{"id":168440,"date":"2026-02-20T07:56:06","date_gmt":"2026-02-20T07:56:06","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/168440\/"},"modified":"2026-02-20T07:56:06","modified_gmt":"2026-02-20T07:56:06","slug":"hva-hvis-oljefondets-verdi-halveres","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/168440\/","title":{"rendered":"Hva hvis Oljefondets verdi halveres?"},"content":{"rendered":"\n

Oljefondets vekst har v\u00e6rt formidabel. N\u00e5 kan fire mulige sjokk viske ut flere tusen milliarder \u2013 og teste v\u00e5r evne til \u00e5 st\u00e5 i stormen.<\/p>\n

\"Bilde Trond Grande <\/strong> <\/p>\n

Nestleder og stabsdirekt\u00f8r i Norges Bank Investment Management <\/p>\n

\"NestlederNestleder Trond Grande i Oljefondet har gjennomf\u00f8rt scenarioanalyser. Det ser ikke spesielt pent ut dersom flere kriser sl\u00e5r inn samtidig.Vis mer<\/p>\n

Foto: Skjalg Vold<\/p>\n

Da jeg begynte som risikosjef i Oljefondet i november 2007, visste jeg lite om hva som ventet. Aksjemarkedene hadde steget kraftig over flere \u00e5r og optimismen var stor. <\/p>\n

I 2008 kollapset alt. Finanskrisen var et faktum. <\/p>\n

I l\u00f8pet av mitt f\u00f8rste \u00e5r i jobben mistet fondet nesten en fjerdedel av sin verdi. <\/p>\n

Jeg husker det godt. Presset p\u00e5 fondet var enormt. P\u00e5 forsidene av finansavisene ble det kalt galskap, og noen tok til orde for at vi skulle selge alle de risikable aksjene og sette pengene trygt i banken. Men det ble ikke gjort. <\/p>\n

Tvert imot fortsatte vi \u00e5 kj\u00f8pe aksjer for \u00e5 \u00f8ke andelen fra 40 prosent til 60 prosent av fondet.<\/p>\n

Siden har aksjeandelen \u00f8kt til dagens 70 prosent. Strategien har gitt eventyrlig avkastning. Ved utgangen av finanskrisen var fondet verdt under 3.000 milliarder kroner. I dag er verdien rundt 21.000 milliarder kroner.<\/p>\n

De siste seks \u00e5rene har fondet doblet seg i verdi. Veksten har v\u00e6rt formidabel. I dag finansierer fondet hver fjerde krone i statsbudsjettet. <\/p>\n

Men det som g\u00e5r opp kan ogs\u00e5 g\u00e5 ned. <\/p>\n

Vi m\u00e5 forberede oss p\u00e5 det verste.<\/p>\n

Hvert \u00e5r beregner vi hvordan fondet kan rammes dersom ulike kriser spiller seg ut. En del av jobben er \u00e5 forberede oss p\u00e5 alt som kan g\u00e5 galt, selv n\u00e5r alt g\u00e5r bra. <\/p>\n

I \u00e5r har vi sett p\u00e5 fire mulige scenarioer. <\/p>\n

Det f\u00f8rste er en kraftig korreksjon i markedet for kunstig intelligens. <\/p>\n

Investeringene i KI har skutt i v\u00e6ret, og de st\u00f8rste teknologiselskapene utgj\u00f8r n\u00e5 en stor andel av fondets investeringer. Hvis de enorme investeringene disse selskapene gj\u00f8r ikke leverer produktivitetsgevinster, kan forventningene br\u00e5tt snu. <\/p>\n

Vi ansl\u00e5r at fondet kan falle med 35 prosent i et slikt scenario \u2013 et tap p\u00e5 rundt 7.400 milliarder kroner. <\/p>\n

Vi har ogs\u00e5 sett p\u00e5 hva som kan skje dersom en region rammes av gjeldskrise, der tilliten til statsobligasjoner svekkes og investorer flykter. Og vi har modellert et scenario med ekstremv\u00e6r som utl\u00f8ser matforsyningskriser og driver opp inflasjonen. Begge ville rammet fondet hardt. <\/p>\n

Men det verste scenarioet er hverken en KI-drevet korreksjon eller en regional gjeldskrise, men at verden fragmenteres \u00f8konomisk. <\/p>\n

Hvis verden deles inn i adskilte \u00f8konomiske blokker, vil det kunne ramme markedene hardt. Omfattende tollbarrierer og gjensidige mottiltak. \u00d8kte reguleringer og begrensninger for utenlandske investorer. Svakere \u00f8konomisk samarbeid, lavere global vekst, mer markedsuro. <\/p>\n

Dette vil ramme bedriftene og svekke l\u00f8nnsomheten deres. N\u00e5r risikoen \u00f8ker, krever ogs\u00e5 investorene mer for \u00e5 investere. <\/p>\n

