![\"Forsker](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/claudia-pavez_-orrego-sintef-no_.jpg\")
Forsker Claudia Pavez-Orrego i Sintef. Foto: \u00a0Sintef <\/p>\nSeksjonen Fra forskning best\u00e5r av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i S\u00f8r\u00f8st-Norge og NMBU.<\/p>\n
I stedet for \u00e5 la disse sm\u00e5 rystelsene forsvinne, unders\u00f8ker forskere hvordan de kan omdannes til elektrisitet. Det skjer gjennom teknologier som reagerer p\u00e5 bevegelse, b\u00f8yning eller trykk, og som klarer \u00e5 generere sm\u00e5, men stabile mengder str\u00f8m.<\/p>\n
\u2013 Det som gj\u00f8r teknologien s\u00e5 spennende, er at vi kan hente energi fra bevegelser som allerede finnes rundt oss. Vibrasjonene er der uansett, og vi kan gj\u00f8re dem nyttige, sier Sintef forsker og prosjektleder for EVIBES, Claudia Pavez-Orrego.<\/p>\n
Prosjektet unders\u00f8ker hvor ulike vibrasjonskilder finnes, hvordan de varierer, og hvilke teknologier som best kan omdanne dem til energiproduksjon. M\u00e5let er \u00e5 utvikle l\u00f8sninger som kan brukes der man bare trenger sm\u00e5 mengder str\u00f8m, som for eksempel til \u00e5 drive sensorer.<\/p>\n
Hvordan fungerer dette i praksis?<\/p>\n
Det grunnleggende prinsippet bak vibrasjonsdrevet energi er enkelt: bevegelse kan omdannes til elektrisitet. Dette skjer hovedsakelig p\u00e5 to m\u00e5ter. Den ene er gjennom piezoelektriske materialer, som lager spenning n\u00e5r de b\u00f8yes, strekkes eller komprimeres.<\/p>\n
Piezoelektrisitet<\/p>\n
N\u00e5r krystaller blir utsatt for press, oppst\u00e5r det en elektrisk polarisering, dvs. en oppsamling av elektrisk ladning i den ene enden av krystallet. Den resulterende elektriske spenningen varierer proporsjonalt med trykkintensiteten.<\/p>\n
Den samme egenskapen er observert n\u00e5r man utsetter krystallet for strekk, men med en resulterende motsatt spenning.<\/p>\n
Kilde: Wikipedia<\/p>\n
Vis mer<\/p>\n
Den andre er elektromagnetisk induksjon, som du sikkert er kjent med fra kj\u00f8kkenet. Induksjon er elektrisk str\u00f8m som oppst\u00e5r n\u00e5r en magnet beveger seg forbi en str\u00f8mleder. Alle typer str\u00f8mledere kan brukes, men kobbertr\u00e5d er vanligst, fordi materialet leder str\u00f8m sv\u00e6rt godt.<\/p>\n
Begge metodene kan gj\u00f8re om kontinuerlige vibrasjoner til sm\u00e5 energimengder. Ikke mye, men nok til sensorer, m\u00e5lesystemer og utstyr som m\u00e5 fungere d\u00f8gnet rundt, uten tilgang til str\u00f8mnett eller hyppig batteribytte.<\/p>\n
Mer avhengige av sensorer<\/p>\n
En av de st\u00f8rste fordelene med vibrasjonsdrevet energi er at kilden aldri forsvinner. I bymilj\u00f8er skapes det konstant sm\u00e5 rystelser fra trafikk, byggearbeid og kollektivtransport.<\/p>\n
I naturen finnes det en kontinuerlig bakgrunnsst\u00f8y av geologiske bevegelser som vi ikke merker, men som teknologien kan utnytte. Fordi vibrasjoner er b\u00e5de utbredte og stabile, blir de en sv\u00e6rt tilgjengelig og v\u00e6ruavhengig energikilde.<\/p>\n
Forsker Claudia Pavez-Orrego i Sintef. Foto: \u00a0Sintef <\/p>\n
Ofte kan selv sm\u00e5 mengder energi v\u00e6re sv\u00e6rt verdifulle. Vibrasjonsh\u00f8stere kan drive sensorer som overv\u00e5ker broer, vannsystemer, milj\u00f8, naturfare, jordskjelvaktivitet eller vannkvalitet, selv i omr\u00e5der der str\u00f8mnett og batteriforsyning er urealistisk.<\/p>\n
Fra teori til virkelighet<\/p>\n
Arbeidet startet med \u00e5 kartlegge ulike typer vibrasjonskilder, fra naturlige vibrasjoner som jordskjelv til menneskeskapte vibrasjoner fra for eksempel gruvedrift eller trafikk.<\/p>\n
Deretter utviklet forskerne digitale modeller av vibrasjonsh\u00f8stere basert p\u00e5 piezoelektrisitet eller elektromagnetisk induksjon. S\u00e5 finjusterte teamet dem ved hjelp av omfattende datasimuleringer.<\/p>\n
Til slutt ble det laget og testet prototyper i en vibrasjonsrigg i laboratoriet. Her kunne forskerne etterligne vibrasjoner slik de faktisk opptrer i virkeligheten.<\/p>\n
