{"id":170000,"date":"2026-02-22T09:58:34","date_gmt":"2026-02-22T09:58:34","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/170000\/"},"modified":"2026-02-22T09:58:34","modified_gmt":"2026-02-22T09:58:34","slug":"familien-deler-hennes-siste-budskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/170000\/","title":{"rendered":"Familien deler hennes siste budskap"},"content":{"rendered":"

Det startet med nakkesmerter.<\/p>\n

En litt rar f\u00f8lelse i armen, kanskje, svak hodepine.\u00a0<\/p>\n

Ikke uvanlig for elleve \u00e5r gamle jenter, tenkte foreldrene \u2013 Emine hadde jo vondt i hodet noen ganger, \u00abvondt i magen\u00bb. Sikkert ikke noe alvorlig. Men s\u00e5 kom MR-resultatene tilbake.<\/p>\n

Hun hadde ligget p\u00e5 benken, inne p\u00e5 legevakta i Namsos, f\u00e5tt beskjed om \u00e5 l\u00f8fte begge armene.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n INN TIL STR\u00c5LING: Emine var i Trondheim for en ny runde med str\u00e5ling da hun m\u00f8tte Dagbladet i 2023. Foto: Nina Hansen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Klarte det ikke.\u00a0<\/p>\n

Samme natt, rett over til St. Olavs Hospital, nye MR-bilder. Det var da de fant svulsten: Fem centimeter stor og ondartet, inni ryggmargen. Uhelbredelig.\u00a0<\/p>\n

Dagbladet m\u00f8tte Emine<\/a> noen m\u00e5neder seinere, i november 2023. Hun var i Trondheim for en ny runde med str\u00e5ling p\u00e5 sykehuset, hadde et svakt h\u00e5p om en ny medisin:<\/p>\n

ONC201, et m\u00e5lrettet legemiddel mot akkurat denne krefttypen. Hos noen pasienter, stopper svulsten helt \u00e5 vokse. Det kan gi noen \u00e5r ekstra.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Foto: Nina Hansen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– Jeg tok det relativt rolig da vi f\u00f8rst fikk h\u00f8re om svulsten, tok det med fatning, fortalte faren til Emine, Kim-Gunnar Skomsvold, overfor Dagbladet den gang.\u00a0<\/p>\n

– Jeg tenkte at dette m\u00e5 g\u00e5 bra. Men Emine ble veldig redd. Det var noe av det f\u00f8rste du spurte om, sa han til dattera som satt ved siden av ham i sofaen.<\/p>\n

\u00abKommer jeg til \u00e5 d\u00f8?\u00bb<\/p>\n

– Husker du det?<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FAMILIEN: Lilles\u00f8stera Adel\u00e9n (t.v.), sammen med Emine og pappa Kim-Gunnar. Foto: Nina Hansen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– Ja. Da sa du at du ikke kunne svare p\u00e5 det, at du ikke er profesjonell. Vi m\u00e5tte sp\u00f8rre legene.<\/p>\n

Emine satt med kn\u00e6rne trukket opp under seg.\u00a0<\/p>\n

Den gang var hun nylig fylt tolv \u00e5r, ei jente som f\u00f8k rundt og fniste med s\u00f8stera si Adel\u00e9n. Det eneste som r\u00f8pte svulsten, var det flere centimeter lange arret, fra nakkegropen og ned mot skuldrene.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Foto: Nina Hansen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Hun virket ikke syk den gang, gjorde ikke det p\u00e5 lenge.\u00a0<\/p>\n

I juli 2024 startet Emine p\u00e5 den nye medisinen.<\/p>\n

Men det var for sent.\u00a0<\/p>\n

Kim-Gunnar trekker pusten. Vi snakker med ham over telefonen, det er over to \u00e5r siden vi m\u00f8tte ham og datteren i Trondheim.\u00a0<\/p>\n

– Vi hadde h\u00e5pet\u00a0p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 medisinen s\u00e5 fort som mulig. S\u00e5 tok det s\u00e5 lang tid f\u00f8r hun fikk startet.\u00a0<\/p>\n

Datteren virket frisk og rask, sier han, helt fram til desember 2024.\u00a0<\/p>\n

Diffust midtlinjegliom:<\/p>\n

Diffust midtlinjegliom utvikler seg vanligvis i midtre del av hjernen, der hvor hjernehalvdelene g\u00e5r sammen. Emine sin svulst l\u00e5 \u00f8verst i nakken, inne i ryggmargen.<\/p>\n

Den ligger i hovedsentralen for alle nervebunter, de som g\u00e5r fra hjernen til kroppen. Her er det ikke noe annet enn nervefibre. Derfor er det vanskelig \u00e5 operere den ut. Den vokser raskt og kan vokse inn i andre deler av hjernen.<\/p>\n

Kreftformen rammer tre til fem norske barn i \u00e5ret. Vi vet ikke hvorfor noen rammes, og det hjelper heller ikke \u00e5 oppdage kreftformen tidlig.<\/p>\n

Kilde: Eva Widing, tidligere barnekreftlege ved Oslo Universitetssykehus.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

S\u00e5 kom endringene:\u00a0<\/p>\n

Hun beveget seg mindre, holdt senga mer og mer.\u00a0<\/p>\n

– Den siste m\u00e5neden, l\u00e5 hun nesten bare i senga. Snakket mindre. Hun beholdt glimtet i \u00f8yet og den kjappe replikken, men de to siste dagene, l\u00e5 hun egentlig bare og sov … Da skj\u00f8nte vi at tiden var inne.\u00a0<\/p>\n