F\u00e5r dette scenarioet spille seg helt ut, ansl\u00e5r vi et verdifall p\u00e5 37 prosent, eller at opp mot 8.000 milliarder kroner kan forsvinne fra fondet. Det tilsvarer nesten fire norske statsbudsjett.<\/p>\n

De fire scenariene kan forsterke hverandre. En fragmentert verden kan undergrave avkastningen p\u00e5 KI-investeringene. Svakere vekst kan utl\u00f8se gjeldsproblemer. Og klimasjokk kan drive opp inflasjonen og dempe veksten.<\/p>\n

Sl\u00e5r flere kriser inn samtidig, kan tapene bli st\u00f8rre enn hvert enkelt scenario alene. <\/p>\n

Hvis fondet igjen faller kraftig, vil det gj\u00f8re vondt. Og det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re noe med det. <\/p>\n

Instinktet vil v\u00e6re at vi m\u00e5 selge. At vi m\u00e5 redde de verdiene som reddes kan. <\/p>\n

Men det er nettopp det instinktet vi m\u00e5 st\u00e5 imot. <\/p>\n

Under finanskrisen s\u00e5 jeg markedene falle dag etter dag, og observerte hvordan andre investorer reagerte. Den gang l\u00e6rte jeg noe som har fulgt meg siden: Det er ikke n\u00f8dvendigvis krisen i seg selv som koster. Det er det man gj\u00f8r i panikk for \u00e5 komme seg ut av den. <\/p>\n

\u00c5 holde kursen har tjent oss sv\u00e6rt vel. Det vil det trolig gj\u00f8re igjen. Det gjelder \u00e5 v\u00e6re forberedt. <\/p>\n

Dette er E24s faste spaltister<\/p>\n

Alle spaltene kan leses her<\/a>. <\/p>\n

\"Bilde TEKNOLOGI. Sophia Adampour <\/p>\n

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi. <\/p>\n

\"Bilde TEKNOLOGI. Eirin Larsen <\/p>\n

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens N\u00e6ringsliv. <\/p>\n

\"Bilde TEKNOLOGI. Ishita Barua <\/p>\n

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og tekgr\u00fcnder.<\/p>\n

\"Bilde UTENRIKS. Ine Marie Eriksen S\u00f8reide <\/p>\n

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomit\u00e9 (H\u00f8yre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister. <\/p>\n

\"Bilde UTENRIKS. Espen Barth Eide <\/p>\n

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og milj\u00f8minister. <\/p>\n

\"Bilde \u00d8KONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski <\/p>\n

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra milj\u00f8bevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.<\/p>\n

\"Bilde UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje <\/p>\n

Utenrikspolitisk kommentator og forsker. <\/p>\n

\"Bilde POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. \u00d8ystein Sj\u00f8lie. <\/p>\n

Utdannet samfunns\u00f8konom fra Universitetet i Oslo. Har v\u00e6rt byr\u00e5krat og journalist. De siste \u00e5rene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte «Oljeboka» i 2024.<\/p>\n

\"Bilde POLITIKK. Mathias Fischer <\/p>\n

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker. <\/p>\n

\"Bilde EU OG EUROPA. Lina Strandv\u00e5g Nagell <\/p>\n

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen. <\/p>\n

\"Bilde EU OG EUROPA. George Riekeles <\/p>\n

Assisterende direkt\u00f8r ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). F\u00f8r dette var han blant annet diplomatisk r\u00e5dgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen. <\/p>\n

\"Bilde OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho <\/p>\n

Direkt\u00f8r for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, popul\u00e6rt kalt Oljefondet. <\/p>\n

\"Bilde N\u00c6RINGSLIV. Johan Andresen <\/p>\n

Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entrepren\u00f8rskap. <\/p>\n

\"Bilde SKATT. Bettina Banoun <\/p>\n

Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Ogs\u00e5 medlem av Skatteutvalget. <\/p>\n

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Oljefondets vekst har v\u00e6rt formidabel. N\u00e5 kan fire mulige sjokk viske ut flere tusen milliarder \u2013 og teste…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":168441,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,17689,15,2895,22,23,13,30,28,29,14,761,16,8750,17690,26,27,42,43,44,45],"class_list":["post-168440","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-verden","tag-breaking-news","tag-breakingnews","tag-featured-news","tag-featurednews","tag-finanskrise","tag-headlines","tag-ki","tag-latest-news","tag-latestnews","tag-news","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-nyheter","tag-oljefondet","tag-overskrifter","tag-spaltist","tag-statsobligasjoner","tag-top-stories","tag-topstories","tag-verden","tag-world","tag-world-news","tag-worldnews"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116101892947946685","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/168440","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=168440"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/168440\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/168441"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=168440"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=168440"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=168440"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}