\u2013 \u00c5 forst\u00e5 hvordan denne teknologien fungerer i laboratoriet er \u00e9n ting. \u00c5 f\u00e5 den til \u00e5 fungere ute i felt er noe helt annet. Vibrasjoner varierer enormt mellom bykjerner, fjellomr\u00e5der, industriomr\u00e5der og seismisk aktive soner. Derfor m\u00e5tte vi teste teknologien i ulike milj\u00f8er, sier Sintef-forsker Nikolai Helth Gauk\u00e5s.<\/p>\n
![\"Denne](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/dscf1369.jpg\")
Denne dingsen fanger vibrasjoner \u2013 og gj\u00f8r dem om til energi. Teknologien kan brukes der det ikke finnes str\u00f8m, for eksempel i regioner som mangler stabil tilgang til elektrisitet. Foto: \u00a0Emma S\u00e6ther Liten energimengde \u2013 stor betydning<\/p>\n
Vibrasjonsh\u00f8sting er ikke ment \u00e5 erstatte sol-, vind- eller vannkraft. Disse etablerte teknologiene er langt mer effektive der de kan brukes. Men som et supplement kan vibrasjonsh\u00f8stere spille en viktig rolle i den gr\u00f8nne omstillingen.<\/p>\n
If\u00f8lge forskerne er teknologien s\u00e6rlig nyttig p\u00e5 steder der sol, vind og vannkraft ikke er tilgjengelig, for eksempel dypt inne i gruver, under bakken i CO2-lagringsanlegg, p\u00e5 havbunnen eller inne i lukkede konstruksjoner.<\/p>\n
Tar teknologien ut i verden<\/p>\n
I prosjektet samarbeider forskerne i Sintef med kolleger ved Uppsala universitet i Sverige og Universidad de Chile.<\/p>\n
S\u00e5 langt har forskerne utviklet to ulike prototyper. Forskergruppen i Chile har laget en energih\u00f8ster som bygger p\u00e5 elektromagnetisk induksjon, mens Sintef har utviklet en variant som bruker piezoelektriske materialer. N\u00e5 n\u00e6rmer prosjektet seg slutten, og resultatene fra mange timer med datasimuleringer og laboratorietester skal pr\u00f8ves ut i felt.<\/p>\n
\u2013 Det blir spennende \u00e5 se om resultatene vi har f\u00e5tt med vibrasjonsriggen lar seg gjenskape i den virkelige verden. Vi har allerede god overensstemmelse mellom datasimuleringene og vibrasjonstestene vi har gjort p\u00e5 laboratoriet i Oslo, s\u00e5 n\u00e5 mangler vi bare \u00e5 vise at teknologien fungerer i felt.<\/p>\n
![\"Geotermisk](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/istock-2192345122-e1770814782152.jpg\")
Geotermisk energi skaper naturlige vibrasjoner. Energien kan fanges og brukes i sensorer som befinner seg i dypet \u2013 og som ikke har tilgang til str\u00f8m. Dette er anlegget Bjarnarflag Geothermal Power Plant p\u00e5 Island. Foto: \u00a0Serge Yatunin\/ Istock <\/p>\n
Det sier Sintef forsker Didrik Sm\u00e5br\u00e5ten, som har hovedansvar for datasimuleringsarbeidet ved Sintef i prosjektet<\/p>\n
I siste fase skal teknologien m\u00f8te sv\u00e6rt ulike omgivelser, blant annet i lokalsamfunnet Cuya nord i Chile. Dette gir forskerne mulighet til \u00e5 se hvordan energih\u00f8sterne oppf\u00f8rer seg under faktiske forhold og med helt forskjellige vibrasjonskilder.<\/p>\n
F\u00f8rst p\u00e5 prioriteringslista er \u00e5 drive en mikrosensor, f.eks. en enkel trykk- eller gass-sensor. Hvis dette lar seg gj\u00f8re kan man inkludere mer energi-krevende elektronikk, som telemetri, alts\u00e5 data-sendere.<\/p>\n
\u2013 Fordi prosjektet EVIBES er finansiert gjennom Global Research Council sitt program for FNs b\u00e6rekraftm\u00e5l, har prosjektet ogs\u00e5 et tydelig samfunnsoppdrag. En viktig del av arbeidet er \u00e5 utvikle teknologi som kan komme lavinntektssamfunn til gode. Derfor har en av grunnprinsippene i prosjektet v\u00e6rt \u00e5 gj\u00f8re teknologien s\u00e5 kostnadseffektiv som mulig.<\/p>\n
\u2013 Dr\u00f8mmen er \u00e5 utvikle noe som kan gj\u00f8re hverdagen til beboere i lavinntekts-samfunn bedre, avslutter Pavez Orrego.<\/p>\n
Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Gemini.no<\/a>.<\/p>\n
![\"Tid](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/1771804763_893_original.jpg\")
<\/p>\n