Det er ett \u00e5r siden han mistet dattera. Det har v\u00e6rt m\u00e5nedsvis med str\u00e5ling, inn og ut av St. Olavs, flyturene til Frankrike for \u00e5 hente den nye medisinen. Sm\u00e5 glimt av h\u00e5p. Og s\u00e5, den siste m\u00e5neden da hun gradvis ble svakere.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Foto: Privat\n <\/p>\n

Hvordan kommer man seg etter noe s\u00e5nt?\u00a0<\/p>\n

– Like etter at hun d\u00f8de, kjentes det veldig rart, sier faren. En blanding av f\u00f8lelser som det er vanskelig \u00e5 sette ord p\u00e5: Sorg, forvirring, nesten lettelse?<\/p>\n

– Hun hadde det i alle fall ikke vondt mer. Men s\u00e5 kom smellen.\u00a0<\/p>\n

Det ble blytungt, sier han. Det enkle trekorset ved graven hennes f\u00f8r gravsteinen ble satt opp utp\u00e5 sommeren, t\u00e6la i bakken som ikke ga slipp. Alle bes\u00f8kene over dit i vinterkulda.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BEGRAVELSEN: Emine ble gravlagt i Namsos kirke i februar 2025. Foto: Privat\n <\/p>\n

S\u00e5 kommer hverdagen igjen, sakte, men sikkert.\u00a0<\/p>\n

– Vi s\u00f8rger for \u00e5 snakke mye om henne med s\u00f8sknene hennes, dele minner, sier faren.\u00a0<\/p>\n

– Hun fikk jo oppleve veldig mye fint ogs\u00e5 det siste \u00e5ret:<\/p>\n

Det var ferieturer til Spania, f\u00f8rst med kjernefamilien og s\u00e5 med hele slekta. Hun og lilles\u00f8stera\u00a0Adel\u00e9n farget h\u00e5ret, Emine fikk brunt h\u00e5r med striper, s\u00f8stera blondt. De var som tuppen og lillemor. Kranglet\u00a0i ett \u00f8yeblikk, var bestevenner i det neste. L\u00e5nte kl\u00e6r av hverandre, sminke, parfyme,<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n S\u00d8STRE: Det var bare et og halvt \u00e5r mellom Adel\u00e9n og Emine. Foto: Nina Hansen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– Emine var …<\/p>\n

Faren ler litt.<\/p>\n

– Hva skal jeg si? En hum\u00f8rspreder. Og s\u00e5 var hun en liten r\u00e5dgiver, kom med tips til s\u00f8sken og foreldrene. Hun var god \u00e5 snakke med, og ikke redd for \u00e5 si ifra.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Foto: Privat\n <\/p>\n

Hvis det var noe hun mente, sa hun det.\u00a0<\/p>\n

– Og hun hadde alltid en kjapp kommentar p\u00e5 lur. Fenomenal s\u00e5nn sett, skikkelig kjapp i replikken.\u00a0<\/p>\n

– Da Emine fikk diagnosen, reflekterte hun veldig raskt over hva hun kom til \u00e5 g\u00e5 glipp av her i livet, forteller han.\u00a0<\/p>\n

At hun ikke skulle f\u00e5 startet p\u00e5 videreg\u00e5ende, ikke f\u00e5 sin f\u00f8rste kj\u00e6reste.<\/p>\n

At hun ikke kom til \u00e5 f\u00e5 bli voksen.\u00a0<\/p>\n

– Men s\u00e5 valgte hun \u00e5 fokusere p\u00e5 opplevelser. \u00c5\u00a0ha gode dager heller enn \u00e5 dvele ved det hun ikke kom til \u00e5 f\u00e5 oppleve. Det var dette hun var mest opptatt av, sier faren:<\/p>\n

\u00c5 f\u00e5 mest mulig ut av hver eneste dag.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Foto: Privat\n <\/p>\n

Emine Otterbekk Skomsvold ble gravlagt 14. februar, 2025.\u00a0<\/p>\n

Hva tar de med seg videre?<\/p>\n

– Vi var heldige med at hun var s\u00e5 frisk s\u00e5pass lenge. Egentlig helt til slutten. Men da sn\u00f8ballen f\u00f8rst begynte \u00e5 rulle, gikk det veldig fort. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 fram, understreker Kim-Gunnar.<\/p>\n

– Man vet ikke hvor lang tid man har sammen. S\u00e5 man m\u00e5 utnytte det. Det er ikke noen vits i \u00e5 utsette det man vil gj\u00f8re.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n GRAVEN: Emine er gravlagt i Namsos. Foto: Privat\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det startet med nakkesmerter. En litt rar f\u00f8lelse i armen, kanskje, svak hodepine.\u00a0 Ikke uvanlig for elleve \u00e5r…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":170001,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[17791,20,21,24,25,15,12583,1401,22,23,13,30,28,29,14,16,16611,218,10813,4408,26,27],"class_list":{"0":"post-170000","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-barnekreft","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-hjernekreft","15":"tag-kreft","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-pa-innsiden","25":"tag-pluss","26":"tag-skjebne","27":"tag-tema","28":"tag-top-stories","29":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116113696933278910","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/170000","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=170000"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/170000\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/170001"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=170000"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=170000"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=170000"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}