De siste ti\u00e5rene<\/strong> har store deler av samferdselsbudsjettet g\u00e5tt til kostbare og overdimensjonerte motorveier. Resultatet er h\u00f8ye bompenger, store naturinngrep og fallende l\u00f8nnsomhet. Samtidig forfaller jernbanen og fylkesveiene.<\/p>\n Likevel fortsetter<\/strong> vi \u00e5 planlegge og dr\u00f8mme om grandiose nye veiprosjekter. E39 Hordfast er ett eksempel: fire felt og en fem kilometer lang bru for \u00e5 erstatte to ferger som frakter rundt 3500 kj\u00f8ret\u00f8y daglig. Prislappen er ansl\u00e5tt til 53 milliarder kroner. I Tyskland bygges det ikke firefelts motorvei f\u00f8r trafikken overstiger 25 000 kj\u00f8ret\u00f8y i d\u00f8gnet. I Norge har vi en tommelfingerregel som sier at trafikken b\u00f8r v\u00e6re over 15 000. Altfor ofte ignoreres denne regelen.<\/p>\n Vi ser det samme<\/strong> i Tr\u00f8ndelag. Mellom Ulsberg og Berk\u00e5k planlegges det n\u00e5 ny firefelts motorvei for 110 km\/t p\u00e5 en strekning med rundt 4500 kj\u00f8ret\u00f8y daglig. Det er vanskelig \u00e5 kalle det n\u00f8kternt. Samferdselsminister Nyg\u00e5rd snakker fint om \u00e5 ta vare p\u00e5 det vi har, men disse prosjektene lever videre p\u00e5 hans vakt.<\/p>\n Etter mitt f\u00f8rste<\/strong> halv\u00e5r som samferdselspolitiker p\u00e5 Stortinget satt jeg igjen med samme inntrykk som finansutvalget: Prestisje veier ofte tyngre enn helhet. Vi har under 25 \u00e5r p\u00e5 oss til \u00e5 bli et nullutslippssamfunn. Matberedskap, naturtap og klima er h\u00f8yt p\u00e5 dagsordenen. Likevel domineres b\u00e5de budsjetter og politiske vyer av nye veiprosjekter.<\/p>\n Under budsjettdebatten<\/strong> i Stortinget f\u00f8r jul handlet de fleste innleggene om enkeltprosjekter i egen valgkrets. Ogs\u00e5 i Nord-Tr\u00f8ndelag er forventningen til oss politikere tydelig: Du lykkes f\u00f8rst n\u00e5r \u00abdin\u00bb veistrekning er prioritert. Men samferdselspolitikk kan ikke reduseres til lokal prestisje. Den m\u00e5 svare p\u00e5 hvordan vi skal transportere mennesker og varer p\u00e5 tvers av transportmidler trygt, effektivt og klimavennlig i fremtiden.<\/p>\n Samfunns\u00f8konomiske<\/strong> analyser er ikke feilfrie. Reisetid verdsettes h\u00f8yt, mens naturtap og klima ikke tas med. Men selv med disse svakhetene er konklusjonen tydelig: Vi bygger for stort og for dyrt. Samtidig kj\u00f8rer folk p\u00e5 rasutsatte fylkesveier og er plaget av stadig mer godstrafikk p\u00e5 vei fordi jernbanen ikke er til \u00e5 stole p\u00e5 for befrakterne.<\/p>\n N\u00e5 er tiden<\/strong> for en samferdselspolitikk som prioriterer vedlikehold, sikkerhet og helhet fremfor at budsjettene brukes p\u00e5 nye, glitrende veistubber for politiske fj\u00e6r i hatten. Blir Jon-Ivar Nyg\u00e5rd, H\u00e5kon Snortheim og \u00f8vrige politikerkolleger, b\u00e5de lokalt og p\u00e5 Stortinget, med p\u00e5 denne prioriteringen?<\/p>\n Samferdselspolitikk er en d\u00e5rlig forretningsid\u00e9 <\/a>
Sl\u00f8sing p\u00e5 vei og bane <\/a> <\/p>\n