{"id":170015,"date":"2026-02-22T10:18:07","date_gmt":"2026-02-22T10:18:07","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/170015\/"},"modified":"2026-02-22T10:18:07","modified_gmt":"2026-02-22T10:18:07","slug":"planet-solsystemet-planetene-star-i-parade-disse-kan-du-kanskje-se","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/170015\/","title":{"rendered":"Planet, Solsystemet | Planetene st\u00e5r i parade \u2013 disse kan du (kanskje) se"},"content":{"rendered":"\n

I slutten av februar st\u00e5r mange av planetene i solsystemet i en s\u00e5kalt planetparade. Det vil si at de st\u00e5r s\u00e5 tett p\u00e5 linje p\u00e5 himmelen at man kan se dem samtidig. Men ikke alle planetene er synlige for det blotte \u00f8ye.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r planetene samler seg med en lavere vinkel, innenfor 90 grader mellom de fleste av dem, s\u00e5 kaller vi det en slags planetparade. Men da er problemet at sola ogs\u00e5 er med. Det skaper for mye lys, spesielt rundt soloppgang og solnedgang, sier Tor Einar Aslesen i Norsk Astronomisk Selskap til NTB.<\/p>\n

Ligger p\u00e5 rekke og rad<\/p>\n

Aslesen forteller at det som er spesielt n\u00e5, er at Venus, Merkur og Saturn ligger p\u00e5 rekke og rad ved solnedgang. Det betyr at fra uka som kommer, kan du se dem p\u00e5 himmelen. Jupiter er ogs\u00e5 synlig p\u00e5 nattetid.<\/p>\n

\u2013 Merkur er en planet som ikke ses s\u00e5 ofte, fordi den bruker veldig rask tid p\u00e5 \u00e5 komme rundt sola \u2013 88 d\u00f8gn rundt sola, som er raskt i denne sammenhengen, forteller han.<\/p>\n

Aslesen forteller at hvis vi er heldige med v\u00e6ret og skyene i horisonten, vil vi kunne se Venus og Merkur \u2013 i alle fall i Oslo-omr\u00e5det. Han anbefaler \u00e5 ta fram et kamera, og s\u00e5 ta noen bilder i retning av solnedgangen. Hvis man ikke bruker for lang eksponeringstid, kan det da v\u00e6re lettere \u00e5 se Merkur enn med bare \u00f8ynene. Merkur er synligere tidligere p\u00e5 himmelen, for da st\u00e5r den litt h\u00f8yere p\u00e5 himmelen.<\/p>\n

Venus er synlig for det blotte \u00f8ye. Aslesen forteller at n\u00e5r den er synlig, s\u00e5 er den det nest lyseste objektet p\u00e5 himmelen etter sola. Men tidlig i uka ligger Venus litt lavt p\u00e5 himmelen. Rundt helgen f\u00e5r man sett den bedre.<\/p>\n

St\u00e5r tettest til helgen<\/p>\n

Den 28. februar st\u00e5r planetene tettest. Da st\u00e5r Saturn, Merkur og Venus litt over horisonten rundt kvart p\u00e5 seks om kvelden.<\/p>\n

\u2013 Mars, som da ogs\u00e5 ofte er synlig, vil ikke v\u00e6re noe s\u00e6rlig synlig n\u00e5. For ved soloppgang kommer den opp samtidig med sola. Og da sier det seg selv at det ikke er mye \u00e5 se, sier Aslesen.<\/p>\n

Neptun og Uranus er ikke mulige \u00e5 se med bare \u00f8ynene. Aslesen forteller at det sies at noen skarpsynte kan se Uranus, men at der g\u00e5r grensen.<\/p>\n

\u2013 Neptun er like i n\u00e6rheten av Saturn i tiden. Men den vil jo akkurat som Saturn forsvinne i natten eller i morgenlyset, s\u00e5 den er ikke synlig, sier han.<\/p>\n

Aslesen sier at Jupiter vil v\u00e6re synlig hele natten n\u00e5.<\/p>\n

\u2013 Det er omtrent den sterkeste stjerna vi ser p\u00e5 himmelen. S\u00e5 den er synlig hele natten. Og den g\u00e5r ned i nordvest litt tidlig p\u00e5 morgenen. Hvis man har en kikkert med litt forst\u00f8rrelse, s\u00e5 kan man jo se disse m\u00e5nene som er rundt den. Det er de fire st\u00f8rste, de som ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Les ogs\u00e5<\/p>\n

N\u00e5 m\u00e5 isbaderne passe seg: \u2013 Slipper kloakk rett ut i fjorden\n <\/p>\n

<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I slutten av februar st\u00e5r mange av planetene i solsystemet i en s\u00e5kalt planetparade. Det vil si at…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":170016,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","_share_on_mastodon":"0"},"categories":[57],"tags":[36,30,28,29,17794,65,63,64,17795,1510,66,70,553,69,67,68],"class_list":["post-170015","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-vitenskap-og-teknologi","tag-art","tag-no","tag-norge","tag-norway","tag-planet","tag-science","tag-science-and-technology","tag-scienceandtechnology","tag-solsystemet","tag-story","tag-technology","tag-teknologi","tag-vaer","tag-vitenskap","tag-vitenskap-og-teknologi","tag-vitenskapteknologi"],"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/116113775165737520","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/170015","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=170015"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/170015\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/170016"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=170015"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=170015"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=170015"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}