiskefelle tatt ned. Sesongen er over.<\/strong><\/p>\n

Over 28.000 pukkellaks har endt opp p\u00e5 slaktebenken \u2013 litt over 2500 atlanterhavslaks har sv\u00f8mt videre oppover vassdraget for \u00e5 gyte.<\/p>\n

Samlet i alle elvene i Troms og Finnmark med tiltak er det i l\u00f8pet av sommeren forel\u00f8pig tatt ut n\u00e6rmere 154.000 pukkellaks, if\u00f8lge Milj\u00f8direktoratet. <\/p>\n

\u2013 Det er for tidlig \u00e5 si om det er mulig \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 dette, sier Eirik Fr\u00f8iland, han er ansvarlig for statens pukkellakssatsing.<\/p>\n

\"BildeEirik Fr\u00f8iland<\/strong><\/p>\n

Seniorr\u00e5dgiver i Milj\u00f8direktoratet<\/p>\n

\u2013 Vi har n\u00e5 elver hvor vi denne sesongen har tatt ut nesten all pukkellaksen og samtidig klart \u00e5 f\u00e5 opp tallet p\u00e5 den atlantiske laksen. Der har vi oppn\u00e5dd en normal situasjon p\u00e5 oversiden av fellene, med et normalt fiske og en normal gytebestand. Det er en gevinst i seg selv. Da har vi oppn\u00e5dd noe i disse elvene.<\/p>\n

Men om myndighetene klarer \u00e5 snu pukkellaks-invasjonen i alle elver over hele landet, det er altfor tidlig \u00e5 si, if\u00f8lge Fr\u00f8iland.<\/p>\n

\u2013 Vi m\u00e5 bare jobbe p\u00e5. S\u00e5 f\u00e5r vi analysere og evaluere underveis, sier seniorr\u00e5dgiveren ogs\u00e5.<\/p>\n

I mellomtiden g\u00e5r det an \u00e5 nyte pukkellaksen ogs\u00e5.<\/strong><\/p>\n

Om bord i fiskeb\u00e5tene i B\u00e5tsfjord havn er det stille. I august har de fleste fisket opp kvoten sin.
Men p\u00e5 bruket p\u00e5 bryggen er det aktivitet. Fiskefabrikken i B\u00e5tsfjord er en av flere sj\u00f8matprodusenter som jobber med pukkellaks.<\/p>\n

\"\"\"\"<\/p>\n

\u2013 Det er en fantastisk matfisk, for en ressurs den er, sier Ketil Pettersen, daglig leder i bedriften med 84 ansatte.<\/p>\n

All pukkellaksen som g\u00e5r i fellen i Tanaelva, fraktes med trailer de ti milene over fjellet til B\u00e5tsfjord.<\/p>\n

Om morgenen blir fisken sl\u00f8yet og renset, f\u00f8r den legges p\u00e5 is i isoporkasser. <\/p>\n

\"BildeKetil Pettersen<\/strong><\/p>\n

Daglig leder i B\u00e5tsfjordbruket<\/p>\n

\u2013 Alt sorteres manuelt. Pukkellaksen kan se stygg ut p\u00e5 utsiden, med pukkel og nebb, men kj\u00f8ttet er ofte av topp kvalitet. N\u00e5r den begynner \u00e5 f\u00e5 gytedraktgytedraktMiidlertidig kroppsdekke hos visse fiskeslag under gytetiden ., kan vi derimot ikke selge den. Da blir kj\u00f8ttet hvitt, og folk vil ha r\u00f8d laks. Den smaker det samme, men utseendet avgj\u00f8r, erkjenner Pettersen.<\/p>\n

Mye av den pukkellaksen gis bort som hundef\u00f4r til huskyfarmer, men det er en liten andel forteller bedriftslederen.<\/strong><\/p>\n

All rogn tas ut, fryses raskt ned og selges som r\u00e5vare. 40 tonn til sammen. Alt er solgt.<\/p>\n

\"\"\"\"<\/p>\n

Men mesteparten av fisken eksporteres til Frankrike og Tyskland, der den selges som \u00abPink Salmon\u00bb.<\/p>\n

\u2013 Ved \u00e5 kalle den pukkellaks, nedgraderer du fisken. Derfor f\u00e5r vi solgt lite av den i Norge, sier Pettersen.<\/p>\n

Han mener den st\u00f8rste utfordringen er mangel p\u00e5 kunnskap.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Det er mye uvitenhet, og mediene bidrar ofte til \u00e5 snakke ned pukkellaksen. Nettroll som publiserer d\u00e5rlige bilder og videoer, hjelper heller ikke, p\u00e5peker Pettersen.<\/p>\n

\u2013 Den kan aldri bli den nye kongekrabbenkongekrabbenKongekrabbe er ansett som en viktig fiskeressurs, samtidig som beitingen til krabben p\u00e5virker \u00f8kosystemene p\u00e5 bunnen i stor grad. En stadig st\u00f8rre andel av krabbene blir omsatt levende. Dette gir gode priser til fiskerne, og verdien av dette fiskeriet har gjort det sv\u00e6rt viktig b\u00e5de for enkelte lokalsamfunn og for hele \u00d8st-Finnmark.. Jo mer vi lykkes med \u00e5 fange den, desto mindre blir det igjen. Da blir det vanskelig \u00e5 skape en b\u00e6rekraftig forretningsmodell ut av pukkellaksen.<\/p>\n

\"G\u00f8ran <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u2013 F\u00e5r du en, skal den ut av elven og kastes. Det er beskjeden vi har f\u00e5tt, sier…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":16570,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,32,3072,15,3073,2583,22,23,2540,13,30,28,29,14,16,1778,26,27,588],"class_list":{"0":"post-16569","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-finnmark","13":"tag-fiske","14":"tag-headlines","15":"tag-huawei","16":"tag-laks","17":"tag-latest-news","18":"tag-latestnews","19":"tag-miljo","20":"tag-news","21":"tag-no","22":"tag-norge","23":"tag-norway","24":"tag-nyheter","25":"tag-overskrifter","26":"tag-pukkellaks","27":"tag-top-stories","28":"tag-topstories","29":"tag-varangerfjorden"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16569","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=16569"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16569\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/16570"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16569"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=16569"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=16569"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}