Sm\u00e5selskapsfaktoren i Norge var sterkest i perioden 2003\u20132007. Mange aksjer var priset s\u00e6rdeles lavt inn i 2003. Man kunne blant annet kj\u00f8pe b\u00e5de Nera og Tandberg TV til under verdien av netto bankinnskudd i selskapene. Ogs\u00e5 enkelte rederiaksjer og oljeselskapet DNO var sv\u00e6rt lavt priset etter kollapsen i dot.com. Dermed ble svingen i markedet i f\u00f8rste del av 2003 et ordentlig spark bak til mange av aksjene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Tandberg-selskapene, DNO, Acta, kjemikalietankrederiene, Nera og Wilhelmsen ga sm\u00e5selskaplisten (OSESX) et solid l\u00f8ft, og fond med SMB som investeringstema fikk rosende omtale i pressen.<\/p>\n
Siden sommeren 2007 har sm\u00e5selskapsfaktoren stort sett hatt negativt fortegn p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. OSESX har siden toppen gitt bare 33 prosent avkastning, mens OBX-indeksen med de 25 st\u00f8rste og mest likvide aksjene har gitt 258 prosent. Det tilsvarer seks prosentpoeng mindreavkastning per \u00e5r for de sm\u00e5 selskapene over en periode p\u00e5 hele 18 \u00e5r. Det er stikk motsatt av hva Fama og Frenchs ber\u00f8mte modell fra 1993 antok ville skje. Hvorfor har det blitt slik?<\/p>\n
<\/p>\n
ARTIKKELFORFATTER: Forvalter Hans Thrane Nielsen i Storebrand. Foto: Iv\u00e1n Kverme<\/strong><\/p>\n Hoved\u00e5rsaken til denne mindreavkastningen<\/b> finner vi (som vanlig) i prising av store og sm\u00e5 aksjer p\u00e5 gitte m\u00e5letidspunkter, drift av gjennomsnittselskapet over tid, sektortilt mot sykliske selskaper p\u00e5 feil tidspunkt og finansieringskostnadene for mindre selskaper.<\/p>\n Norske sm\u00e5selskaper var sv\u00e6rt lavt priset inn i 1996 og i 2003. Sommeren 2007 var OSESX priset med en premie til OBX. Det forklarer noe av differansen. Siden 2007 har driftsmargin og kapitalavkastning hos de mindre norske selskapene v\u00e6rt svakere enn hos de 25 st\u00f8rste. Dermed har de minste rett og slett tjent langt mindre penger. Noe av dette forklares av nedturen i offshore fra 2014. Mange av de norske offshoreselskapene var store i OSESX i 2014. Flere av rigg- og supplyselskapene som Fred Olsen Energy, Farstad og Solstad har siden den gang falt over 90 prosent f\u00f8r de m\u00e5tte refinansiere. Ogs\u00e5 Norwegian og SAS har bidratt til \u00e5 senke OSESX p\u00e5 2010- og 2020-tallet. Til sist har banker og obligasjonsinvestorer blitt flinkere til \u00e5 prise risiko. Store selskaper har de siste femten \u00e5rene hatt billigere finansiering enn de sm\u00e5.<\/p>\n P\u00e5 2020-tallet har sm\u00e5 og store norske selskaper gitt omtrent samme avkastning til sine eiere. Kongsberg Gruppen og rederiene har l\u00f8ftet OBX, mens Norbit, B2 Impact og et antall rederier har l\u00f8ftet OSESX. Basert p\u00e5 gjennomgangen over kan det se ut til at tre effekter har tatt brodden av sm\u00e5selskapseffekten som Rolf Banz fant i USA for 1926\u20131975: Store selskaper kj\u00f8per ikke lenger sm\u00e5 selskaper p\u00e5 h\u00f8ye og utvannende kurser, et tilstrekkelig antall finansstudenter har l\u00e6rt om faktormodeller p\u00e5 skolen, og over tid viser det seg igjen at det er selskapenes drift og kapitalavkastning som bestemmer langsiktig aksjon\u00e6ravkastning.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Sm\u00e5selskapsfaktoren i Norge var sterkest i perioden 2003\u20132007. Mange aksjer var priset s\u00e6rdeles lavt inn i 2003. Man…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":16958,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[292,60,61,3111,62,30,28,29,3110],"class_list":{"0":"post-16957","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-breaking-finansavisen","9":"tag-business","10":"tag-economy","11":"tag-hans-thrane-nielsen","12":"tag-naeringsliv","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-ukestart"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16957","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=16957"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16957\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/16958"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16957"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=16957"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=16957"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}