\n Mirjam Lehn.
\n Foto:<\/strong> Privat<\/p>\n
Jeg har aldri valgt<\/strong> \u00e5 f\u00e5 vindturbiner langs kysten. Jeg har aldri stemt for at fjell, hav og landskap i Tr\u00f8ndelag skulle industrialiseres. Likevel er det nettopp det vi har f\u00e5tt.<\/p>\n Vi har blitt fortalt<\/strong> at dette er n\u00f8dvendig. At det er for fellesskapet. For det gr\u00f8nne skiftet. For framtida. Og vi har st\u00e5tt i det \u2013 selv om det har kostet. Natur er borte for alltid. Utsikt er \u00f8delagt. N\u00e5r jeg ser utover kysten, ser jeg vindturbiner! Stillhet er erstattet med st\u00f8y. Kyst og fjell som f\u00f8r var felles, er gjort om til industriomr\u00e5der for profitt.<\/p>\n Det har v\u00e6rt prisen for \u00e5 produsere str\u00f8m.<\/p>\n Det vi i det minste trodde vi skulle sitte igjen med, var rimelig str\u00f8m. Det var hele poenget.<\/p>\n I Tr\u00f8ndelag<\/strong> har vi hatt billig str\u00f8m fordi vi har regn, vind og kulde. Og fordi vi har bygd kraftverk og produsert mer enn nok energi selv. Det har v\u00e6rt en slags stilltiende avtale: Vi tar belastningen, og til gjengjeld f\u00e5r vi forutsigbare og lave str\u00f8mpriser.<\/p>\n N\u00e5 er ogs\u00e5 den avtalen i ferd med \u00e5 ryke.<\/p>\n N\u00e5r str\u00f8mmen<\/strong> i stadig st\u00f8rre grad sendes s\u00f8rover og inn i et marked der prisen styres av hvor str\u00f8mmen kan selges dyrest, f\u00e5r vi konsekvensene her hjemme. Ikke fordi vi mangler str\u00f8m, men fordi vi er koblet til et system som ikke tar hensyn til hvor str\u00f8mmen faktisk kommer fra eller hvem som betaler prisen.<\/p>\n Og den prisen er reell.<\/p>\n Det er familier<\/strong> som m\u00e5 snu p\u00e5 krona. Det er bedrifter som vurderer om det er mulig \u00e5 fortsette. Det er folk som gruer seg til neste str\u00f8mregning, i en region som produserer enorme mengder kraft.<\/p>\n Det f\u00f8les rett og slett urimelig.<\/p>\n For vi har<\/strong> allerede tatt v\u00e5r del. Vi har ikke bare bidratt, vi har ofret. Natur, lokalmilj\u00f8 og livskvalitet er ikke sm\u00e5ting. Likevel blir vi n\u00e5 bedt om \u00e5 betale enda mer, mens verdiene av str\u00f8mmen flyttes bort fra oss.<\/p>\n Dette handler ikke om \u00e5 v\u00e6re imot samarbeid eller solidaritet. Det handler om grenser. Om rettferdighet. Om \u00e5 bli h\u00f8rt.<\/p>\n Hvis Tr\u00f8ndelag<\/strong> skal v\u00e6re motor i kraftproduksjonen, kan vi ikke samtidig v\u00e6re taperne i systemet. Det g\u00e5r ikke an \u00e5 b\u00e5de kreve naturinngrep, lokal aksept og t\u00e5lmodighet, og s\u00e5 sende regninga tilbake til folk som aldri har bedt om dette.<\/p>\n For hvorfor skal vi stille opp neste gang? Hvorfor skal vi si ja til mer utbygging, n\u00e5r erfaringen er at kostnadene blir v\u00e5re, mens fordelene forsvinner ut av regionen?<\/p>\n Lokal avmakt og kamp mot vindm\u00f8ller <\/a>
Jorda kan ikke fikses ved \u00e5 \u00f8delegge naturen <\/a>
Tr\u00f8ndelag blir brukt som en spillbrikke <\/a> <\/p>\n